Overlegen nr. 4 - 2019

som erstatning for glemt dose. Behandling av DVT,LE og forebygging av tilbakefall: Ved behandlingsoppstart ved akutt DVT eller LE:15 mg 2 ganger daglig de første 3 ukene,deretter 20 mg 1 gang daglig ved fortsatt behandling/ forebygging av tilbakefall. For å lette overgangen fra dosering med 15 mg til 20 mg etter dag 21, finnes en 4 ukers startpakning.Kort behandlingsvarighet (> 3 måneder) bør vurderes ved DVT eller LE fremkalt av alvorlige forbigående risikofaktorer (f.eks.nylig stor operasjon eller traume).Lengre behandlingsvarighet bør vurderes ved DVT eller LE som ikke har sammenheng med alvorlige, forbigående risikofaktorer, DVT eller LE uten utløsende faktorer, eller en historie med tilbakefall. Når forlenget forebygging (etter fullføring av > 6 måneders behandling for DVT eller LE) er indisert, anbefales 10 mg 1 gang daglig.Ved høy risiko for tilbakefall, f.eks. ved kompliserte komorbiditeter eller tidligere utvik- ling av tilbakefall ved forlenget forebyggende behandling med 10 mg 1 gang daglig,bør 20 mg 1 gang daglig vurderes. Behandlingsvarighet og dosering bestemmes individuelt etter nøye vurdering av nytte og blødningsrisiko. Glemt dose: I fasen med 15 mg 2 ganger daglig (dag 1–21), bør glemt dose tas umiddelbart for å sikre inntaket på 30 mg pr. dag. 2 tabletter med 15 mg kan da tas samtidig.Neste dag bør det fortsettes som anbefalt med 15 mg 2 ganger daglig. I fasen med dosering 1 gang daglig bør glemt dose tas umiddelbart, og neste dag fortsettes med 1 daglig dose. Dobbel dose skal ikke tas i løpet av én og samme dag som erstatning for glemt dose. Overgang fra/til andre antikoagulanter: Overgang fravitaminK-antagonister (VKA) til rivaroksaban: Ved forebyggendebehandlingavslagogsystemiskemboli bør VKA-behandling avbrytes og rivaroksaban initieres når INR ≤ 3,0. Ved behandling av DVT, LE og forebyggende behandling av tilbakefall børVKA-behandling avbrytes og rivaroksaban initieres når INR ≤ 2,5. INR skal ikke brukes til åmåleantikoagulerendeaktivitet for rivaroksaban.Kangiøkt INR-verdietter rivaroksabaninntak. Overgang fra rivarok- saban tilVKA: Utilstrekkeligantikoaguleringkanoppstå.Vedvarende tilstrekkeligantikoaguleringbørsikresvedenhver overføring til alternativ antikoagulant. Rivaroksaban kan bidra til økt INR.Ved overgang fra rivaroksaban til VKA, bør VKA gis samtidig inntil INR ≥ 2,0.De første 2 dagene i overgangsperioden bør standard initiellVKA-dosering benyttes, deretter dosering iht. INR-testing.Ved bruk av både rivaroksaban og VKA bør INR ikke testes før det er gått minst 24 timer siden forrige dose,men før neste dose med rivaroksaban.Så snart rivaroksaban er seponert,kan pålitelig INR-te- sting tidligst utføres 24 timer etter siste dose. Overgang fra parenterale antikoagulanter til rivaroksaban: Hos pasienter som samtidig får parenteral antikoagulant, seponeres antikoagulanten og rivaroksaban gis 0–2 timer før neste plan- lagte dose av det parenterale legemidlet (f.eks. lavmolekylært heparin) skulle vært gitt, eller når et kontinuerlig admi- nistrert parenteralt legemiddel seponeres (f.eks. intravenøs ufraksjonert heparin). Overgang fra rivaroksaban til paren- terale antikoagulanter: 1. dose med parenteral antikoagulant gis når neste dose med rivaroksaban skulle vært gitt. Konvertering: Tabletter 15 mg og 20 mg: Rivaroksaban kan inititeres eller fortsettes ved behov for konvertering.Ved transøsofageal ekkokardiografiveiledet konvertering hos pasienter som tidligere ikke er behandlet med antikoagulan- ter, skal rivaroksabanbehandling igangsettes > 4 timer før konvertering for å sikre tilstrekkelig antikoagulering. Før konvertering innhentes en bekreftelse på at rivaroksaban er tatt iht. forskrivning.Beslutning om initiering og varighet avbehandlingskal tahensyn tilgjeldende retningslinjer forantikoagulasjonsbehandling forpasientersomgjennomgår konvertering. Pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer som gjennomgår PCI med innsetting av stent: Begrenset erfaring med redusert dose på 15 mg 1 gang daglig (eller 10 mg 1 gang daglig ved moderat nedsatt nyre- funksjon) i tillegg til P2Y 12 -hemmer i ≤ 12 måneder. Glemt dose: Se anbefaling for hver indikasjon angitt ovenfor. Spe- sielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: SeKontraindikasjoner. Nedsattnyrefunksjon: Brukesmed forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon,pga.økt blødningsrisiko.Bruk ved CrCl < 15 ml/minutt anbefales ikke.Moderat eller alvorlig (CrCl på hhv. 30–49 ml/minutt eller 15–29 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon: Forebygging av slag og systemisk emboli 15 mg 1 gang daglig Behandling av DVT, LE og forebygging av tilbakefall 15 mg 2 ganger daglig i de 3 første ukene. Deretter 20 mg 1 gang daglig. Dosereduksjon fra 20 mg til 15 mg 1 gang daglig skal vurderes dersom blødningsrisiko antas å være høyere enn risiko for tilbakefall. Bruk av 15 mg er basert på farmakokinetisk modellering og er ikke undersøkt ved disse kliniske forholdene. Når anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig, er ingen dosejustering nødvendig. Ingen dosejustering ved lett (CrCl 50–80 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering ved moderat nedsatt nyrefunksjon ved forebygging av aterotrombotiske hendelser etter akutt koronarsyndrom eller forebygging avVTE etter elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi. Barn og ungdom < 18 år: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Administrering: Svelges hele. Kan ev. knuses og blandes med vann eller eple- puré umiddelbart før bruk.Knust tablett kan også gis via magesonde med litt vann,etter forsikring om at magesonde er riktig plassert. Magesonde bør etterpå skylles med vann. Tabletter 2,5 mg: Tas med eller uten mat. Tabletter 10 mg: Tas med eller uten mat. Tabletter 15 mg: Skal tas sammen med mat. Mat bør inntas eller enteral føde tilføres umiddelbart etter administrering av knust tablett. Tabletter 20 mg: Skal tas sammen med mat.Mat bør inntas eller enteral føde tilfø- resumiddelbartetteradministreringavknust tablett. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.Aktiv klinisk signifikant blødning.Lesjoner/tilstander,dersom dette anses å være en betydelig risiko for alvorlig blødning.Kan omfatte nåværende eller nylig gastrointestinal ulcussykdom, eksisterende ondartede svulster med høy blødningsrisiko, nylig skade i hjerne eller ryggrad, nylig kirurgisk inngrep i hjerne, ryggrad eller øyeregion, nylig intrakraniell blødning, kjente eller mistenkte øsofagusvaricer,arteriovenøs misdannelse eller vaskulær aneurisme eller større intraspinale eller intracerebrale vaskulære abnormaliteter.Samtidig behandling med alle andre antikoagulanter, f.eks.ufraksjonert hepa- rin, lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin etc.), heparinderivater (fondaparinuks etc.), orale antikoagulanter (warfarin, dabigatraneteksilat, apiksaban etc.), unntatt ved bytte av antikoagulasjonsbehandling eller når ufraksjonert heparin administreres for å holde sentralt vene- eller arteriekateter åpent. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko, inkl.cirrhosepasienter med Child-Pugh B og C.Graviditet og amming. 2,5 mg: Samtidig behandling av akutt koronarsyndrommed platehemmende behandling ved tidligere slag ellerTIA.Samtidig behandling av koronarsykdom/perifer karsykdommedASA ved tidligere hemoragisk/lakunært slag,eller ethvert slag i løpet av siste måned. Forsiktighetsregler: Klinisk overvåkning av antikoagulasjon anbefales i hele behandlingsperioden. