Overlegen nr. 4 - 2020

av andre aktiviteter. Selv om meste­ parten av forskningsfinansieringen fra Samarbeidsorganene i de regionale helseforetakene er rettet mot junior- forskere, så har det i både Helse Vest og Helse Nord vokst fram en anerkjennelse av at det er behov for finansiering av arbeidstid til forskning også for senior- forskere, og at internasjonal erfaring er viktig i forskning. Nye stipendtyper som korttidsstipend til utenlandsopphold og flerårige kliniske deltidsstipender er utviklet for å møte dette behovet. For å få god forskningskvalitet og effektiv ressursutnyttelse, er det viktig at slike seniorforskere ikke fungerer som isolerte enkeltmannsforetak, men organiseres i forskergrupper. Ikke alle overleger vil naturlig tilhøre en for- skergruppe forankret ved et medisinsk fakultet. Den enkelte avdeling eller sykehus må da opprette en egnet orga- nisering av sine forskere. Dette kan typisk gjennomføres som forutsetning for prioritering av tilgang til nødvendig forskningsinfrastruktur og for tildeling av arbeidstid til forskning. Den enkelte avdeling kan da også prioritere hvilke forskningsområder som skal ha for- trinn, basert på egen strategiplan og den realkompetanse overleger med PhD besitter. Slik organisering av for- skergrupper vil også gi bedre mulighet for tilslag på eksternfinansiering. Er dagens rammebetingelser for klinisk forskning bærekraftige? Etter vår mening er dagens rammebetingelser for å rekruttere og beholde de beste hodene i helseforetakets forskning lite attraktive for unge, moderne mennesker. For dagens unge LIS-leger er det få insitamenter som stimulerer til forsk­ ningsinteresse og PhD-utdanning. Mens relevant forskningskompetanse og PhD tidligere kunne kvalifisere som del av legespesialisering, og doktorgrad tidligere var en uuttalt forutsetning for å få overlegestilling ved et universitets- sykehus, så har dagens stillingsstruktur i helseforetakene og nytt system for spesialistutdanning endret dette bildet totalt. LIS- stillinger er nå faste stillinger, og PhD gir ingen tellende tjeneste i spesialiseringen. Faktisk finnes seksjoner uten PhD-kompetanse blant faste over- leger på våre universitetssykehus. Det er behov for å forbedre rammebeting­ elsene for klinisk forskning i helsefore- takene om dette skal være interessant for dagens unge leger. I Helse Bergen og UNN får alle leger med PhD- grad et fast personlig lønns­ tillegg, men dette økes ikke om du fortsetter som aktiv forsker utover PhD. Tvert imot øker du presset i din arbeidsdag, og forlenger arbeidsuken med ubetalte timer til forskning. Hos noen dedikerte personer vil utsiktene til en akademisk bistilling ved univer- sitetet være et insitament her. Men for at mange skal velge forskning utover PhD må forskning inn på avdelingens arbeidsplan, og gi uttelling lønnsmes- sig eller i forhold til anseelse eller tildeling av mer interessante arbeids- oppgaver. Her kan tillitsvalgte for Legeforeningen og lokal ledelse sam­ arbeide. Tross alt er publikasjoner og fullførte PhD-grader inntektsposter i helseforetakets budsjett, og forskning en forutsetning for kvalitet i helse­ tjenesten. Kompetansemål Lis 2-3 I spesialiseringsprogrammene inngår læringsmål for forskning i de felles kompetansemål for LIS2-3. Blant disse er: 1) Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes, 2) Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forsknings- protokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk, 3) Kunne bruke relevante kunnskaps- kilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter. Det mangler krav om praktisk eksponering for klinisk forskning. Etter vår mening ville en skriftlig fordypningsoppgave for spesialistkandidatene ha en stor faglig merverdi, sikre kandidaten reell minimumskompetanse i bruk av kunnskapskilder og andre forsknings- verktøy og samtidig bidra til forsk­ ningsinntekt i helseforetakene. Til sammenligning inngår en skriftlig forskningsoppgave i spesialisering i flere europeiske land. • OVERLEGEN 4-2020 19 «Etter vår mening er dagens rammebetingelser for å rekruttere og beholde de beste hodene i helseforetakets forskning lite attraktive for unge, moderne mennesker» Les også Overlegen 3-2020- Hvor ble det av den forskende klinikeren?» https://overlegen.digital/overlegen/overlegen-3-2020/tema-forskning- og-innovasjon-hvor-ble-det-av-den-forskende-klinikeren/ TEMA - FORSKNING Foto: ©olando - stock.adobe.com