Overlegen nr. 4 - 2019

OVERLEGEN 4-2019 36 S pesialiteten thorakskirurgi er et eksempel, før 1960 var thoraks- kirurgi nesten utelukkende lungekirurgi og karkirurgien var i sin spede begyn- nelse. Etter utviklingen av hjertelunge- maskinen i 1953, ble operasjoner på hjertet noen av de vanligste operasjon­ ene i verden. I 2004 ble det utførte 4300 operasjoner bare for behandling av tette kransarterier i Norge. Samtidig utviklet den intervensjonsradiologiske behandlingen seg og ble den dominer­ ende behandlingsformen. I 2017 var antallet operasjoner for tette krans­ arterier falt til ca 1200, mens det ble utført over 12000 intervensjoner. Intervensjonene ble gjort hovedsakelig at kardiologer. Utskifting av hjerte­ ventiler ved hjelp av intervensjons­ teknikk har hatt en dramatisk utvikling siden innføringen i Norge i 2008, noe som vil redusere behovet for åpen hjertekirurgi ytterligere og øke antallet pasienter som behandles intervensjons- radiologisk. Som følge av denne utvik- lingen la Feiring ned sin hjertekirurgiske virksomhet i 2018. Eksemplene på at bildeveiledet behandling blir den vanligste metoden, gjelder mange spesialområder. Den teknologiske utviklingen på andre områder vil påvirke spesialist- helsetjenesten i enda større grad. Molekylær avbildning, mikrosensorer, automatisering av laboratorieanalyser og ikke minst sekvensering av det humane genomet i 2000 har ført til at enorme datamengder om hver pasient er tilgjengelige for diagnostikk og valg av behandling. Presisjonsmedisin, der vi tar hensyn til all denne informasjonen for å gi en individtilpasset behandling er nå innen rekkevidde. Genomikk, proteomikk, radiomikk etc er blitt nye medisinske begreper. Med digitaliseringen av all informa- sjon er det mulig å utveksle pasient­ data mellom ulike enheter i helsetjen­ esten. For pasienten vil det være viktig at den samme journalen er tilgjengelig uansett hvor i helsevesenet han hen- vender seg. Stortinget vedtok en slik funksjon i Norge for 8 år siden, men det utredes fortsatt. Sverige har innført denne funksjonaliteten for lenge siden. Tilgang til samme journal over alt i helsetjenesten vil redusere belastningen for pasientene fordi de slipper å gjen- fortelle hele sin sykehistorie hver gang de kommer til en ny lege og det vil redusere feil behandling og redusere tiden fra pasienten oppsøker helse­ tjenesten til behandling er startet. Utviklingen av datamaskiner med stor datakraft har gjort det mulig å analysere store datamengder. Kunstig intelligens der datamaskinene kan utføre automatiske analyser er derfor blitt et reelt verktøy for bruk i helse­ tjenesten. Digital patologi er på vei inn i patologiavdelingene: i stedet for at en patolog gransker alle snittene fra en biopsi i et mikroskop, scannes snittene av et høyoppløselig digitalt kamera. Etter hvert vil ulike algoritmer kunne gjen- kjenne patologisk vev og patologenes oppgaver vil endres. Noe av det samme vil skje innen radiologien. I dag beskriver radiologen snittene og de tredimen­ sjonale rekonstruksjonene på skjerm. Etter hvert vil ulike algoritmer kunne utføre tolkningen. Ved endoskopier vurderer i dag undersøkeren bildene. Etter hvert vil bildene også her bli analysert av datamaskinen. Måten bildedata brukes i planlegging av behandling er også i endring. Ved Intervensjonssenteret fremstiller vi stadig oftere bildene tredimensjonalt. Dette kan gjøres ved å bruke en 3D skriver og lage en plastmodell av organet som skal behandles. Utviklingen av hodebaserte datamaskiner gjør at vi nå fremstiller bildene tredimensjonalt som et hologram. Det er ikke umulig at en røntgendemonstrasjon vil foregå ved at alle legene sitter med computer- hjelmer og diskuterer bildene som hologrammer. Denne teknikken kan også brukes under operasjoner slik at kirurgen ser både videobildet fra skopet og CT bildene tatt før operasjonen som et hologram lagt oppå videobildet som «augmented reality». Men dette er bare begynnelsen på bruk av digitale data. Utenfor kreftom- rådet brukes i dag genetiske data i svært liten grad. Om noen år vil antagelig full genomsekvensering være en standard- prøve som tas av alle pasienter ved første kontakt med helsevesenet. Ved å linke genetisk informasjon til utskriving av resepter eller medisinforordning i syke- hus, vil man da kunne få råd om pasien- ten vil tåle medisinen, ha nytte av den og om hva slags dosering som vil være hensiktsmessig for denne pasienten. Mulighetene for å analysere store datamengder på kort tid og bruke Teknologiutvikling og konsekvenser for moderne sykehus Fremskritt i forskning og teknologi fører til at helsetjenesten er i stadig endring, nye spesialiteter oppstår og andre får mindre betydning. Av Erik Fosse , Avdelingsleder, Professor, Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus/Inst klinisk medisin, UiO ›› SYKEHUSBYGG - FREMTIDEN