Overlegen nr. 4 - 2020

Hvordan rekruttere de beste hodene til klinisk forskning? En PhD-utdannelse sikrer basiskompetanse i forskning, og øver opp evnen til kritisk tenkning og systematisk arbeid. Med dagens ord- ning for turnustjeneste (LIS1) og lege- spesialisering (LIS2/3), ser vi en to­ deling av rekrutteringen til PhD- stipendiatstillinger. Forskerlinjene ved de medisinske fakulteter har bidratt til at medisinerstudenter eksponeres for forskning, og brorparten av disse ut­ vider sitt forskerlinjeprosjekt til et PhD-prosjekt i direkte forlengelse av medisinerstudiet. Men klinisk forsk­ ning krever ofte medisinsk forståelse eller kompetanse i kliniske teknikker som kan være vanskelig å tilby til for- skerlinjestudenter. I vår forskergruppe ved Universitetet i Bergen har vi imid- lertid fått lov til å veilede noen fantas- tiske forskerlinjestudenter videre til PhD. Imidlertid vil det for mange kli- niske prosjekter være mer relevant å rekruttere en PhD-kandidat fra leger i spesialisering (LIS) som innehar den spesialkompetanse som etterspørres i prosjektet. I dag vil en slik potensiell PhD-kandidat være i 30-årene og ha fast stilling i helseforetaket. Å takke ja til et PhD-stipend medfører en rekke utfordringer selv for den mest interes- serte og skolerte kandidat. Blant annet trenger man velvilje fra avdelingsleder for å få 3 års permisjon, og privatøko- nomien må tåle en betydelig nedgang i inntekt. I dag er mange leger som er ansatt i helseforetak bekymret for at PhD-utdanning kan føre til at de mister kontakten med avdelingen og taper opparbeidete kliniske ferdigheter eller posisjon i kollegiet. Da kan det virke fristende å velge en ordning der dette gjennomføres som 50% stilling som stipendiat over 6 år i kombinasjon med 50% klinisk stilling i helseforetaket. Noen kliniske forskningsprosjekter med lang inklusjons- eller oppfølgings- tid vil også vanskelig kunne gjennom- føres som 3-årig PhD-prosjekt. Veileder kan i slike tilfeller være interessert i et dobbeltløp, altså at både PhD og spesialistutdanning foregår parallelt. Både UiB og Helse Bergen samt UiT og UNN er velvillig innstilt til dobbelt- løp, men i praksis kan det bli vanskelig om man ikke finner en annen lege i 50% stilling å dele den kliniske stillingen med. Ved skifte mellom avdelinger i spesialiseringsløpet oppstår vanligvis problemer. Fra universitetets side er det et uttrykt ønske om at PhD-utdan- ning gjennomføres tidlig i karriereren, og både forskerlinjen og dobbeltløp kan bidra til å oppnå lavere gjennom- snittsalder på kandidatene ved fullført PhD. Da vil enkelt sagt kompetansen ha en større samfunnsvirkning. Ansettelsesvilkår for PhD-stipendiater reguleres av forskrift til Universitets og høyskoleloven §6-4 (https://lov­ data.no/dokument/SF/forskrift/2006- 01-31-102). I Kapittel 1 i forskriften §1.3 framgår det at stipendiater kan ansettes i 50% stilling deler av eller hele perioden i særskilte tilfeller og etter søknad. Det finnes mange eksempler på at PhD-stipend i 50% stilling fører fram til PhD grad i henhold til plan. Typisk er da kandidaten ferdig spesialist og kombinerer 50% PhD-stipend med en 50% overlegestilling. Dobbeltløp kan også godt la seg gjennomføre dersom kandidaten er under utdanning innen- for den samme avdelingen gjennom hele perioden. Men kanskje får man mer kraft i PhD-prosjektet om man satser 100%. Hvordan beholde de beste hodene i klinisk forskning? En PhD-grad kan betraktes som et svennestykke i forsk­ ning. Mens mange PhD-kandidater avslutter sin forskningskarriere med å disputere, så er helseforetakene av- hengig av at leger fortsetter å forske utover PhD-graden. Tradisjonelt har overleger med doktorgrad kunnet fortsette forskning innenfor avdel­ ingens budsjettrammer, med tilgang til rom, hjelpepersonell, pasienter og utstyr som en integrert del av arbeids- hverdagen. Men utviklingen i syke- husene de siste årene har ført til større effektivitetspress i klinisk pasientbe- handling, med poliklinisering, dagopp- hold og redusert tid og ressurser til å drive klinisk forskning som en integrert del av pasientbehandlingen. De små forskningsrommene på de kliniske avdelingenee er for det meste overtatt OVERLEGEN 4-2020 18 TEMA - FORSKNING