Overlegen nr. 4 - 2019

OVERLEGEN 4-2019 38 K irurgisk klinikk er med sine 750 ansatte en av de største somatiske klinikkene ved St. Olavs hospital. I 2017 hadde klinikken omkring 10 500 hel­ døgns avdelingsopphold og et gjennom- snittlig belegg i sengepostene på 106 %. Vel halvparten av avdelingsoppholdene var akutte innleggelser. Samlet ble det gjennomført i underkant av 8000 opera- sjoner og 39 000 polikliniske konsulta- sjoner. Klinikken har seksjoner innen gastroenterologisk-, urologisk-, mamma/ endokrin-, kar-, plastikk- og barne­ kirurgi, samt en generell kirurgisk enhet på Orkanger. Aktiviteten har over tid vært økende, mer uttalt i akutt enn i elektiv linje, samlet kapasitet oppleves sommarginal. Høy beleggsprosent har medført stort arbeidspress og slitasje på de ansatte, stort behov for innleie av personell og uhensiktsmessig pasientlogistikk. De kontinuerlige driftsutfordringene har utfordret lederrollene ved sengepostene, hvor hovedfokus har vært behovet for driftsmessige ad hoc-løsninger i for- hold til sengekapasitet og tilgang på personell. Elektiv aktivitet har vært utfordret av en uforutsigbar og økende strøm av akutte pasienter. Utlokaliser­ ing av pasienter har vært nødvendig og tidvis utfordret pasientsikkerheten. Forhistorien Våren 2018 ble det initiert et klinikk­ internt prosjekt. Målet var gjennom bedre ressursstyring, organisering og samhandling å oppnå driftsforbedringer med positiv effekt på arbeidsbelast- ning, kapasitet og økonomi. Samtlige ansatte ble bedt om å delta i en kart­ legging og oppfordret til å gi tilbake- melding på hva som utfordret drift­ situasjonen. Det kom mange innspill, og de ansatte ble involvert i prosjektet gjennom prosjekt- og arbeidsgrupper. Betydningen av engasjement, med- virkning og eierskap til prosjektet blant ansatte og tillitsvalgte har vært helt sentral. Gastroenterologisk kirurgi utgjør omkring halvparten av klinikkens aktivitet, og det var naturlig å gjøre grep her først. I løpet av prosessen ble det tydelig at et sentralt tiltak ville være å skille elektiv og akutt aktivitet. Formålet med økt fokus på de gastrokirurgiske akutte pasientene er å få til bedre og raskere behandling. Ved etablering av ny struktur og drifts- modell i sykehusets felles akutt mottak har man mulighet til å differensiere omsorgsnivå til pasienter med akutt innleggelse. Gjennom å tilføre høyere kompetanse til akutt syke pasienter og bedre tilgang på akutte operasjons- stuer, vil kvalitet, pasientsikkerhet og pasientlogistikk bli bedre. Tidligere var den gastroenterologisk kirurgiske aktiviteten delt i to seksjoner med separate sengeposter; en for pasienter med nedre gastrokirurgiske lidelser kirurgiske i tynn-, tykk-, og endetarm, og en for øvre gastrokirurgi for pasienter med kirurgiske lidelser i resterende del av mage-tarm kanalen. Begge seksjonene hadde både elektive og akutte pasienter. På vakttid hadde en spesialist i gastroenterologisk kirurgi alene ansvaret for begge pasientgrupp­ ene. Nå er fagfeltet delt i tre ved etable­ ring av en egen seksjon for alle akutte gastrokirurgiske pasienter. Bakvakten er delt, og man har døgnkontinuerlig til- gang på kompetanse innen hhv. øvre- og nedre gastrokirurgi. Ved omrokkering og tilførsel av syv nye senger, er resul- tatet 16 senger på hver elektive senge- post og 23 senger på den nyopprettede akutte gastrokirurgiske sengeposten. Hvorfor etablere gastro-akutt? Det var et behov for økt faglig fokus på de akutte kirurgiske pasientene. I Norge St. Olav satser på akutt gastrokirurgi I september åpnet St. Olavs hospital i Trondheim en ny akuttenhet innen gastroenterologisk kirurgi. Den er den første av sitt slag i Norge. ›› SYKEHUSBYGG - FREMTIDEN Håkon Angell Bolkan, seksjonsleder leger ved akutt gastroenterologisk kirurgi, kirurgisk klinikk, St. Olavs universitetssykehus, og Birger Henning Endreseth, klinikksjef ved Kirurgisk klinikk, St. Olav Intervjuet av Lindy Jarosch-von Schweder