Overlegen nr. 4 - 2020

OVERLEGEN 4-2020 60 taket. Det var som thoraxkirurgen tørt sa det: «Her deler vi alle lyder og alle lukter». Det var forstemmende å se hvor respektløst man «verdsatte» den mest kritiske innsatsfaktoren (!) i syke- hus. Andre viktige saker for forenings­ leddene i hele Legeforeningen var også en del av hverdagen i perioden: Faste stillinger for leger i spesialisering, vaktfritak i tredje trimester, ny spesia- listutdanning, fastlegekrisen og om- bygging av Legenes hus til å bli «alle legers hus». Her var min rolle å være en del av det store laget. Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i din tid? Of bidro svært mye til Legeforeningens skriftlige og muntlige innspill til den aller første «Nasjonal helse- og syke- husplan 2016-2019». Denne innsatsen er det første jeg vil fremheve. «Inn- spillsrapporten» som Legeforeningen leverte, var svært viktig. Samlet spilte vi en veldig aktiv og viktig rolle overfor myndighetene, særlig HOD og Stor- ting. Resultatet ble en sykehusstruktur for hele landet. Særlig viktig var det å få frem verdien av lokalsykehus, hva de må inneholde, og at stort ikke alltid er best. Vi fikk bremset opp den over- drevne sentraliseringsiveren. Lege- foreningen sto fast på den gjensidige avhengigheten av både kirurgi, indre- medisin og anestesi for akuttpasienter i sykehus. Personlig er jeg også særlig glad for det tredje kulepunktet i Landsstyrets vedtak i 2015: «Sykehus må gis nødvendige ressurser til å sikre kvalitet på diagnostikk og behandling. Det må være systemer for å opprett- holde og videreutvikle robuste fag­ miljøer som rekrutterer godt». Dette innebærer blant annet at store sykehus må bidra støttende overfor de mindre på ulike måter. Legeforeningen hadde også viktige innspill og rapporter til den neste Nasjonal Helse- og sykehusplan 2020 – 2023, ikke minst innenfor psykiatri som satsingsområde. Blant stolte øyeblikk er det umulig å ikke nevne sykehusstreiken i 2016 og den påfølgende seieren i Arbeids- retten. Kampen for «kollektivt vern» traff en tidsånd nasjonalt, og vi møtte stor forståelse og støtte i folket og andre fagforen­ inger. På en måte kjempet vi for mange flere enn oss selv. Våre tillitsvalgte og medlemmer kan være stolte av en fantastisk inn- sats på høyt nivå. Kreativiteten og kraften feiet over landet. Vi ga oss aldri, og vi vant! Seirene var viktige. Vi markerte at nok er nok og slo ned en påle. Jeg tror saken ble en vekker for mange, og jeg mener vi i ettertid har fått mer gjensidig respekt og bedre samarbeid mellom partene. Og det er nødvendig for alle, også pasientene. Bladet vårt, «Overlegen», har vært og er et blad som leses av mange, også i myndighetens rekker inklusive departement og Storting. Hovedtema og retning for hvert nummer ble bestemt av styret, men redaksjonen gjorde og gjør den formidable jobben og fortjener stor ære. Jeg mener alle overleger kan være stolte av bladet vårt. Og så håper jeg at mine 32 lederartikler gjennom årene også har sagt noe vettugt. Of er en stor og viktig del av Lege- foreningen. Mye av det daglige arbei- det vi gjør, er i stor grad en del av det samlede arbeidet til Legeforeningen som både fagforening og faglig for­ ening. Jeg ledet en arbeidsgruppe som Sentralstyret nedsatte for å styrke fagaksen. Arbeidet førte frem til eta- blering av en ny intern organisering av fagaksen i Legeforeningen med «Faglandsråd» og «Fagstyre» på toppen, vedtatt av Landsstyret i 2018. Jeg håper denne strukturen kan bidra til å styrke foreningen samlet, fremme vårt faglige arbeid og sikre faglig legitimitet over- for myndighetene. I 2009 vedtok Sentralstyret å etablere «Dialogprisen», senere kalt «Leder­ prisen», for å fremme god ledelse i hele sin bredde. I årene 2009 -2019 satt jeg i innstillingskomiteen og ble dypt imponert over våre ledere som ble nominert. Og ikke minst vinnerne. Et dystert kapittel var alle Metoo-­ sakene som dukket opp rundt i verden. Heller ikke sykehusene gikk fri. Men jeg er stolt av at Of var veldig raskt ute i media med tydelige standpunkt om hvilken standard vi overleger skal leve opp til. Det skulle ikke være tvil. Et siste moment jeg vil nevne er et nytt lavterskeltilbud for leger som sliter med rus. Jeg tok opp behovet med generalsekretær Geir Riise. Han tok dette raskt videre, og det kom i stand et samarbeidsprosjekt mellom Lege- foreningen og SOP (Sykehjelps- og pensjonsordningen) for en treårsperiode fra 2019 med Trasoppklinikken i Oslo. Her kan leger lett få tilgang til hjelp uten å ha pasientstatus. Se annonser i Overlegen. Generelt håper jeg å ha bidratt til godt samarbeid og lagarbeid med respekt som bærende verdi. Og at fenomenet «lønnsom trivsel» er viktig, likeså at man alltid tar høyde for «omkostninger» i bred forstand når man jobber med omstillinger. ODD J. FRISVOLD – RASMUS SVIHUS – ROLF SCHØYEN – TONE SPARR – OLAV MJØLSNES – EINAR S. HYSING – 4 OVERLEGEN 4-2017 AvOverlegeforeningens leder JonHelle Foto: Thomas Barstad Eckhoff ›› VI VANT, VI VANT Vikjempet fornoevihaddekjært, somvivar i ferdmedåmiste. Vi streiket fordetkollektivevernet, fordivimåtte,menble stoppet. Vigikk tilArbeidsretten. Vivisstevihaddegode juridiskepoeng. Vi sattder i firedagerog lyttet,og reisteoss i respekt for retten. Vi støttetvåre som sto i ilden. Vihaddemangemedoss, somhåpetpå seier,men ikke turte tro. Vihaddeen tro somaldri forsvant. Vivant.Detkollektivevernet seiret.Dommenerendeligogkan ikkeankes. Vi takkerdommerne forengrundigogmodigdom. Vi takkerdem som streiketog tokbelastningerpåvegneavossalle. Vi takkerdem som ikke streiket,men somdrev sykehuseneog støttetpå såmangevis. Vi takkervåre støttespillere ialle fagforeningerog lag. Vivil jobbevidere foratdommen skal fåkonsekvenser iarbeidslivet. Vivilvekk fra stadigekonflikter. Vivil jobbe for likeverdighetenmellompartene. Vivil taansvar fordebeste løsningenepåpartenesutfordringer. Vivil stå skulderved skuldermed fagorganiserte idette land. Vierblittet stortvi.Et fellesskap.Etarbeidsfellesskappå tvers. Vivil jobbemedpasientene. Takk tilalle somvil legge sin flid iåblimedpådennyeveien somdommenhar skaptmuligheten for. Vi vant, vi vant 81030_overlegen_4_2017.indd 4 22.11.17 17.46 Faksimile at lederen «Vi vant, vi vant» i nr. 4 2017.