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Blødningsrisiko: Pasienten skal observeres nøye for tegn på blødning. Brukes med forsiktig- het ved økt blødningsrisiko.Administrering skal avbrytes ved alvorlig blødning. Blødninger i slimhinner (dvs. epistaksis, gingival-,gastrointestinal- og urogenitalblødninger, inkl.unormale vaginalblødninger eller økt menstruasjonsblødning) og anemi er sett hyppigere under langtidsbehandling med rivaroksaban sammenlignet med VKA-behandling. I tillegg til klinisk overvåkning kan hemoglobin-/hematokrittester være nyttig for å oppdage skjulte blødninger og fastslå klinisk relevans av synlige blødninger.Ved økt blødningsrisiko må pasienten overvåkes nøye mhp. symptomer på blødnings- komplikasjoner og anemi etter behandlingsstart.Ved forebygging avVTE etter elektiv hofte-eller kneprotesekirurgi kan dette gjøres ved regelmessig klinisk undersøkelse,nøye observasjon av operasjonssår med ev.drenasje,og regelmessig hemoglobinmåling.Uforklarlige fall ihemoglobinnivåellerblodtrykkmåundersøkes forå lokalisereblødning.Blødnings- risiko kan øke med økende alder.Anbefales ikke ved økt blødningsrisiko som kongenitale eller ervervede blødningsfor- styrrelser, ukontrollert, alvorlig arteriell hypertensjon, annen gastrointestinal sykdom utenom aktiv ulcerasjon som potensielt kan føre til blødningskomplikasjoner (f.eks. inflammatorisk tarmsykdom,øsofagitt,gastritt,gastroøsofageal reflukssykdom), vaskulær retinopati og bronkiektasi eller tidligere blødning i lungene. Rutinemessig overvåkning av eksponering kreves ikke, men rivaroksabannivå målt vha. kalibrerte kvantitative anti-faktor Xa-tester kan være nyttig ved kliniske avgjørelser, f.eks. ved overdosering og hastekirurgi. Pasienter med kunstige klaffer: Skal ikke brukes som tromboseprofylakse ved nylig utført kateterbasert implantasjon av aortaklaffer (TAVR).Bruk anbefales ikke til pasienter med kunstige hjerteklaffer pga.manglende data. Pasienter med antifosfolipidsyndrom: Bruk anbefales ikke hos pasien- ter med tidligere trombose diagnostisert med antifosfolipidsyndrom, særlig pasienter som er trippel-positive (for lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoffer, og anti-beta 2-glykoprotein I antistoffer), da behandling kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser. Spinal-/epiduralanestesi eller -punksjon: Risiko for utvik- ling av epiduralt eller spinalt hematom, som kan gi langvarig eller permanent lammelse, når nevroaksial anestesi (spi- nal-/epiduralanestesi) eller spinal-/epiduralpunksjon brukes. Risikoen kan øke ved postoperativ bruk av inneliggende epiduralkatetre, samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen eller ved traumatisk eller ved gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Pasienten må overvåkes hyppig mht. symptomer på nedsatt nevrologisk funksjon (f.eks. nummen- het eller svakhet i ben,tarm- eller blæredysfunksjon).Rask diagnostisering og behandling er nødvendig ved nevrologisk utfall.Før nevroaksial intervensjon må lege vurdere nytte/risiko hos antikoagulerte pasienter og hos pasienter som skal antikoaguleres for tromboseprofylakse.Se spesifikk indikasjon for anbefalt tid for fjerning av kateter. Invasiv prosedyre/ kirurgisk inngrep: Ved behov for invasiv prosedyre eller kirurgisk inngrep som ikke er elektiv hofte- eller kneproteseki- rurgi bør behandling avbrytes minst 24 timer (12 timer ved forebygging av aterotrombotiske hendelser etter akutt koro- narsyndrom) før inngrepet, dersom dette er mulig, basert på en klinisk vurdering. Dersom inngrepet ikke kan utsettes, skal økt blødningsrisiko vurderes mot behovet for rask utførelse av inngrepet. Behandling bør gjenopptas så snart som mulig etter invasiv prosedyre eller kirurgisk inngrep,dersom klinisk situasjon tillater dette,og tilstrekkelig hemostase er etablert,noe som bestemmes av behandlende lege. Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, inkl.Stevens-Johnsons syn- drom/toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS-syndrom) er sett. De fleste tilfellene oppstår i de første behandlingsukene. Rivaroksaban bør seponeres umiddelbart ved tegn på alvorlig hudutslett (f.eks. utslett som sprer seg, hissig utslett og/eller blemmer), eller andre tegn på overfølsomhet som oppstår sammen med lesjoner på slimhinnene. Pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer som gjennomgår PCI med inn- setting av stent: Data vedrørende sikkerhet er tilgjengelig.Data vedrørende effekt er begrenset.Data er ikke tilgjengelig vedslag/TIA ianamnesen. Spesielt for forebyggingavVTEetterelektivhofte-ellerkneprotesekirurgi: Effektogsikkerhet ved bruk til pasienter som gjennomgår hoftefrakturkirurgi er ikke undersøkt. For å redusere mulig blødningsrisiko ved nevroaksialanestesi (epidural/spinal)ellerspinalpunksjon,bør innsetting/uttakavepiduralkatetereller lumbalpunksjon helst utføres når antikogulanteffekten for rivaroksaban er beregnet å være lav.Det bør gå > 18 timer etter siste dose før epiduralkateter fjernes. Deretter bør det gå > 6 timer før neste dose.Ved traumatisk punksjon må administrering utset- tes i 24 timer. Spesielt for forebygging av aterotrombotiske hendelser: Effekt og sikkerhet er undersøkt i kombinasjon med ASA og klopidogrel/tiklopidin ved akutt koronarsyndrom. Kombinasjon med andre platehemmende midler, f.eks. prasugrel eller tikagrelor, er ikke undersøkt og anbefales ikke. Dobbel platehemmende behandling er ikke undersøkt i kombinasjon med rivaroksaban 2,5 mg 2 ganger daglig ved koronarsykdom/perifer karsykdom.Blødninger i slimhinner (dvs.epistaksis,gingival-,gastrointestinal- og urogenitalblødninger, inkl.unormale vaginalblødninger eller økt menstru- asjonsblødning) og anemi er sett hyppigere under langtidsbehandling med rivaroksaban sammen med 1 eller 2 plate- hemmendemidler.Bruksammenmeddobbelplatehemmendebehandlingvedkjentøkt risiko forblødning,børvurderes motnytteav forebyggingavaterotrombotiskehendelser.VedsamtidigbehandlingmedASA,ellerASAsamtklopidogrel/ tiklopidin bør NSAID kun gis dersom nytte er større enn blødningsrisiko. Blødningsrisiko øker med alderen. Brukes med forsiktighet til eldre ≥ 75 år eller ved lav kroppsvekt (< 60 kg),samt ved koronar arteriesykdom med alvorlig symptoma- tisk hjertesvikt.Ved elektiv kirurgi, der platehemmende effekt ikke er ønsket, skal platehemmere seponeres som anvist iSPC. Ingenkliniskerfaringmed2,5mgsammenmedASAaleneellersammenmedASAsamtklopidogreleller tiklopidin ved nevroaksial intervensjon. For å redusere mulig blødningsrisiko ved nevroaksial anestesi (epidural/spinal) eller spi- nalpunksjon, bør innsetting/uttak av epiduralkateter eller lumbalpunksjon helst utføres når antikogulanteffekten for rivaroksaban er beregnet å være lav. Eksakt tidspunkt for tilstrekkelig lav antikoagulanteffekt hos den enkelte pasient er ukjent. Platehemmere seponeres iht. SPC. Spesielt for forebygging av slag og systemisk emboli, behandling av DVT og LE, og forebygging av tilbakevendende DVT og LE: Anbefales ikke som alternativ til ufraksjonert heparin hos pasien- ter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile,eller som kan få trombolyse eller lungeembolektomi,da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Ingen klinisk erfaring med 15 mg/20 mg rivaroksaban ved nevroaksial intervensjon. Eksakt tidspunkt for å oppnå tilstrekkelig lav antikoagulanteffekt hos den enkelte pasient er ukjent. For å redusere mulig blød- ningsrisiko ved nevroaksial anestesi (epidural/spinal) eller spinalpunksjon,bør innsetting/uttak av epiduralkateter eller lumbalpunksjon helst utføres når antikogulanteffekten for rivaroksaban er beregnet å være lav. For 10 mg bør det gå > 18 timer etter siste dose før epiduralkateter fjernes.For 15 mg og 20 mg bør det gå > 18 timer og > 26 timer etter siste dose, hos hhv. unge og eldre pasienter, før epiduralkateteret fjernes. Deretter bør det gå > 6 timer før neste dose.Ved traumatisk punksjon må administrering utsettes i 24 timer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose.Bør ikke brukes ved galak- toseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bivirk- ninger som synkope og svimmelhet bør pasienten ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Interaksjoner: For utfyllende informasjonom relevante interaksjoner,bruk interaksjonsanalyse.Rivaroksabanhverkenhemmereller indusererviktige CYP-isoformer, som CYP3A4. Sterke CYP3A4- og P-gp-hemmere som azolantimykotika eller hiv-proteasehemmere kan økeAUC,C max og farmakodynamiske effekter av rivaroksaban,noe som kan gi økt blødningsrisiko.Samtidig behandling anbefales ikke.Sterke hemmere av bare én av eliminasjonsveiene,enten CYP3A4 eller P-gp, forventes å øke plasmakon- sentrasjonen av rivaroksaban i mindre grad. Interaksjoner med klaritromycin, erytromycin eller flukonazol er sannsyn- ligvis ikke klinisk relevant hos de fleste pasienter,men kan potensielt være betydelig hos høyrisikopasienter.Legemidler som øker rivaroksabanplasmakonsentrasjon skal brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Samtidig adminis- trering med dronedaron bør unngås pga.begrensede data.Etter samtidig administrering av enoksaparin (40 mg enkelt- dose),erdetobservertadditiveffektpåanti-faktorXa-aktiviteten,uten tilleggseffekterpåkoagulasjonsprøver (PT,aPTT). Forsiktighetskalutvisesvedsamtidigbehandlingmedandreantikoagulanter,pga.øktblødningsrisiko (seogsåKontrain- dikasjoner).Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen;NSAID,ASA,platehem- mere eller SSRI og SNRI.Ved risiko for ulcerøs gastrointestinal sykdom kan profylaktisk behandling vurderes.Ved over- gang fra warfarin (INR 2–3) til rivaroksaban (20 mg) eller fra rivaroksaban (20 mg) til warfarin (INR 2–3) øker protrom- bintid/INR (neoplastin) mer enn additivt, mens effekter på aPTT, hemming av faktor Xa-aktivitet og endogent trombin- potensial (ETP) er additive.Ved behov for å teste farmakodynamiske effekter av rivaroksaban i overgangsperioden kan anti-faktor Xa-aktivitet, PiCT og HepTest brukes, da disse ikke påvirkes av warfarin. På 4. dag etter siste warfarindose, viser alle tester (inkl. PT, aPTT, hemming av faktor Xa-aktivitet og ETP) kun effekten av rivaroksaban.Ved behov for å teste de farmakodynamiske effektene av warfarin i overgangsperioden, kan INR-målinger benyttes ved C «trough» for rivaroksaban (24 timer etter forrige inntak av rivaroksaban), da denne testen påvirkes minimalt av rivaroksaban ved dette tidspunktet. Ingen farmakokinetisk interaksjon er sett mellom warfarin og rivaroksaban. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer kan gi redusert plasmakonsentrasjon av rivaroksaban,og samtidig bruk bør derfor unngås med min- dre pasienten overvåkes nøye for symptomer på trombose. Koagulasjonsparametre (f.eks. PT, aPTT, HepTest) påvirkes som forventet iht.rivaroksabans virkningsmekanisme. Graviditet,amming og fertilitet: Graviditet: Kontraindisert. Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Reproduksjonstoksiske effekter vist hos dyr. Kvinner i fertil alder bør unngå å bli gra- vide under behandling. Amming: Kontraindisert.Sikkerhet og effekt ikke fastslått.Data fra dyr indikerer at rivaroksaban utskilles i morsmelk. Det må vurderes hvorvidt amming skal avbrytes eller om pasienten skal avstå fra behandling. Bivirkninger: Kan forbindes med økt risiko for skjult eller synlig blødning fra vev/organer,noe som kan føre til posthe- moragisk anemi.Symptomer og alvorlighetsgrad (inkl.dødelig utgang) varierer ut fra lokalisering,grad eller omfang av blødningen og/eller anemien. Blødningsrisiko kan være økt hos visse pasientgrupper, f.eks. ved ukontrollert alvorlig arteriellhypertensjonog/ellervedsamtidigbehandlingmedandre legemidlersompåvirkerhemostasen.Menstruasjons- blødninger kan øke og/eller bli forlenget.Blødningskomplikasjoner kan manifesteres som svakhet,blekhet,svimmelhet, hodepineelleruforklarlighevelse,dyspnéoguforklarligsjokk.Symptomerpåhjerteiskemisombrystsmerterellerangina pectoris kan oppstå som en konsekvens av anemi. Komplikasjoner sekundært til alvorlig blødning, som kompartment- syndrom og nyresvikt pga. hypoperfusjon, kan oppstå. Det må derfor tas hensyn til muligheten for blødning ved evalu- ering av tilstanden til enhver antikoagulert pasient. Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10): Blod/lymfe:Anemi (inkl. respektive laboratorieparametre). Gastrointestinale: Gingivalblødning, blødning i gastrointestinaltractus (inkl. rektal blødning), gastrointestinale/abdominale smerter, dyspepsi, kvalme, obstipasjon¹, diaré, oppkast¹. Hjerte/kar: Hypotensjon, hema- tom. Hud: Pruritus (inkl. mindre vanlige tilfeller av generalisert pruritus), utslett, ekkymose, kutan/subkutan blødning. Lever/galle:Forhøyede transaminaser.Luftveier:Epistaksis,hemoptyse.Muskel-skjelettsystemet:Smerter iekstremiteter¹. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Blødninger i urogenitaltractus (inkl. hematuri og menoragi)², ned- satt nyrefunksjon (inkl.økt kreatinin i blod).Skader/komplikasjoner:Blødning etter inngrep (inkl.postoperativ anemi og sårblødning), kontusjon, sårsekresjon¹. Øye: Øyeblødning (inkl. konjunktivalblødning). Mindre vanlige (≥ 1/1000 til <1/100): Blod/lymfe:Trombocytopeni,trombocytose (inkl.øktblodplatetall)¹.Gastroin testinale:Munntørrhet.Generelle : Malaise .Hjerte:Takykardi.Hud: Urticaria.Immunsystemet:Allergiskdermatitt,allergisk reaksjon,allergiskødem,angioø- dem. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon, økt alkalisk fosfatase¹, økt bilirubinnivå, økt γ -GT1. Muskel-skjelettsystemet: Hemartrose. Nevrologiske: Cerebral og intrakraniell blødning, synkope. Undersøkelser:Amylaseøkning¹, lipaseøkning, økt laktatdehydrogenase¹. Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000): Generelle:Lokalt ødem¹.Lever/galle:Gulsott,hepatitt (inkl. hepatocellulær skade), kolestase, økt konjugert bilirubin (med eller uten samtidig økt ALAT). Muskel-skjelettsystemet: Muskelblødning.Skader/komplikasjoner:Vaskulær pseudoaneurisme (sett med frekvens mindre vanlig ved forebygging avaterotrombotiskehendelseretterperkutankoronarintervensjon). Sværtsjeldne (<1/10000): Hud:DRESS,Stevens-John- sonssyndrom/toksiskepidermalnekrolyse. Ukjent frekvens: Muskel-skjelettsystemet:Kompartmentsyndromsekundært til blødning.Nyre/urinveier:Nyresvikt/akutt nyresvikt sekundært til blødning som er tilstrekkelig til å forårsake hypoper- fusjon.For beskrivelse av enkelte bivirkninger,se Forsiktighetsregler og SPC. 1.Sett ved forebygging avVTE hos voksne som gjennomgår elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi. 2. Menoragi er svært vanlig ved behandling av DVT, LE og fore- bygging av tilbakefall hos kvinner < 55 år . Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Sjeldne tilfeller av overdoser > 600 mg uten blødningskomplikasjoner eller andre bivirkninger er rapportert. Pga. begrenset absorpsjon forventes maksimaleffektog ingenytterligereøkning igjennomsnittligplasmaeksponeringvedsupraterapeutiskedoserpå≥50mg. Behandling: Medisinsk kull kan vurderes. Et spesifikt reverseringsmiddel (andeksanet alfa) er tilgjengelig (se SPC for andeksanet alfa).Ved blødning kan doseutsettelse eller seponering vurderes. Behandling tilpasses individuelt ut fra alvorlighetsgrad og lokalisering av blødning. Egnet symptomatisk behandling kan brukes ved behov, f.eks. mekanisk kompresjon (f.eks.ved alvorlig epistaksis),kirurgiske prosedyrer for blødningskontroll,væskebehandling og hemodyna- miskstøtte,blodprodukter (pakkede rødeblodcellereller ferskfrossetplasma,avhengigavanemiellerkoagulopati)eller blodplater. Dersom blødningen ikke kan kontrolleres med nevnte tiltak bør administrering av enten et spesifikt reverse- ringsmiddel for FXa-hemmere (andeksanet alfa), eller en spesifikk reverserende prokoagulant f.eks. protrombinkom- plekskonsentrat (PCC),aktivert protrombinkomplekskonsentrat (APCC) eller rekombinant faktorVIIa (r-FVIIa),vurderes. Anbefalingen baseres på begrensede prekliniske data. Gjentatt dosering av r-FVIIa skal vurderes og titreres, avhengig av forbedringer i blødningsstatus.Avhengig av tilgjengelighet bør konsultasjon med koaguleringsekspert vurderes ved større blødninger. Rivaroksaban er antagelig ikke dialyserbart pga. høy grad av plasmaproteinbinding. Se Giftinforma- sjonensanbefalingerB01AF01påwww .felleskatalogen.no. Pakningerogpriser: Tabletter,filmdrasjerte:2,5mg: 56 stk.(kalenderpakn.) kr 735,90.168 stk.(kalenderpakn.) kr 2135,30.100 × 1 stk.(endose) kr 1285,70. 10 mg: 10 stk. (blister) kr 279,30. 30 stk. (blister) kr 765,40. 98 stk. (blister) kr 2418,20. 100 stk. (endose) kr 2466,80. 15 mg: 28 stk. (blister) kr 716,80. 42 stk. (blister) kr 1057,10. 98 stk. (blister) kr 2418,20. 100 × 1 stk. (endose) kr 2466,80. 20 mg: 28 stk. (blister) kr 716,80. 98 stk. (blister) kr 2418,20. 100 × 1 stk. (endose) kr 2566,80. Tabletter, filmdrasjerte i startpakning: 15 mg og 20 mg: 42 stk. à 15 mg + 7 stk. à 20 mg (blister) kr 1227,20. Refusjon: 15 og 20 mg: Refusjonsberettiget bruk: Forebygging av slag og systemisk emboli hos voksne pasienter med ikke-klaffeassosiert atrie- flimmer med en eller flere risikofaktorer,slik som kongestiv hjertesvikt,hypertensjon,alder f.o.m 75 år,diabetes mellitus, tidligere slag eller forbigående iskemisk anfall.Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE),og forebyg- ging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne.Refusjonskode: ICPC:K78,K93,K94; ICD: I26, I48, I80, I82.Vilkår: Ingen spesifisert. 10 mg: Refusjonsberettiget bruk: Forebyggelse av venøs tromboembolisme hos voksne pasienter som får innsatt hofteledds- eller kneleddsprotese.Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE),og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne. Refusjonskode: ICPC: –20 (vilkår 136), K93, K94; ICD: –20 (vilkår 136), I26, I80, I82.Vilkår 136:Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder. 2,5 mg: Refusjonsberettiget bruk: Xarelto administrert sammen med acetylsalisylsyre (ASA) alene, eller sammen medASA og klopidogrel eller tiklo- pidin,er indisert til forebygging av aterotrombotiske hendelser hos voksne pasienter etter hendelser med akutt koronar- syndrom med forhøyede verdier av biomarkører for hjertet. Refusjonskode: ICPC: K75,A89; ICD: I21, I22, Z95.5, Z95.8. Vilkår: Ingen spesifisert. Startpakning: Refusjonsberettiget bruk: Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lunge- emboli (LE),og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne.Refusjonskode: ICPC:K93,K94; ICD: I26, I82.Vil- kår: Ingen spesifisert. Sist endret: 05.11.2019. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 10/2019. www.bayer.no ▼ Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking. → PP-XAR-NO-0280-1 November 2019 XARN0148 – Bilbo