Overlegen nr. 4 - 2019

OVERLEGEN 4-2019 49 spesialitetene både innholdsmessig og i utforming. Tidligere behandlings- måter blir endret, faller bort eller er- stattes av helt nye. Det blir mer og mer krevende å holde seg faglig oppdatert. Helseforetakene er også store kunn- skapsbedrifter. Spesialistutdanningen medfører faglige og pedagogiske opp- gaver knyttet til læringsmål og lærings- aktiviteter, utdanningsplaner, supervi- sjon og veiledning. Alt dette må følges opp av avdelingenes spesialister/over- leger, i tillegg til den kliniske virksom- heten. Kvaliteten i spesialistutdanningen blir ikke bedre enn kvaliteten på den kunnskapen som formidles. Det er derfor avgjørende at supervisører og veiledere har oppdatert kunnskap. Samtidig anklages helsepersonell for ikke å implementere ny kunnskap i sitt arbeid raskt nok. (4) Forventninger om stadig å løse nye oppgaver er krevende å imøtekomme. Mens behovet for oppdatering og etter- utdanning er økende, er mulighetene til å prioritere dette færre. Dette er sist vist i 2015 i en Questbackundersøkelse overlegeforeningen utførte om over­ legepermisjon og kursdager. Svarene viste at ca. 60% får overlegepermisjon til rett tid og kun 55% får sine 10 avtale- festede kursdager (2). Blant svenske kolleger fant man at 1 av 10 overleger ikke kunne delta på noen etterut­ danningsaktivitet i 2017. 6 dager var gjennomsnittet for ekstern kurs- og kongressdeltakelse (3). Hva er avgjørende for å kunne delta i etterutdanningsaktiviteter ? Først og fremst handler det om tid og personellressurser. Disse er de viktigste blant flere faktorer som er avgjørende. Dårlig bemanning ble oppgitt å være den hyppigste årsaken til avslag på å få utdanningspermisjon til rett tid i Questbackundersøkelsen til overlege- foreningen. Spørreundersøkelsen til den svenske legeforeningen i 2017 angir en negativ utvikling på hvor mye tid overleger kan bruke på kompetanse- utvikling. Også for leger i Europa er det tilsvarende forhold, og CPME (standing committe of European doctors) registrerte i 2015 at største hinderet for å få gjennomført etterut- danningsaktiviteter er kostnader og mangel på tid. Årsak til mangel på tid er igjen mangel på personell og dårlig planlegging (7). For å bedre denne situasjonen må etterutdanning prioriteres og bli en integrert del av virksomheten. Den svenske legeforeningen mener at dette må forskriftsfestes og tildeles egne budsjettmidler for at det skal bli en realitet. Foreningen kritiserer at svenske myndigheter hevder at den eksisterende lovgivningen er tilstrek- kelig, når virkeligheten i helsetjenesten viser noe annet. Denne uenigheten over tid har ført til at den svenske lege- foreningen har anmeldt den svenske staten til EU-kommisjonen for brudd på Yrkeskvalifikasjonsdirektivet med begrunnelse at staten ikke gjør nok for å sikre etterutdanning av svenske leger (9)(8). CME-CPD actually starts from the first day of medical school. However, the longest time in a doctor's career is the time following specialization. The actual importance of CME-CPD is most relevant during this period which may be 30 years long. (UEMS) «LIVSLANG» LÆRING FREM TIL PENSJONSALDER GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE UNIVERSITETET LIS YRKESAKTIV SPESIALIST MED BEHOV FOR CPD 15% 5% 9% 10% 60%