Overlegen nr. 4 - 2021

OVERLEGEN 4-2021 28 HELSEPOLITIKK ›› S trømlinjeformet drift og beredskap lar seg ikke enkelt forene. Helse- foretakene gis oppdrag om å sørge for tilstrekkelige beredskapslagre. Sam­ tidig får de beskjed om å redusere lagerhold. Nye sykehus som Ahus og Kalnes er bygget uten lager. Mest mulig effektiv drift uten slakk har vært målet i mange år. Mindre sykehus med færre senger, tettpakkede poliklinikker og operasjonsprogram, flest mulig skal snus i mottak. Legges de inn, skal de raskest mulig ut. Ledige celler i Excel-arkene skal fylles opp. Resultatet er som motorveier med tett trafikk i alle felt. Selv en liten økning i belastning fører til køer og stillstand, og trafikken må omdirigeres – elektive løp stanses. Også sykehus med få koronapasienter har opplevd driftsproblemer. Sto det egentlig bra til? Ved inngangen til pandemien var forventningene høye til sykehusenes reserver. Underveis-evalueringen til Stener Kvinnsland – direktøren og styrelederen som kanskje mer enn noen annen har hatt ansvar for bered- skap i norske sykehus – gav også i hovedtrekk et godkjent-stempel på pandemihåndteringen i sykehusene. Kvinnsland uttalte at vi muligens kunne styrke intensivkapasiteten noe og at det ellers sto bra til. Men gradvis har det vel demret for folk flest at så enkelt er det ikke. At vi så langt i pandemien har berget oss ved å om­ prioritere og med å utsette det som kan utsettes. Nedstengingen har redusert annen sykdom og skader, og annen smitte i befolkningen – ikke minst blant ansatte. Sånn har vi kommet oss gjennom en moderat smitteut­ bredelse og prøvelse. Overfylte sykehus Driften er presset også i en normal-­ situasjon. Senger står ikke klare til ekstrainnsats verken i mottak, intensiv eller på sengepost. Vi har ikke kapasitet til å håndtere de vanlige årstidsvaria- sjonene. Nedstenging av elektive be- handlingslinjer er en del driften i vinterhalvåret. Pasienter transporteres mellom overfylte sykehus og opera- sjonsavdelinger. Sykehusene med dårligst kapasitet får regelmessig de største vanskene. Når influensa sammenfaller med glatt føre, topper problemene seg. På Østlandet ligger den siste harde vinteren noen år tilbake. Da lå det på et tids- punkt 75 ortopediske pasienter i kø til øhjelps-operasjon ved Ahus, sykehuset med størst misforhold mellom ressur- ser og oppgaver. Alt tyder på at vi nå står foran et vanskelig halvår. Vi har ennå ikke rukket å ta unna hele etter- slepet. Allerede før vinteren er over oss iverksettes krisetiltak for å avlaste sykehusene, og køene øker. Hvilke tiltak skal vi ta i bruk stilt overfor influensa og vintervær? De uskrevne reglene Styringssystemet er innrettet etter prinsippet om «armlengdes avstand». Politikere skal sette rammene, men holdes unna styring og drift av syke- husene. Foretaksstyrene skal overse at det treffes kvalifiserte avgjørelser og at ledelsen i sykehusene handler etter etablerte prinsipper for virksom­ hetsstyring. Risikostyring og gevinst­ realisering. På papiret ser riggen til­ forlatelig ut, og systemet kan synes vanntett. Men det bærer i seg en ulempe. Politikerne kan – som fastlegene også har erfart – lempe på med nye opp- gaver og oppdrag, uten å oppleve ube- hagelige tilbakemeldinger fra systemet. Skulle en administrerende direktør eller styreleder ymte frampå om manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser, kan problemet enkelt byttes ut. Over år har det utviklet seg uskrevne regler som Når nettene blir lange Pasientkøene øker, og krisetiltak blir iverksatt for å avlaste sykehusene. Hva skal vi gjøre når influensaen og vinterværet kommer? Av Christian Grimsgaard, styremedlem Of, konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst