Overlegen nr. 4 - 2021

OVERLEGEN 4-2021 36 HELSEPOLITIKK ISF er et aktivitetsbasert finansierings- tilskudd som ble innført i somatiske sykehus i 1997. Det at tilskuddet er aktivitetsbasert innebærer at syke- husenes aktivitet, målt som (korrigerte) DRG-poeng, er førende for det finansi- elle bidraget sykehusene får. Ideen er at ISF skal få sykehusene til å tenke gjennom hvordan de kan organisere virksomheten slik at aktiviteten blir størst mulig gitt tilgjengelige ressurser. De første årene etter at ISF ble inn- ført var sykehussektoren preget av høye underskudd, dårlig aktivitets­ styring og høylytte diskusjoner om hvem som var ansvarlig for (mangel på) styring (Magnussen mfl., 2007). Det var endringer både i eierskap og organisering (sykehusreformen) og ISF-satsen, det vil si hvor stor andel av totalbudsjettet til sykehusene ISF utgjorde (Hagen og Kaarbøe, 2006). De senere årene er bildet endret; siden 2009 har sykehussektoren levert et positivt årsresultat og aktivitetsstyringen har blitt bedre etter at det fra 2008 ble budsjettert med aktivitetsvekst i de årlige budsjettene, både i ISF og basis- bevilgningen (Magnussenutvalget, 2019; Helse- og omsorgsdepartementet, 2020). 1 I denne perioden har også ISF-satsen vært stabil, med unntak av økningen fra 40% til 50% i 2014. ISF har imidlertid blitt utvidet til å omfatte flere tjenester. Blant annet ble aktivi- tetsbasert finansiering for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusmiddel­ behandling (TSB) inkludert fra og med 2017, og per i dag foregår det et arbeid med å inkludere lege- og psykolog­ spesialister som har driftsavtale med regionalt helseforetak (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Det spesifiseres ikke i Hurdalsplatt- formen hva sommenes medmindre bruk av ISF. En tolkning er at regjeringen vil redusere antall tjenester som finansieres gjennom ISF. Eksempelvis kan en tenke seg at man stopper arbeidet med å inkludere avtalespesialistene i ISF, eller at man tar ut polikliniske tjenester innen PH og TSB, jf. merknaden til medlemmene fra AP, SP og SV til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020- 2023 (Helse- og omsorgskomiteen, 2020). En annen tolkning er at ISF-­ andelen reduseres, for eksempel til 30% eller 40%. Hva kan man forvente at mindre bruk av ISF vil føre til? En måte å svare på dette spørsmålet er å se hva helseøkonomisk teori sier om finansieringsordningens betydning i helsesektoren. En annen tilnærming er hva vi kan lære fra forskningsstudier om ISF. Jeg vil bruke begge tilnærmingene til å diskutere tre forhold. i) Vil redusert ISF-andel gjøre det lettere å oppnå målet om «den gylne regel», dvs. at kostnadsveksten innen PH og TSB skal være høyere enn i somatikken. ii) Hva vil effekten på aktiviteten i somatisk sektor bli, og iii) i hvilken grad vil endret ISF-sats påvirke sykehusene kodingspraksis. 2 Dersom finansieringsordningen skal understøtte den gylne regel bør den sikre at det ikke er «billigere» å bruke ressurser i somatisk pasientbehandling enn i pasientbehandling innen PH og TSB. Dette bidrar ikke ISF til: Hvis et sykehus bruker én krone på PH og TSB så koster det én krone, men det å bruke én krone innen somatikken utløser et ekstra finansieringspåslag på 50 øre. Dette gir sykehusene insentiv til å vri ressurser fra PH og TSB til somatisk sektor. Hvis ISF-satsen reduseres vil dette insentivet svekkes. Man kan derfor forvente at en redusert ISF-sats vil bidra til at den gylne regel lettere overholdes. ISF er tenkt å gi sykehusene insentiv til å øke somatisk pasientbehandling gitt tilgjengelige ressurser. Studier etter innføringen av ISF viste også at det er tilfellet, (Biørn mfl., 2003; Kjerstad, 2003). Eksempelvis viser (Biørn mfl., 2003) at årlig aktivitetsvekst i årene 1997-2000 (etter at ISF ble innført) er 1,2 prosentpoeng høyere enn i årene 1992-1996. På denne måten bidro også ISF til høyere produktivitet definert som økt pasientbehandling gitt til­ gjengelige (personal)-ressurser. Hvordan endringer i de relative prisene innen ISF, altså hvilken pris som gis til behandlingene i de ulike Diagnose-Relaterte-Gruppene, på­ virker aktiviteten innen hver DRG er Mindre bruk av innsatsstyrt finansiering Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen. Et mål er redusert markedstenkning og mindre bruk av innsatsstyrt finansiering (ISF). Foto: Universitetet i Oslo Av Oddvar Kaarbøe, professor i helseøkonomi, Universitetet i Bergen ››