Overlegen nr. 4 - 2020

OVERLEGEN 4-2020 64 N orske intensivenheter vil kunne få problemer med å håndtere slike smittetall. Først og fremst fordi bemanningen ikke strekker til. Det må opprettes flere utdanningsstillinger for anestesileger og det må opprettes flere utdanningsplasser for intensivsyke- pleiere. Kortsiktige løsninger i form av korte kurs for ikke-intensivmedisinsk personell kan bli nødvendig, men er en åpenbar nødløsning og lite bærekraftig på lengre sikt. Anestesileger utgjør hovedtyngden av den medisinskfaglige kompetansen i norske intensivenheter, og erfarne anestesileger som vanligvis arbeider på sykehusenes operasjonsstuer repre- senterer den viktigste medisinskfaglige reserven ved massetilstrømning av kritisk syke. Erfarne anestesileger vil ha beskjedent behov for opplæring for å kunne håndtere koronapasienter. Slike spesialister vil kunne avløses fra sine ordinære gjøremål på operasjons- stuene dersom man sørger for å opp- rette nye utdanningsstillinger for anestesileger. På denne måten vil man kunne unngå at håndtering av korona- pasienter i uforholdsmessig grad går ut over annen aktivitet. Men så vidt jeg vet er det ikke opprettet nye LIS-stillinger i anestesiologi under pandemien. Tilsvarende utgjør intensivsyke­ pleiere den sykepleiefaglige spesial- kompetansen i våre intensivenheter og anestesisykepleiere er den sykepleier- gruppen det trolig er minst krevende å omskolere til intensivmedisinsk inn- sats, dersom behovet oppstår. Problemet er at disse ikke så lett lar seg erstatte på operasjonsstuene, og dermed vil dette gå utover annen aktivitet. Intensivsyke- pleierutdanningen er i år styrket med totalt 39 studieplasser på landsbasis. Dette er alt for lite til å dekke behovet ved økt pasienttilstrømning. Dersom antall studieplasser var gjort vesentlig større ville slike studenter ha et nær halvgått studieforløp ved en smitte- topp kommende april. Slik ville dette også sikre intensivenhetene varig til- førsel av personell med riktig kompe- tanse. I år har de regionale helseforetakene gitt sykehusene i oppdrag å legge til rette for mottak av et stort antall korona­ pasienter. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer, inklusive ledende perso- nell ved store sykehus, er at forvent- ningene fra de regionale helsefore­ takene ikke er realistiske, og at den viktigste knapphetsfaktoren er kvalifisert personell. Våren 2020 (10 mars - 1. juli) har ca 220 koronapasienter vært håndtert i norske intensivenheter. Overlevelsen har vært bedre enn fryktet, med over 80 prosent av pasientene utskrevet i live. For noen intensivenheter har dette likefullt vært svært krevende. Norsk intensivkapasitet er blant de laveste i Vest-Europa. Til sammen- likning har Nord-Italia omtrent dobbelt så stor kapasitet (per inn­ byggertall), og Tyskland har omtrent 4 ganger større intensivkapasitet enn det vi har i Norge. Det har over flere år vært pekt på at norsk intensivkapasitet er lav, og kan bli kritisk utfordret ved epidemier og katastrofer. (2) Kapasiteten er betinget av at det er samsvar mellom fysisk plass, adekvat utstyr og kvalifisert personell. Sett fra mitt ståsted har det siden i vår vært gjort lite for å endre dette bildet. Helseforetakene har riktignok mer smittevernutstyr og noe mer teknisk utstyr, men på bemanningssiden har det stått stille. Kapasiteten i intensivenheter av­ henger av det er samsvar mellom tekniske ressurser og kompetent personell. (3) De to må følge hverandre. Dette er ikke situasjonen i dag. Derfor risikerer vi det samme som vi opplevde i mars: Utsatte operasjoner og et enda større etterslep som resultat. Dersom myndighetene hadde iverksatt en Legeforeningens fagakse Intensivkapasitet før, under og etter pandemien Folkehelseinstituttets prognoser for vinteren 2020/21 tilsier en stor økning i antall sykehusinnlagte koronapasienter, med en topp i april 2021, da man med et reproduksjonstall på 1,3 anslår at snaut 4000 pasienter kan være inneliggende samtidig. Folkehelseinstituttet anslår videre at snaut 500 av disse vil være respiratortrengende intensivpasienter. Effektive smitteverntiltak vil kunne endre disse prognosene dramatisk. (1) Av Jon Henrik Laake, leder, Norsk anestesiologisk forening ›› Foto: Privat