Overlegen nr. 4 - 2019

OVERLEGEN 4-2019 25 Figur 1: figuren viser HIS sine fire kjerneområder (t.v.) og sentrets sin samfunnsrolle som knutepunkt. Figur2: Figuren illustrerer den funksjonelle organiseringen ved HIS. FoUI danner grunnlaget for aktiviteten innenfor satsningsområdene og hvor den er drevet av behov og hvor kunnskap og brukermedvirkning står sentralt. For å gi et klarere bildet av aktivitetene presenteres to pågående prosjekter som senteret er involvert i. Prosjektet Hjemmesykehus er et samarbeidspro- sjekt mellom Helse Møre og Romsdal HF, Sintef, USHT, Sykehusapotekene Midnorge HF og Helseinnovasjons­ senteret med kommuner og Regionalt Responssenter. Tidsrammen for pro- sjektet er fire år (2018-2022) og pro- sjektet er finansiert av Helse-Midt. Prosjektet Min T2D: helhetlig helse­ tjeneste er et treårig samarbeidspro- sjekt (2019-2021) mellom Diabetesfor- bundet, NTNU med CERG, Helse Møre og Romsdal HF, USHT, Tieto og Helse- innovasjonssenteret med kommuner og Regionalt Responssenter. Prosjektet er finansiert av Ekstrastiftelsen. Hjemmesykehus: Formålet med prosjektet «Intravenøs antibiotikabehandling i hjemmesyke- hus» er å utvikle, teste, evaluere og implementere et nytt pasientforløp, som ved bruk av samhandling og teknologi skal bidra til å gi pasienter økt innflytelse og mestring ved å være aktive deltakere i egen behandling. Nye løsninger muliggjør behandling og oppfølging av pasienter som har behov for langvarig intravenøs antibiotika­ behandling i eget hjem (fig 3). Modellen testes for utvalgte diagnosegrupper som inkluderer både medisinske og kirurgiske diagnoser (borreliose, infek- sjoner i nedre luftveier, endokarditt, betennelsessykdommer i sentralnerve- systemet, empyem, spondylodiskitt, osteomyelitt, protese/ osteosyntese­ infeksjoner, pyogen/ septisk artritt). Pasientene må i tillegg oppfylle andre inklusjonskriterier som blant annet: være over 18 år, samtykkekompetent, infeksjoner må ikke kunne behandles med antibiotika peroralt i monoterapi og aktuell intravenøs antibiotika må egne seg for administrering i valgte infusjonspumper. Pasientforløpet inkluderer bruk av teknologi for trygg- het, mestring og avstandsoppfølging. Nytt i samhandlingen er at pasienter følges opp hjemme av Regionalt Responssenter og sykepleiere i kommunalt ambulant responsteam, i henhold til individuell behandlings- plan hvor sykehuslege til enhver tid er medisinsk ansvarlig for pasienten. Organisering av det nye pasientfor­ løpet er komplekst, på tvers av instanser og ulike fagområder. Dette innebærer et stort behov for kunnskap om både pasienters, pårørendes og ansattes behov, felles problemforståelse, enga- sjement og felles entusiasme. Tjeneste- designmetodikk ble valgt som frem- gangsmåte for å imøtegå disse behovene ved utvikling av tjenesteforløpet. Som tidligere nevnt er tjenestedesign, eller design thinking, en metodisk tilnærming for å utvikle innovative løsninger med utgangspunkt i reelle brukerbehov, hvor samskapende prosesser bidrar til løsninger som kan integreres i tjenest­ ene og samtidig gir brukerne bedre mulighet til å mestre eget liv og helse. I hjemmesykehus prosjektet har det lyktes å sette sammen en prosjekt- organisering som fasiliteter for reell samskaping mellom aktørene. Ansatte fra de fem likeverdige partene i pro- sjektet utgjør arbeidsgruppen som møtes ukentlig for å sikre felles forstå- else og fremdrift av utviklingsarbeidet. Alle deltakere er likeverdige partnere og har komplementære ferdigheter og erfaringer for å kunne utvikle bruker- vennlige, bærekraftige og gjennomfør- bare tjenester. Sykepleiere fra sykehus og kommune, leger, smittevernansvar- lig, IT- ansvarlige, EPJ-ansvarlige, teknikere, klinisk farmasøyt, tjeneste- designere, innovasjonsrådgivere og forskere er representert for å sikre ivaretakelse av forskjellig kompetanse, ulike perspektiver og erfaringer. Utvik- ling av den nye løsningen er utformet i tett samarbeid med tjenesteyterne fra alle berørte instanser, og dette har trolig vært en avgjørende faktor for å esigne en kvalit tiv god løsning som ikke ville vært oppnåelig uten deltakelse Figur 2: Figuren illustrerer den funksjonelle organiseringen ved HIS. FoUI danner grunnla- get for aktiviteten innenfor satsningsområdene og hvor den er drevet av behov og hvor kunnskap og brukermedvirkning står sentralt. SYKEHUSBYGG - FREMTIDEN