Overlegen nr. 4 - 2021

OVERLEGEN 4-2021 37 HELSEPOLITIKK analysert i (Januleviciute mfl., 2016; Melberg mfl., 2016; Huitfeldt, 2021). Resultatene varierer. (Januleviciute mfl., 2016) finner en prisrespons innen medisinske DRG, det vil si at aktiviteten i de (medisinske) DRG-ene som opp­ lever en prisoppgang øker mer enn aktiviteten i de (medisinske) DRG-ene hvis pris er uendret. For kirurgiske DRG finner forfatterne ingen effekt. Dette samsvarer med resultatene i (Huitfeldt, 2021) som analyserer orto- pediske operasjoner. (Melberg mfl., 2016) analyserer aktivitetsutviklingen gjennom å sammenligne aktivtiten i DRG-er som har fått økt pris med aktiviteten i DRG-er hvor prisen er redusert. Forfatterne finner at aktivi- tetsøkningen er fire ganger høyere i DRG-ene som opplevde en prisopp- gang sammenlignet med DRG-ene hvor prisene gikk ned. Hva så med sykehusene insentiv til å kode pasienter i DRG-er hvis pris er høyere? Dette er analysert i (Anthun mfl., 2017) som sammenligner koding i DRG-par, dvs. for de behandlinger hvor det er et valg mellom å kode behandlingen som «vanlig» eller «komplisert», og hvor koding i den kompliserte DRG-en gir en høyere pris. Forfatterne finner en slik effekt selv når det kontrolleres for pasientenes behandlingstyngde. Dvs. jo større pris- variasjon det er mellom DRG-ene i et DRG-par, jo høyere andel av behand- lingen kodes i den DRG-en som har høyest pris. En reduksjon av ISF-satsen vil trolig bidra til at den gylne regel kan oppfylles, at aktiviteten i somatisk sektor blir lavere enn hva den ellers ville ha blitt, og at prioriteringen mellom «lønnsomme» og «ulønnsomme» DRG-er i mindre grad styres av økonomiske betraktninger. Det samme gjelder kodingen av pasienter hvis behandling kan kodes i enten en vanlig eller en komplisert DRG. • Litteratur Anthun, K. S., J. H. Bjørngaard, og J. Magnussen (2017). Economic incentives and diagnostic coding in a public health care system. Inter- national Journal of Health Econo- mics and Management. Biørn, E., T. P. Hagen, T. Iversen, og J. Magnussen (2003). The Effect of Activity-Based Financing on Hospital Efficiency: A Panel Data Analysis of DEA Efficiency Scores 1992–2000. Health Care Manage- ment Science 2003 6:4 6 (4), 271–283. Hagen, T. P., og O. Kaarbøe (2006). The Norwegian hospital reform of 2002: Central government takes over ownership of public hospitals. Health Policy 76 (3), 320–333. Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Prop. 1 S (2019–2020) Pro- posisjon Til Stortinget (Forslag Til Stortingsvedtak). regjeringen.no , Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Prop. 1 S (2020–2021). regjeringen.no . Helse- og omsorgskomiteen (2020). Innstilling Fra Helse- Og Omsorgs- komiteen Om Nasjonal Helse- Og Sykehusplan 2020–2023. helse- og omsorgskomiteen, Oslo. Huitfeldt, I. (2021). Hospital reim- bursement and capacity constraints: Evidence from orthopedic surgeries. Health Policy 125 (6), 732–738. Januleviciute, J., J. E. Askildsen, O. Kaarboe, L. Siciliani, og M. Sutton (2016). How do Hospitals Respond to Price Changes? Evidence fromNorway. Health Economics 25 (5), 620–636. Kjerstad, E. (2003). Prospective Funding of General Hospitals in Norway—Incentives for Higher Production? International Journal of Health Care Finance anf Econo- mics 2003 3:4 3 (4), 231–251. Magnussen, J., T. P. Hagen, og O. Kaarboe (2007). Centralized or decentralized? A case study of Norwegian hospital reform. Social Science and Medicine 64 (10), 2129– 2137. Magnussenutvalget (2019). NOU 2019:24 Inntektsfordeling Mellom Regionale Helseforetak. Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo. Melberg, H. O., C. Beck Olsen, og K. Pedersen (2016). Did hospitals respond to changes in weights of Diagnosis Related Groups in Norway between 2006 and 2013? Health Policy 120 (9), 992–1000. 1 Grunnet koronapandemien ser jeg på perioden fram til 2020. 2 Den gylne regel diskuteres ut fra helseøkonomisk teori da jeg ikke kjenner til studier som på en god måte har vist hvordan ISF påvirker syke- husenes ressursallokering mellom somatikk, PH og TSB. Foto: ©everythingpossible - stock.adobe.com