Overlegen nr. 4 - 2019

OVERLEGEN 4-2019 31 ningene skal være så teknologiske som mulig, men utfordringen er å vite hvilke teknologiske løsninger som vil kunne være aktuelle i for eksempel 2025, og å forberede seg på 5G før det er på plass. For å få dette til vil det være viktig å samarbeide både med andre helsefore- tak, akademia og forskere, men også med private tjenestetilbydere. - Dette er mulig, men litt mer krevende i det offentlige på grunn av anbuds­ reglene, sier Løken. Kan være hjemme Når det gjelder avstandsoppfølging, påpeker Løken at på et sykehus er det snakk om spesialisthelsetjenester. Det handler ofte om møte mellom lege og pasient. Når en pasient har en konsulta- sjon med legen får de en time med legen, setter de seg på et venterom og når pasi- enten kommer inn ser legen på bildene og avgjør om det er nødvendig med en ny konsultasjon om tre eller seks måne- der. Men spørsmålet er om pasienten trenger å være fysisk tilstede på et slikt møte. Og hva om pasienten har tre timer til og fra hjemmet sitt til sykehuset? - Vi tror at i mange situasjoner er det ikke nødvendig for pasienten å dra til sykehuset. Avstandsoppfølging for oss er å levere helsetjenester nærmere der pasienten er, sier Løken. Hun minner om at det er noen for- skjeller mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten her. De fleste ønsker jo å bli operert på en sykehus, men kanskje oppfølgingen i større grad kunne gjøres hjemme? Kanskje det er mulig at pasienten kan få den hjelpen de trenger ved at for eksempel spesialistoppfølgingen kan tas hos fastlegen eller i kommunen, spør hun. Men det at så mange aktører potensielt er involvert kan også gjøre valget av teknologi mer komplisert. Skal man for eksempel bruke en ipad for å gjøre oppfølgingen, og hvem er isåfall an- svarlig for ipaden? Vil det da være kommunen eller sykehuset og hvem skal pasienten ringe til når ipaden ikke virker? Eller bør det heller brukes videolink fra fastlegen eller til syke- huset direkte? Dette er spørsmål det ikke finnes noen åpenbare svar på, og som de jobber med i Vestre Viken. Må ville ha det Løken mener at de prosjektene som ser ut til å lykkes på dette feltet er drevet frem av noen som virkelig vil ha det. Prosjektene er gjerne eid av helsetjen­ esten som trenger effektene et slikt prosjekt kan gi, de er ikke initiert av IT-avdelingen. - Vi må fokusere på hva slags effekt et prosjekt gir til helsetjenesten, ikke at det er ny teknologi, ikke at det er veldig populært, men hva det faktisk kan gjøre for pasientene, sier Løken. Hun tar også til ordet for at det må bli flere multidisi- plinære team, og at vi må bevege oss bort fra silo-tankegangen. Det er også veldig viktig å tenke på den tekniske arkitektu- ren. Ofte er det et problem at ulike tek- niske løsninger ikke «snakker sammen» og dermed ikke virker ordentlig. For å få alt dette til mener Cecilie Løken at det er viktig med stå-på vilje og en erkjennelse av at det vil ta tid å få til nye løsninger. Teknologidirektør Cecilie Løken i Vestre Viken HF mener at de prosjektene som er vellykket er drevet frem av noen som virkelig vil ha dem og der prosjektene er eid av helsetjenesten. (Foto Caroline M. Svendsen) «Vi må fokusere på hva slags effekt et prosjekt gir til helsetjenesten, ikke at det er ny teknologi, ikke at det er veldig populært, men hva det faktisk kan gjøre for pasientene» «Vi tror at i mange situasjoner er det ikke nødvendig for pasienten å dra til sykehuset. Avstandsoppfølging for oss er å levere helsetjenester nærmere der pasienten er» SYKEHUSBYGG - FREMTIDEN