Overlegen nr. 4 - 2020

OVERLEGEN 4-2020 52 General Eirik Kristoffersen er Norges nye forsvarssjef, og samtidig som han tiltrer stillingen gir han ut en bok om sin bakgrunn, sin militære karriere og om ledelse. Og det er nok dette siste aspektet som fattet min interesse. I et intervju med NRK i forbindelse med bokutgivelsen uttalte han: Jeg vil ikke ha lydighet. Lydige folk er farlige. Jeg vil ha lojalitet. Folk som tør si ifra når de føler noe er galt, at sikkerheten ikke tas alvorlig nok eller vi beveger oss i etiske gråsoner. Det er sånne folk jeg satser på. For en som har arbeidet i sykehusvesenet i mer enn 30 år, og sett ledere komme og gå, og ikke minst vært en leder selv så gjorde denne spissformuleringen med ett boken relevant også for sykehusleger. Alt for mange fagfolk blir ledere som har vanskeligheter med spagat­ situasjonen mellom å være fagets og avdelingens tals- mann oppover og samtidig være ledelsens gjennomfører av tiltak nede i organisasjonen. Boken forteller om oppvekst i Nord-Norge, om mili- tærtjeneste og forsøk på utdannelse utenom Forsvaret, men hvor han raskt heller valgte tjeneste i Libanon. Videre det uortodokse valget om å hoppe av karrieren for å bli spesialkommandosoldat. Man får en forståelse av den nesten barnslige naiviteten norske politiske myndigheter må ha vist ved å sende dårlig forberedte og dårlig utstyrte mannskap til Libanon og hvor mye mer profesjonelt dette var i Afghanistan. Alle norske sykehus har noen kjerneord for å beskrive sine verdier, som respekt, tillit, likeverdighet, tilgjenge- lighet. Også Forsvaret har sine verdier, beskrevet av ordene respekt, ansvar og mot. Her trekker forfatteren frem motet til å si nei! Mange norske ledere i sykehus ville ha godt av å lese disse avsnittene. Bokanmeldelser: EIRIK KRISTOFFERSEN GYLDENDAL JEGERÅNDEN - å lede i fred, krise og krig JOHN M BARRY PENGUIN BOOKS THE GREAT INFLUENZA, The Story of the Deadliest Pandemic in History Begge bøker anmeldt av Arne Laudal Refsum Julesider John M Barry er en amerikansk historiker, journalist og forfatter som også er professor i «Public Health and Tropical Medicine». Han har tidligere skrevet bøker om makt og virke i den amerikanske kongressen, om utviklingen av immunterapi innen kreftbehandling. The Great Influenza kom først ut i 2004, men er oppdatert sist i 2018 forbindelse med 100 års jubileet til 1.verdenskrig. Bokens første del beskriver overraskende hvor lite akademisk amerikansk medisin var frem til slutten av 1800-tallet. Den gang var det Europa som sto for de akademiske nyvinningene, og amerikanske leger flokket seg til spesielt Tyskland for å lære grunnleggende vitenskap. Nye medisinske institusjoner i USA som Rockefeller Institute, John Hopkins Hospital vokser frem grunnlagt av disse legene som kommer tilbake fra Europa. Fremveksten av «Spanskesyken», navnet kommer kanskje av at verdenskrigen førte til stor grad av sensur i pressen, mens i Spania, som var nøytralt, ble dette omtalt fritt, ikke minst siden kongen ble alvorlig syk beskrives dette omfattende. Her er mange sammenfallende omstendigheter. En meslingepandemi som forverres av etterfølgende lungebetennelser. USAs inntreden i krigshandlingene, noe som fører til store ansamlinger i over- fylte militærleirer, og meget stor mobilitet pga frakten av militært personell mellom verdensdelene. 90% av den økte mortaliteten var folk under 65 år, og 2/3 av dødsfallene var i aldersgruppen 18-50. Resultatet var 675.000 døde, noe som tilsvarer nær 2 millioner i dag, justert for befolkningsveksten. I et intervju med CNN om boken sier forfatteren følgende om hva myndighetene kan lære av spanskesyken opp mot dagens coronapandemi: 1. Myndighetene må fortelle sannheten, selv om den er ukomfortabel. Dette reduserer frykt, og det øker tillit. 2. Dødeligheten var (i Vesten) ca 2 %, ikke ca 50%, som President Trump har hevdet. ››