Overlegen nr. 4 - 2021
OVERLEGEN 4-2021 44 – Jeg ønsker å bidra til at vi er et godt departement med høy faglig inte- gritet. Derfor skal vi fortsette å gjøre vårt for at vi har gode og likeverdige helsetjenester i Norge og støtte den til enhver tid sittende politiske ledelse, slik at de får gode råd. Fokus på kvali- tet og pasientsikkerhet mener jeg er viktig for å dra helsevesenet i en riktig retning. Det samme gjelder fagutvik- ling, forskning og innovasjon. Samtidig kommer vi ikke utenom at vi står foran flere utfordringer uavhengig av hvilken regjering vi har. Perspektivmeldingen viser at behovet for helsetjenester bare vil øke, samtidig som handlingsrommet i statsbudsjettene til å dekke demografi- drevne kostnader og nye satsinger vil bli betydelig redusert. Både i kommuner og sykehus sliter vi allerede i dag med tilgang på helsepersonell med riktig kompetanse. Denne utfordringen blir viktig å håndtere fremover. Vi må rette oppmerksomheten mot utdanning og kompetanseutvikling, og på den måten bidra til god rekruttering og at helse- personell blir i tjenesten. Og vi må arbeide med digital støtte, nye arbeids- metoder, god oppgavedeling og samar- beid. Uansett så blir det nødvendig for regjeringen å gjøre prioriteringer, både på tvers av sektorene og i helsesektoren. – For meg personlig er det selvsagt en utfordring at jeg står midt mellom fag og politikk. Departementet skal både ha høy faglig integritet og sam tidig bistå den politiske ledelsen best mulig. Det er en balansegang jeg er veldig bevisst på, understreker Lofthus. Tror ikke på store helsepolitiske endringer Cathrine Lofthus tror ikke det blir veldig store omveltninger i helse politikken, selv om helseministeren nå heter Ingvild Kjerkol og ikke Bent Høie. – Jeg opplever ikke at det er store forskjeller i helsepolitikken mellom de politiske partiene i Norge. Det er selv- sagt nyanser, men den offentlige helse- tjenesten står sterkt. Alle ønsker at det offentlige skal yte god og likeverdig pasientbehandling. Sammen med departementet og politisk ledelse har jeg en ambisjon om å utvikle helse tjenesten i riktig retning. Samtidig skal vi huske på at vi lever i et demokrati, og det er Stortinget som setter rammene for hvilke ressurser som settes av til helse. Likevel finnes det sterke virke- midler som både finansiering og finan- sieringsordninger og lov og forskrift, som kan påvirke hvordan rammene legges for helsetjenesten, sier hun og fortsetter: – Men det er selvsagt forskjeller på forrige og nåværende regjering. De er opptatt av en del av de samme områdene, men har en litt ulik innretning og priori- tering. Det har vært jobbet med psykisk helse i flere år, men en planlagt opp- trappingsplan fra den nye regjeringen markerer en endring sammenlignet med tidligere. En opptrappingsplan for psykisk helse innebærer at det skal satses, og da er det viktig at planen har godt innhold som gir effekt i helsetjen esten, både i kommunene og på syke- husene – og ikke minst for pasientene. – Et annet eksempel er Helseperso- nellkommisjonen. Det har vært satt søkelys på utvikling og kompetanse under Høie som helseminister, men den nåværende regjeringen har gått en litt annen vei. De har valgt å opprette en kommisjon som skal analysere ut- fordringene og komme med forslag om hvordan vi skal utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell. Tiden i Helse Sør-Øst Med over seks år som leder i Helse Sør-Øst var Lofthus involvert i en rekke saker som fikk mye oppmerk- somhet. Selv om en del var krevende å stå i trekker Lofthus frem flere ting hun er stolt over og erfaringer som kommer godt med i sin nye jobb. – Årene i Helse Sør-Øst var utrolig spennende, men også krevende. Det var mange utfordrende saker, spesielt innen IKT-området, men vi fikk satt en ny strategi som jeg mener vil føre Helse Sør-Øst i riktig retning. Vi avsluttet en del større prosjekter som ikke bar rett av sted, og satset på mindre prosjekter med stegvis tilnærming, løpende til- pasninger og gevinstrealisering under- veis. Flere prosjekter er allerede reali- sert, og mange er pågående. I tillegg fikk vi helseforetakene mer inn i styr ingen av IKT-utviklingen, i tillegg til at vi fikk arbeidet målrettet med IKT- sikkerhet. Det har også vært flere ut- fordrende beredskapssaker, med blant annet datainnbrudd og pandemi, men jeg synes vi håndterte dem bra, sier hun og legger til: – Jeg er også stolt over at vi klarte å være en region der helseforetakene trakk i samme retning. Vi arbeidet sammen om flere saker som handlet om sentralisering, men også desentrali sering for eksempel innen stråleterapi, PCI og trombektomi. I tillegg er jeg stolt over at vi klarte å levere bedre på kvalitetsindikatorer og økonomi. Det siste legger viktig grunnlag for satsin- ger innen teknologi, utstyr og bygg. Jeg satte også pris på at forholdet til tillits- valgte og brukerorganisasjoner var godt og konstruktivt. På tampen fikk – Fokus på kvalitet og pasient- sikkerhet mener jeg er viktig for å dra helsevesenet i en riktig retning. Det samme gjelder fagutvikling, forskning og innovasjon, sier Cathrine M. Lofthus. «Jeg ønsker å bidra til at vi er et godt departement med høy faglig integritet. Derfor skal vi fortsette å gjøre vårt for at vi har gode og likeverdige helsetjenester i Norge og støtte den til enhver tid sittende politiske ledelse, slik at de får gode råd»
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy