Overlegen nr. 4 - 2020

like berørt som i første bølge. Det skyldes blant annet at vi nå har mer av beredskapen på plass og systemene er prøvd i praksis. Så det vil være enheter der mange vil være klare for å fortsatt gjøre en ekstra innsats. Noen av pengene kan sykehusene bruke til å betale dem ekstra for å for eksempel ha kvelds- og helgepoliklinikker. Så er det jo sånn at noe av etterslepet ikke skal tas igjen, en pasient som ikke har kommet til en 3 måneders kontroll vil jo komme til den neste kontrollen, uten å ta igjen den utsatte. Hytteforbudet I mars var du som helseminister meget bestemt på at folk ikke skulle få reise på hytta, selv om det for mange ville være en god løsning for å unngå smitte, eller unngå å smitte andre i familien. Var det nødvendig å være så bestemt? På en måte ville det logiske være å reise på hytta, vekk fra tettheten i byene, og dermed redusere faren for smitte. Jeg kunne nok tenkt slik selv også. Men i den situasjonen som var, så var ikke det logiske det riktige. Beredskaps­ situasjonen i kommunene var ikke slik at de både kunne takle mulig smitte i egen befolkning, den vanlige økte aktiviteten knyttet til hytteturist­ ene som benbrudd og hjerteinfarkt, og i tillegg håndtere en evt økt smittebe- lastning hos hyttefolket. Vi prøvde jo først å henstille til hyttefolket, men alt for mange valgte å bli igjen på hyttene, derfor måtte hytteforbudet innføres. Nå er situasjonen en annen, og vi ser ikke for oss noe forbud i den kommende runden. For små sykehus Et spørsmål vi har drøftet med deg flere ganger er størrelsen på nye sykehus. Fra Overlegeforeningen har det vært hevdet en rekke ganger at nye sykehus bygges for små. Det har vært hevdet at en av grunnene til at sykehusbyggene ikke trenger å være så store i fremtiden er at kommunene skal overta enda flere opp- gaver fra sykehusene. Har du konkrete eksempler på slike oppgaver? Denne utviklingen har foregått i mange år allerede, for eksempel er liggetiden i sykehus betydelig redusert. Tempoet i denne endringen kommer kanskje ikke til å være like sterkt fremover, men ta for eksempel slagpasienter. Før hadde de et langvarig opphold både i syke- husene og deretter i kommunen/syke- hjemmene etterpå. Nå kan en slag­ pasient gå ut av sykehuset på egne ben dagen etter, dersom man får gitt behandlingen i rett tid. Eller revmatiske pasienter, som før måtte gjennomgå en rekke operasjoner, kan nå med hjelp av nye effektive medisiner klare seg med en kontroll innimellom. Samhandlingsreformen kom i 2009 og den forutsatte en betydelig kompe- tanseoppbygging i kommunene. Synes du erfaringene til nå viser at kommunene er i stand til å ta over nye komplekse oppgaver? Samhandlingsreformen overførte et økonomisk ansvar til kommunene og i tillegg førte det til etablering av KAD- plasser. Men reformen inneholdt ingen beskrivelse av hva primærhelsetjen­ esten skulle være. Jeg fikk derfor laget den første primærhelsemeldingen, i 2013. Her beskrives en nødvendig kompetanseoppbygging, og dette arbeidet pågår enda. En av de største utfordringene er ikke mellom fastleger og sykehus, men mellom fastlegene og resten av helsetjenesten i kommunene. Det er altså innen det samme forvalt- ningsnivået vi må jobbe fremover. Når det gjelder utfordringene mellom forvaltningsnivåene så er det de nye helsefellesskapene som skal håndtere slike utfordringer. Nye Rikshospitalet ferdig etter 2030 Som helseminister er du eier av syke- husene ( foretakene). Allerede i 2015 vedtok du hovedplanen om at Ullevål sykehus skulle legges ned, og at det skulle bygges nytt på Gaustadområdet/ Rikshospitalet. Styret i OUS vedtok å starte forprosjekt for en slik utbygging forrige måned. Er du fornøyd med tempoet i dette arbeidet? Det har vært behov for mange utred- ninger i dette prosjektet, og det har tatt tid å få til nødvendig forankring. Det er krevende i slike prosesser. Det har vært mye uenighet. Ellers kunne det nok gå raskere. Men mange viktige milepæler er passert. Nå regner jeg med at Oslo kommune får på plass reguleringsplanen. Stortinget har gjort sine lånebevilgninger. Jeg regner med at det nye sykehuset kan tas i bruk i begynnelsen av 2030-tallet. Norge har tatt i bruk de nye rednings­ helikoptrene, 7 år etter at de ble bestilt. Og så viser det seg at de ikke kan lande ved 15 av 21 sykehus. Er dette en skandale? Nei. Her er det mange hensyn som skulle tas, og disse helikoptrene ble valgt fordi de kunne gå lenger ut i havet og foreta redningsoperasjoner der, og de kunne fly mer over land enn de gamle helikoptrene. Vi visste at det ville kreve andre landingsforhold ved sykehusene, men ekspertene mente at vi fysisk måtte ha disse fartøyene her før vi kunne vite hvordan vi måtte bygge om landingsstedene. Så må man også huske at 9 av 10 transporter går med vanlig luftambulanse. • Foto: AgustaWestland, Regjeringen.no OVERLEGEN 4-2020 9