Overlegen nr. 4 - 2020

Hva rakk du ikke å bli ferdig med i din periode? Mye. Tillitsvalgtarbeid er langsiktig arbeid, vi blir aldri ferdige. Det gjen- står for eksempel å se at nye sykehus bygges store nok, også med fornuftige kontorplasser. Jeg har ikke tro på «clean desk, free seating» for overleger. Legelederne er viktige medlemmer i Of. De trenger Of og Dnlf i ulike sammenhenger, dels på gruppenivå om felles utfordringer, og dels for tilbud på individnivå. Her er ikke Of i mål ennå. Digitaliseringen av Overlegen fikk vi startet, og det har jo kommet et godt stykke videre nå. Min bruk av sosiale medier var vel ikke bedre enn at etterfølgeren fikk en lett jobb med å gjøre det bedre... Hva synes du om utviklingen i Of etter din tid? Of og Dnlf har vært veldig flinke til å håndtere koronakrisen og de mange hensyn på en ansvarlig og balansert måte innad og utad og har ikke hoppet på en lettvint mulighet for markering. Samtidig var de tydelige på behov for smittevernutstyr, belastninger mm. Alle i Of har måttet jobbet mye digitalt og fått det til å fungere i stort og smått, så vidt jeg kan skjønne. Måtte vi alle kunne komme tilbake til en mer normalisert hverdag! Hva er dine tanker om foretaksreformen? Statlig overtakelse i 2002 var nok fornuftig, og foretaksreformen hadde noen gode ideer om desentralisert ansvar og myndighet. Men den ble satt ut i livet prematurt, med for lav og for sen åpningsbalanse, og med hovedfokus økonomisk kontroll. Jeg tror mange ledere ble mer administratorer enn ledere. Mål og resultatstyring ble skjellsord fordi fag og omsorg kom i bakgrunnen. Viktig informasjon fra lege-pasient-nivået nådde ikke opp i lederlinjen og avlet avmakt og mis­ trivsel. Etter hvert ble det mer opp- merksomhet på fag og kvalitet, funk- sjonsfordeling mm. Men fortsatt treffer jeg erfarne kolleger som sier «det er ikke noe gøy lenger». Vi må lete etter gode alternativer til modellen, eller i det minste justeringer, så vi kan utøve legekunsten. Trivsel på jobb er et felles ansvar. Det lønner seg på sikt, også for pasientene. Hva er viktig for Of i årene som kommer? Fortsatt kjempe for faglighetens kår og myndighet, tilrettelegging for klinikerne, som også er til beste for pasientene. God «forvaltning» av de ansatte og rekruttering av tillitsvalgte. Etablere gode og nyttige tilbud som ivaretar legeledernes behov. Forhandle frem en lønnsstigemodell for overleger som tydelig honorerer klinisk arbeid som karrierevei. Bedre utdanningskapasitet og rekruttering til psykiatri og andre fag med økende behov og rekrutter­ ingsvansker. Analysere fremtidige ut- fordringer og muligheter, og bidra til å finne gode løsninger, gjerne før alle andre. Finne gode måter å kombinere ny teknologi og omtanke for pasientene. • – BENTE MIKKELSEN – LARS EIKVAR – SIRI TAU URSIN – ARNE LAUDAL REFSUM – JON HELLE OVERLEGEN 4-2020 61 Norges fremste lederutdanning for helsesektoren: Erfaringsbasert mastergrad i helseadministrasjon Søknadsfrist: 1. mars 2021 Spennende fagmiljø Ved avdelingen vil du møte de fremste forskerne innen helseledelse, helseadministrasjon og helseøkonomi i Norge. Våre forskere arbeider med aktuelle helsepolitiske spørsmål i nært samarbeid med helse­ forvaltningen og helsesektoren for øvrig. Opptak Det kreves utdanning på minimum bachelornivå, samt minst 3 års fulltidserfaring fra helsesektoren. I søknaden legger du ved et motivasjonsbrev, som begrunner hvorfor du søker studiet og som beskriver dine erfaringer med, og interesse for, ledelse. Inspirerende studentmiljø Studieperioden gir deg en unik mulighet til å møte andre fremtidige ledere i helsetjenesten gjennom gruppeprosesser, samarbeid og ekskursjoner. Du blir del av et nettverk som møtes etter studiet, bl.a. gjennom årlige samlinger. Studiets oppbygging Mastergraden teller 90 studiepoeng. For informasjon om studiets oppbygging, innhold og omfang, samt opptak, gå til: http://www.uio.no/studier/program/helseadministrasjon-master/oppbygging/ Studiet er gratis med unntak av UiOs semesteravgift på ca. kr 840,­ Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Postboks 1089 Blindern, 0317 Oslo Det erfaringsbaserte masterprogrammet i helseadministrasjon (MHA) har 35 studieplasser. Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter som er nødvendige for ledelse i helsesektoren. Det blir lagt vekt på egenutvikling som leder, ledelse av utviklings- og omstillingsprosesser, analyse og forståelse av endringer i befolk- ningens bruk av helsetjenester, helseøkonomi, helserett og vurdering av kvalitet og effektivitet i helsesektoren. http://www.uio.no/studier/program/helseadministrasjon-master/