Overlegen nr. 4 - 2020

›› D et var en god del utfor- dringer knyttet til å forske på et mindre sjuke- hus. Det forelå begrenset forskningskompetanse ved sjukehuset, og de med kom- petanse var travle klinikere med litet tid til å gi råd. I praksis var jeg derfor avhengig av lange bilreiser til Levanger og Trondheim å treffe veiled- erne mine. Distansen fra Namsos til Trondheim er 200 km. Av og til sto jeg fast i konkrete problemstillinger, og det kunne gå dager- eller i verste fall uker- før jeg fikk tak i personer som kunne gi råd. Jeg fikk stipend via Extra- stiftelsen. Min søkerorgani- sasjon var Stoffskiftefor­ bundet. Jeg kan ikke få fullrost min søkerorganisa- sjon. Stipendet fra Extra­ stiftelsen tilsvarte imidlertid kun ca. 60 % av mitt tidligere lønnsnivå, men jeg fikk anledning til å fortsette å gå tertiærvakter på medisinsk avdeling på sjukehuset, og dette kompenserte litt av inntektstapet. En av studiene jeg gjorde gikk på sammen- hengen mellom stoffskiftet i HUNT2 og seinere risiko for brudd. Det var en stor frustrasjon at ingen hadde tatt ansvaret for å gjøre ferdig Bruddregisteret ved sjuke- husa i Nord-Trøndelag. Det endte med at jeg selv måtte delta i dette registrerings­ arbeidet. I retrospekt er jeg glad for at jeg fikk anledning til å gjennomføre disse forsknings- årene. Mine studier var på ingen måte revolusjonerende, men jeg fikk et nyttig blikk inn i forskningsverdenen. Spesielt godt likte jeg statis- tikk og å se hvordan sam­ arbeid (og konflikter) i for- skermiljøet fungerte. Dykket i forskermiljøet bekreftet også den oppfatningen jeg lenge har hatt, nemlig at det viktigste arbeidet vi gjør er det kliniske hverdagsarbeidet med pasienter. Jeg har også blitt overbevist om at stedlig forskerkompetanse er helt nødvendig for at forskning skal fungere. Enkelte hevder at dette nå er overflødig, da kommunikasjon i dag kan skje via Skype eller andre nettbaserte løsninger. Jeg vil imidlertid tro at vi under Covid-19-perioden har sett begrensningene ved disse løsningene. De kan ikke erstatte den direkte mennesk- elige kontakten. Ved sjuke- huset Namsos arbeider vi fortsatt overfor vår adminis- trasjon for å få ansatt en stedlig forskningsråd- giver. • Forskning på et mindre lokalsjukehus - utfordringer og muligheter Jeg har arbeidet ved sjukehuset Namsos siden slutten av 1980-tallet som indremedisiner og seinere også som endokrinolog. Jeg disputerte i 2014 basert på thyreoideastudier utgående fra HUNT2 og HUNT3. Jeg var en av de første somatiske legene som disputerte ved vårt sjukehus. Av Anders Svare, indremediciner + endocrinolog, medisinsk avdeling, Sjukehuset Namsos Har du bistilling? Har du registrert det? Mange overleger har bistillinger ved universitet eller høyskoler, men det er erfaringsmessig få som registrerer dette. Dette nummeret av Overlegen dreier seg om forskning. Mange overleger har bistilling ved universitetene, men det er dessverre få som registrerer dette i medlemsregisteret. Vi opp­ fordrer derfor alle våre medlemmer til å oppdatere medlemsregisteret når de har slike bistillinger. Fremgangsmåte: Alle endringer kan gjøres ved å logge inn på legeforeningen.no, velge «Min side» på toppmenyen. Velg deretter fanen «Arbeidsforhold» og trykk på «Legg til stilling». Arbeidsforhold som overlege registreres ved å velge stillingstypen 'Ledende stilling i spesialisthelse­ tjenesten'. Arbeidsforhold som forsker registreres ved å velge stillingstypen 'Forskerstillinger'. Spørsmål om registrering av arbeidsforhold og kontaktinforma- sjon på Min side, kan rettes til medlem@legeforeningen.no OVERLEGEN 4-2020 23 TEMA - FORSKNING