Overlegen nr. 4 - 2019

OVERLEGEN 4-2019 48 E nhver lege må holde seg oppdatert faglig og profesjonelt. Dette følger blant annet av forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Etterutdanning handler ikke bare om medisinsk kunnskap, men også om hvordan man utøver sin legegjerning. Det vil si CPD (continuing professional development), som inkluderer rolle- perspektivene i tillegg til CME (continuing medical education) som er det medisinskfaglige. UEMS (Union Européenne des Médecins Spécialistes) har i sin «Basel declaration» fra 2001 et policy dokument om etterutdanning hvor de utvider CME til CPD og hvor de forstår CPD som en kvalitetsforbedring av helsetjenesten. (1). Det er mange yrkesaktive år fra spesialistgodkjenning og frem pensjons- alder. Figuren illustrerer dette for en som velger å pensjonere seg ved 70 år. Helseforetakene er kunnskapsbedrifter Legeforeningens landsstyre vedtok i 2016 å etablere obligatorisk etterut- danning for leger med spesialistgod- kjenning. Dette skulle ikke være en resertifiseringsordning, men obliga­ torisk i betydning som en ordning med rettighet og plikt for alle til å prioritere å ta del i aktiviteter som gir oppdatert kunnskap, ferdigheter og kompetanse i et travelt arbeidsliv. Medisinskfaglig og teknologisk utvikling påvirker «Det å være lege innebærer å være i livslang læring» Etterutdanning påny – hva er situasjonen? Av Kari Eikvar, spesialrådgiver/lege og Siri Næsheim, spesialrådgiver/jurist, Medisinsk fagavdeling og avdeling for jus og arbeidsliv  Etterutdanning er den livslange læringen leger med spesialistutdanning gjennomfører for å holde seg oppdatert om medisinsk utvikling og for å videreutvikle sin spesialkompetanse.  Etterutdanning inkluderer de 7 legeroller som i tillegg til å være medisinsk ekspert krever kompetanse innen forskning og undervisning, ledelse og administrasjon, samarbeid, kommunikasjon, det å være akademiker og forebygger. ››