Overlegen nr. 4 - 2019

OVERLEGEN 4-2019 27 av alle parter. Samskapingsprosessen har realisert en bred følelse av eierskap og felles forståelse av brukerbehovene, og ikke minst at tjenesten blir gjen- nomførbar og bærekraftig i normal drift. Aksjon og forskning skjer hånd i hånd i dette prosjektet; aksjonsdelen gjennomføres for å utvikle, pilotere og implementere den nye hjemmesyke- hus-modellen, og praksisnær forskning evaluerer prosessen ved å beskrive og analysere det som foregår og hva som kommer ut av det. Denne nye kunn- skapen skaper grunnlaget for fort­ løpende refleksjon og læring, som igjen bidrar til justering og forbedring av modellen. En slik iterativ tilnærming vil bidra til at den nye modellen er integrert i tjenestene ved prosjektslutt. MinT2D Prosjektet Min T2D søker å utvikle en ny helhetlig, pasientsentrert tjen­ estemodell for personer med type 2 diabetes (T2D). Diabetes, som er en av de hyppigste forekommende folke- sykdommene og ofte forbundet med langvarige sykdomsforløp, bidrar til et betydelig press på første- og andre- linjetjenesten hva gjelder diagnosti­ sering, behandling, medisinering, rehabilitering og oppfølging. Det at diabetes ofte er forbundet med lang­ varige sykdomsforløp kan bidra til relativt store kostnader både for helse- vesenet og samfunnet. Samtidig på­ hviler det individet selv et ansvar om kunnskap om egen sykdom, egenmestring og egenbehandling hvor god veiledning, opplæring og oppfølging er en forutsetning for å bygge helsekompetansen hos borgerne. Med utgangspunkt i spørsmålet «Hva er viktig for deg?» søker prosjektet å skape en samhandling mellom forskningsmiljø, kommune-, spesialist- helsetjeneste og frivilligheten. Ved hjelp av kompetansedeling, forsk­ ningsmetodikk og tjenestedesign vil samarbeidet kunne lede til utvikling og implementering av en ny tjeneste- modell. Samtidig tilpasser og anvender prosjektet forskningsresultater fra laboratoriet direkte inn i tjenesten og utviklingen av den. Ved bruk av per- sonsentrerte og tilpassede tiltak som fysisk aktivitet, ernæring, fysioterapi, kunnskapsbygging, mental helse og motivasjon ønsker prosjektet på lengre sikt å bidra til livsstilsendring og fore- bygging av sekundærlidelser hos borg­ ere med T2D. Tjenesteutviklingen og testingen følges av en intervensjons- studie for å måle og evaluere effekter av de tilpassede tiltakene. Foruten litteraturstudier, fag- og ekspertbidrag ble det i tidlig fase be- nyttet metoder fra tjenestedesign i prosjektprosessen. Prosjektet har benyttet samskapende workshop og dybdeintervju som brukersentrerte metoder i innsiktsfasen, og nytte­ verdien har vært stor. Intervju med type 2 diabetikere har gitt uvurderlig innsikt fra førstehåndsbrukerne og har avdekket behov som på flere måter har tvunget oss til å tenke nytt. Gjennom- førte arbeidsmøter med medarbeidere i tjenestene gav verdi langt utover innspill og nye ideer. Den har gitt deltakerne et felles eierskap til pro- sjektet og vekket et engasjement som gjør at samtlige deltakere ønsker å bidra videre. Innsiktsfasen vil danne grunnlag for justering av prototypen og ytterligere testing, før tjenestemodellen er til- strekkelig utviklet for bruk og gjen- nomføring av intervensjonsstudien. Studien tar sikte på å inkludere rundt 60 deltakere, dette vil danne et grunn- lag for videre utvikling av tjeneste- modellen og målrettede tilpassede tiltak, med målsetting om overføring til drift i løpet av 2021. • Referanser 1: Helse og omsorgsdepartementet, (2013), Morgendagens omsorg, St. Meld nr. 29 (2012-2013). 2: Helse og omsorgsdepartementet, (2015a), Omsorg 2020. Regjeringens plan for om- sorgsfeltet 2015-2020, regjeringen.no 3: Helse – og omsorgsdepartementet, (2015b), Nasjonal helse – og sykehusplan 2016-2019. St. Meld. nr. 11 (2015-2016). 4: Helse og omsorgsdepartementet, (2019), Helsenæringen – sammen om verdiskapning og bedre tjenester, Meld. St. 18 (2018-2019). 5: McCabe T.J. and Sambrock S., (2013), Psychological contracts and committment among nurses and nurse managers: A discourse analysis, International Journal of Nursing Studies, 50: 954-967 6: Helsedirektoratet, (2012), Velferdstekno- logi, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse og omsorgstjenestene, 2013-20130, IS-1990. 7: Helsedirektoratet/Direktoratet for e-helse/ KS, (2017), Andre gevinstrealiseringsrap- port med anbefalinger. Nasjonalt velferds- teknologiprogram, Rapport IS-2557. 8 Norges offentlige utredninger, (2011), Innovasjon i omsorg, ISBN 978-82-583- 1099-7. 9: Robert J. P., Fisher T. R., Trowbridge M. J. and Bent C., (2016), A design thinking framework for healthcare management and innovation, Healthcare, 4: 11-14. 10: Thakur, R., Hsu, Sonya H. Y. and Fotenot, G., (2012), Innovation in healthcare: Issues and future trends, Journal of Business Research, 65(4), 562-569, doi.org : 10.1016/j.jbusres.2011.02.022. 11: Reitan, J., Halvorsen T. og Storruste I., (2016). S amhandlingsmodeller for av- standsoppfølging av kronisk syke. Trondheim: SINTEF. 12: Øverland S, Knudsen A.K., Vollset S.E., Kinge J.M., Skirbekk V., Tollånes M.C., (2018), Sykdommsbyrden I Norge I 2016, folkehelseinstituttet, ISBN 978-82-8082- 960-3. 13: Dolgin E., (2016), How to defeat dementia, Nature 539, 156-158, doi:10.1038/539156a. 14: Folkehelseinstituttet, (2019), Folkehelse- rapporten, Helsetilstanden i Norge, nett- pub: https://www.fhi.no/nettpub/hin/. 15: Helsedirektoratet, (2016), Status for samhandlingsreformen. Forvaltningsmessig følge med-rapport fra Helsedirektoratet juni 2015, IS-2483. 16: Helse og omsorgsdepartementet, (2015c). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. St. Meld. nr 26 (2014-2015). 17: Jacobsen, Dag, I., (2018), Organisasjons- endringer og endringsledelse, fagbokfor- laget, 3 utg. 18: Ness, O., Edwards, V.I., and Karlson, B., (2017). Reell brukermedvirkning eller bare ord? En forskningsbasert evaluering av bruk av tjenestedesign i brukermedvirkning ved Klinikk psykisk helse og Avhengighet ved Oslo Universitetssykehus. Forskningsrap- port nr. 3, 2017. Høgskolen i Sør-øst Norge, Fakultet for helsevitenskap. SYKEHUSBYGG - FREMTIDEN