Overlegen nr. 4 - 2018

OVERLEGEN 4-2018 61 er et overordnet politisk mål å legge til rette for at eldre arbeidstaker står lenger i arbeid. Bakgrunnen for dette målet er at eldre arbeidstakere ikke er en byrde, men en ressurs. Rettigheter etter loven Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge Arbeidsmiljøloven kapittel 4 inneholder en rekke regler som stiller krav til arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser. Ingen av bestemmelsene stiller spesifikke krav for arbeidstakere som har oppnådd en viss alder, men det framgår av lovens § 4-2 at det ved «utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og tilrettelegges» blant annet «skal» tas hensyn til den enkelte arbeidstakers alder. Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver har en plikt til å ta individuelle hensyn ved organiseringen og tilretteleggingen av arbeidet. Henvisningen til arbeidstakers alder vil typisk gjelde eldre arbeidstakere, men bestemmelsen er utformet slik at den like gjerne kan gjelde yngre arbeidstakere. Rett til redusert arbeidstid Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (4) har arbeidstakere fra fylte 62 år «rett til å få redusert sin arbeidstid». Bestemmelsen gir ingen rett til økonomisk kompensasjon, kun til redusert arbeidstid. Arbeids- takeren har heller ingen automatisk rett. Forutsetningen er at reduksjonen «kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten». Bestemmelsen innebærer altså en avveining mellom arbeidstakers og arbeidsgivers hensyn. Terskelen for å nekte arbeidstidsreduksjon er riktig nok satt høyt – ulempen for arbeidsgiver må være vesentlig. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at arbeidstiden permanent reduseres. Stillingsprosenten består, det er kun arbeidstiden innenfor den gjeldende stillingen som blir redusert for en begrenset periode. For legenes del er denne bestemmelsen særlig aktuell i forbindelse med vaktfritak. Men som det vil framgå av gjennomgangen nedenfor, vil tariffavtalens bestemmelser om vaktfritak gi utvidede rettigheter sammenlignet med det som følger av arbeidsmiljøloven. Rett til ekstra ferie Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret skal gis en ekstra ferie på seks virkedager. Dette følger av ferieloven § 5 (2). I ferielovens forstand er også lørdag en virkedag. Det betyr at seks virkedager tilsvarer en arbeidsuke. Den ekstra ferieuken kan tas samlet eller som enkeltdager, men dersom ekstraferien deles kan retten ikke brukes til å få flere dager fri enn det antall arbeidstakeren normalt har i løpet av en uke. I motsetning til den øvrige ferien kan arbeidstakeren selv bestemme om de vil ta ut den ekstra ferieuken som enkeltdager. For den øvrige ferien forutsetter uttak av enkeltdager avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er også arbeidstakeren som selv bestemmer når den ekstra ferieuken skal avvikles, se ferieloven § 6 (1). Den eneste begrensningen består i at arbeidstaker må varsle arbeidsgiver om uttak av ekstraferien innen en frist på 2 uker, se ferieloven § 6 (2). Arbeidsgiver har stor grad av styringsrett over når den ordinære ferieperioden skal avvikles, men det gjelder altså ikke for den ekstra ferieuken. Den tariffavtalefestede femte ferieuken «spiser ikke opp» ekstrauken for dem over 60 år. Dette fremgår uttrykkelig av tariffavtalene i sykehusene. Arbeidstakere som er over 60 år og som omfattes av tariffavtale om den femte ferieuken har derfor krav på seks uker årlig ferie. Det kan også være nyttig å vite at ferieloven ikke fullt ut kompenserer for bortfall av lønn for hele den ekstra ferieuken. Dette følger av ferieloven § 10 (3) hvor det fremgår at feriepenger for ekstraferien forhøyes med 2,3 prosentpoeng, men det ytes ikke forhøyet feriepengesats for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Legeforeningen har i en rekke forhandlinger krevd at feriepenger også skal ytes for den del av feriegrunnlaget som overstiger seks ganger grunnbeløpet, uten å lykkes. Rettigheter etter tariffavtaler De fleste norske sykehusleger er ansatt i offentlige helseforetak. I helseforetak- ene er Legeforeningen bundet til overenskomsten som er inngått med arbeidsgiverforeningen Spekter. For leger som er ansatt i private ideelle sykehus er arbeidsgiverforeningen Virke den overordnede tariffmotpart. I begge tariff-områdene er systemet slik at noen rettigheter er forankret sentralt, det vi si at de gjelder alle sykehusleger, mens andre rettigheter kan

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy