Overlegen nr. 4 - 2020

OVERLEGEN 4-2020 27 TEMA - FORSKNING lig tid til forskning, kan utformes nærmere etter særskilt avtale med den enkelte lege. Legens lønn fra helseforetaket ut­ regnes i forhold til vedkommende sin deltidsprosent og den faktiske deltagelse i vaktarbeid og annet arbeid, dog slik at vaktlønn, kompensasjon for tilfeldig overtid og kompensasjon for utvidet arbeidstid beregnes ut fra den mini- mumslønnssatsen legen ville hatt i full stilling ved helseforetaket». I dag rommer begrepet kombinerte stillinger langt flere ulike stillings­ kombinasjoner enn beskrivelsen over. Det er nødvendig med gode samar- beidsavtaler mellom sykehus og universitet og den lege-ansatte for å få til gode arbeidsbetingelser for legen slik at arbeidet som utføres kan bli av høy kvalitet. Arbeidsbetingelser for overleger i kombinerte stillinger I dag er kombinerte stillinger mest utbredt ved universitetssykehusene og medisinske fakulteter. Hvordan er arbeidsbetingelsene for overleger på sykehus som innehar kombinerte stil- linger? Mange overleger har kombinerte stillinger ved at de jobber 100% ved universitetssykehuset og i 20% bis­ tilling ved universitetet som lektor, 1. amenuensis eller professor II. Det er en form for kombinert stilling som oftest fungerer ved at overlegen har undervisningsplikt på dagtid og hvor forberedelsene til undervisningen gjerne skjer på ettermiddag og kveld. Samtidig er det en god del overleger som har kombinerte stillinger med en annen stillingsbrøk enn overfor be- skrevet. Det krever en annen utfor- ming av arbeidsavtalen og dens inn- hold enn når overlegen har en bistilling ved universitetet. Det finnes eksempler på mange ulike avtaler om kombinerte stillinger; f.eks. 80% ansettelse på sykehuset og 40-50% ansettelse på universitetet til de som har hoved­ stillingen sin ved et universitet og bistilling på sykehuset. Stillingenes arbeidsbetingelser må avspeile hvor viktige dette arbeidet er både for universitetene og for helseforetakene. Overlegene som fyller disse stillingene har en krevende oppgave å utføre. For- beredelse av undervisning krever at man er up to date på forskningsfronten og at man har helsepedagogisk utdan- nelse for god kunnskapsformidling til studentene. Undervisningen skal digi- taliseres og man skal bruke den best tilgjengelige digital-pedagogiske for- midlingsmetoden. Det tar tid. Samtidig skal overlegen være i pasientrettet klinisk arbeid og utføre vaktarbeid med øyeblikkelig hjelps oppgaver. Det er viktig at arbeidsgiver utviser smidighet og fleksibilitet overfor de aktuelle overlegene som tar på seg arbeidet i kombinerte stillinger. Hvordan er stillingene regulert per i dag? De kombinerte stillingene er som hovedregel besatt av erfarne overleger som har jobbet mange år i klinisk arbeid og som i tillegg har doktorgrad og kanskje har forsket. Universitetene er helt avhengig av at det er overleger som tar på seg undervisningsansvaret. Det er viktig at arbeidsgiverne ser den overordnede nytteverdien som ligger i de kombinerte stillingene. Ikke bare blir forsknings og undervisningen ivaretatt; stillingene gjør at man knytter teori, læring og medisinsk praksis sammen. Tid og ansettelsesprosess Fra en kombinert stilling er utlyst til en arbeidsavtale er signert, må det avklares både stillingsprosent og ar- beids- og lønnsvilkår. Ved sykehusene skal som regel stillingen og tilhørende lønnsvilkår behandles av et lønnsut- valg. Dette i motsetning til tidligere da en avdelings- eller klinikkleder i større grad kunne avgjøre vilkårene. Det er viktig at de som tar avgjørelsene an­ gående dette har bakgrunnskunnskap og overordnet forståelse for hva de kombinerte stillingene representerer utover og se på ren krone for time avlønning. Når man søker på en stilling er man motivert for å få stillingen og for å komme i gang med arbeidet. Der- som ansettelsesprosesser drøyer ut i lang tid kan det bli en utmattende pro- sess for den som har søkt. Det er derfor avgjørende at leder på det aktuelle instituttet og leder på sykehusavdel­ ingen det gjelder er tett på ansettelses- prosessen og styrer denne slik at avta- len blir landet. Det er og avgjørende at lederen som er ansvarlig for forhand- lingsprosessen har kontinuerlig god kommunikasjon med søkeren. Når månedene går og søkeren ikke hører noe om ansettelsesprosessen fra sin leder er det vanskelig å vite hvor prosessen står og hva som er årsaken til at man ikke får informasjon om prosessen. Tid og forutsigbarhet Alle vet hvor viktig det er å ha forut­ sigbarhet i sin jobb for å kunne yte optimalt. Dersom avtale om kombinerte stillinger ikke har lengre forutsigbarhet enn f.eks. 1 år før avtalen skal refor- handles, vil det føre til at mye opp- merksomhet og krefter brukes til re-forhandling av avtaler i stedet for å holde fokuset på det faglige. Gode arbeidsvilkår og lønnsbetingelser Når en erfaren overlege tar på seg undervisning- og forskningsarbeid gjennom kombinerte stillinger, betyr det ofte at de må gå ned i stillings­ prosent ved sykehuset. Tidligere kunne de kombinerte stillingene ha en samlet stillingsprosent på 130-150 %. Ved nyansettelser i dag er regelen at samlet stillingsprosent kan være opp til 120 %. Da blir det viktig at arbeids- giverne overordnet ser verdien i dette arbeidet slik at ikke lønnsbetingelsene for den enkelte ansatte blir så dårlig at overlegen i teori og praksis finansierer sin egen forskning. Håp om bedring? Noen sykehus og universitet har inn- gått lokale samarbeidsavtaler om kom- binerte stillinger for å bedre regulere samarbeidet og arbeidsavtalens inn- hold mellom to arbeidsgivere og over- legen som arbeidstaker. Det gjenstår fortsatt en god del arbeid ved en del institusjoner og foretak for å få på plass forutsigbare gode arbeidsvilkår for overlegen. Gode arbeids- og lønns­ betingelser er viktig for kontinuitet i stillingene og for god rekruttering til kombinerte stillinger. •