OVERLEGEN 4-2018 45 Hvordan gikk dere frem? Initialt testet vi ut ulike ideer for endring i en liten gruppe leger og sykepleiere i småskalatesting. Vi ønsket å lage et verktøy som kunne hjelpe oss klinisk til å skille barn med symptomer på sepsis fra nyfødte barn som ikke har sepsis. Systemet måtte også være så trygt at alle opplevde endringen som trygg og gjennomførbar. Vi startet derfor med systematiske kliniske observasjoner av den nyfødte, der røde flagg i observasjonsskjemaet markerte unormale verdier/funn. Vi brukte det samme observasjonsskjemaet som vi allerede hadde, og la til flere verdier slik at endringen ikke skulle blir for stor. Vi innførte begrepet «timesobservasjoner» på alle barn innlagt med mistanke om sepsis og lagde en rutine for hvordan og når vi skulle gjennomføre timesobservasjonene. Jeg var så heldig å få ta Fellowship i Skottland i 2016, og lærte der en systematisk metode for design og implementering av kvalitetsforbedringsprosjekter. Vi brukte Forbedringsmodellen som metode i prosjektet vårt. Var det vanskeligheter underveis? Det var svært viktig for oss at endringen vi innførte skulle være trygg og sikker. De første månedene registrerte vi timer fra barnet ble innlagt til antibiotika ble startet- det var ingen forsinkelse på oppstart av behandling. Snarere så vi en tendens til at barn som senere viste seg å ha sepsis enten ved positiv blodkultur eller at det tilfredsstilte kriteriene for definisjon av klinisk sepsis, raskere fikk behandling enn før. Denne tendensen var imidlertid ikke statistisk signifikant. Rask igangsatt antibiotikabehandling er svært viktig for prognosen ved neonatal sepsis, dette gjelder for både mortalitet og morbiditet. Vårt forbedringsprosjekt har vist at vi har klart å redusere unødvendig antibiotika samtidig med at sikkerheten til det nyfødte barnet opprettholdes. Hvordan har det så gått etter hvert? Etter noen runder med testinger, startet vi opp med prosjektet i mars 2016, og innen august 2016 hadde vi nådd målet vårt om å redusere unødvendig antibiotika. Prosjektet har vist seg bærekraftig gjennom 2016, 2017 og 2018, og det er godt implementert i daglige rutiner og drift. Initialt var resultatene avhengige av at teamet var tilstede i avdelingen, slik er det ikke lengre. NHS beskriver bærekraftighet som når de nye rutinene og endringene har blitt den nye normen. Dette er tilfellet hos oss. Vi har etter at vi innførte de nye rutinene, redusert unødvendig antibiotika med 70 %. Dette resultatet er vi stolte av. Det har vært en generell nedgang i bruk av antibiotika på Nyfødtintensiv avdelinger i hele Norge. Denne nedgangen tror vi imidlertid er en del lavere enn det vi har fått til på Stavanger Universistetsjukehus. Andre effekter av prosjektet? Vi jobbet også samtidig systematisk med pasientsikkerhetskultur i avdelingen. Vi har hatt brukergruppe av foreldre som har hatt eller har innlagt barn i avdelingen. Disse har gitt oss nyttige innspill. Vi har jobbet med kultur, tverrfaglighet og å bygge opp et godt arbeidsmiljø og god sikkerhetskultur. Legene og sykepleierne i avdelingen har alle gitt tilbakemelding om at de føler at prosjektet har vært trygt og positivt. Det samme har vært tilfellet der vi har spurt brukerne som her er foreldrene. • Foto: Stig M. Weston
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy