Overlegen nr. 4 - 2020
OVERLEGEN 4-2020 51 Etter to runder i rettsapparatet er det min vurdering at staten ennå ikke har ført bevis for at det forholder seg slik de sier. De har påstått det, ja. De har gjentatt det mange ganger, men de har slik jeg vurderer det, ikke ført bevis for at det er slik. Tvert i mot er det min vurdering at bevisene ikke støtter disse påstanden. Det etterlatte inntrykket i saken er derfor at bevisbyrden har vært motsatt av det loven egentlig krever; staten har «kommet unna» med å fremsette på- stander om hva som skjer rundt 60 år, så har vi fått ansvaret for å bevise at det ikke er sånn. Vi bestrider ikke at det på et eller annet tidspunkt inn treffer aldersmessige svekkelser av en slik karakter at legen ikke lenger kan tjenestegjøre på redningshelikopteret. Men vi bestrider at det finnes forsk ningsmessig eller annet bevismessig belegg for at det skjer rundt 60 års alderen. Vi har tvert i mot dokumentert at både fysiske så vel som psykiske egen- skaper er vel intakte i hvert fall gjen- nom sekstiårene, og potensielt også lengre enn det. Det kanskje mest skuffende ved rettens bevisvurdering, er at den ikke sier noe om hvilke dokumenter retten konkret mener gir støtte for at det er nødvendig med en 60 års aldersgrense. Retten viser riktignok til noen dommer, blant annet hvor lavere aldersgrense har vært brukt som grense for inn treden til et yrke. For eksempel at EU domstolen akseptert en øvre alders- grense på 30 år for ansettelse av brann- konstabler, mens en tilsvarende alders- grense som betjent i lokalpolitiet i Spania ikke ble akseptert. Lagmanns- retten støtter seg også på fortalen til et direktiv som fremhever at rednings- tjenesten er en sektor det kan være aktuelt med særlig krav for å sikre at personalet har nødvendige forutset- ninger. Men lagmannsretten gjør ingen vurdering av dette, opp mot den kon- krete aldersgrensen på 60 år sett i lys av dokumentasjonen som viser at det ikke skjer kvalifiserte fysiske, psykiske eller kognitive svekkelser i tidlig 60 årene. Retten omtaler heller ikke hvorfor den helt ser bort fra den til dels om fattende dokumentasjonen vi pekte på som viser at det ikke er holdepunkter for at slike svekkelser inntreffer rundt 60 årsalderen. Det er i lys av skuffelsen over det jeg oppfatter som feil og mangelfull bevis- bedømmelse, at sitatet jeg startet med fra saken til Johnny Depp, traff meg. Domstolen er en risikabel arena for å avgjøre saker. «Ingen vet hvor haren hopper». Det samme kunne nær sagt vært sagt om domstolene og bevis vurderinger. Det er likevel lyspunkter å ta med seg. Lagmannsretten uttalte at saken har reist tvilsomme rettsspørsmål som det var god grunn til å høre anke instansens syn på. Det var med andre ord ingen åpenbar sak, og legen hadde god grunn til å stille spørsmål ved lovligheten av den administrativt inn- førte aldersgrensen. Et annet lyspunkt er at selv om retten kan se ut til å legge en noe foreldet oppfatning om funk- sjonsnivået til dagens 60 åringer til grunn, pågår det et arbeid for å se på særaldersgrensene i staten generelt, og Forsvaret spesielt. Lagmannsretten fremholdt at selv om disse prosessene med å se på særaldersgrensene ikke er sluttført, kan de ses på som utslag av at synet på alder som fratredelsesgrunn er under endring, blant annet ut fra bedring i helse, utdannelsesnivå og arbeidsprosesser i tillegg til generelle politiske målsetninger knyttet til å holde flest mulig i arbeid lengst mulig. Den rettstilstanden lagmannsretten med dommen har gitt uttrykk for, er dermed ikke nødvendigvis en retts tilstand av særlig lang varighet. • Nytt fra Norden Camilla Rathcke (45) ble i juni valgt som ny formand (den første kvinne) i den Danske lægeforening. Hun er overlege i endokrinologi, med diabetes og markører for hjerte sykdom som spesiale. Hun kommer nå fra en stilling i Sundhedsstyrelsen, det danske Helsedirektoratet. Hun vil jobbe for bedre rettsikkerhet for legene, for en bedre psykiatri og med å modernisere Legeforeningens organisasjon. https://www.laeger.dk/nyhed/camilla-noelle- rathcke-valgt-som-ny-formand-for-laegeforeningen Sofia Rydgren Stale (44) ble valgt som ny ordförande for den Svenske legeforeningen. Hun er spesialist i psykiatri og har til nå vært andre nestleder i sentralstyret. Hun vil jobbe med å bedre forholdene for etterutdanning. Her ønsker hun lov- eller forskriftsforankring. Videre er det en nasjonal primærhelsereform og at leger skal være ledere (Chefer). https://lakartidningen.se/aktuellt/nyheter/2020/11/ rydgren-stale-min-ambition-att-jobba-tatare-med- delforeningarna/
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy