Overlegen nr. 4 - 2021

LEDERFORUM: og markerer dette med å etablere en egen spalte. over tema spesielt relevante for denne gruppen fremover. OVERLEGEN 4-2021 47 med også en arbeidsplass der folk kan gjøre en god jobb. Samtidig tror jeg det er nyttig at det er en lege som leder leger. Faget er det viktigste og jeg tror man leder best det miljøet der man kjenner grunnplanet. Jeg vet hvordan det er å jobbe her fordi jeg har vært i alle situasjonene selv. Det å lede sin egen gruppe er en styrke. Det er så mange ting man ikke trenger å si, fordi man forstår. Og så er det jo heller ingen som kan forsøke å lure meg, for jeg har vært i alle posisjoner selv. – Da jeg fikk tilbud om lederstilling var jeg i tvil om jeg skulle takke ja fordi jeg tenkte at jeg liker meg bedre litt lenger ned i systemet. Da fikk jeg et godt råd fra en god venninne som har vært leder på høyt nivå. Hun sa: «Vær deg selv». Jeg svarte at hvis jeg skulle være meg selv kom jeg ikke til å ha jobben lenger enn en uke, men da mente hun at om så var skulle jeg heller ikke fortsette i jobben. Derfor har jeg forsøkt å være meg selv også i lederjobben. – Jeg har kanskje vært litt utradisjo- nell og gått mine egne veier. Når det har kommet påbud ovenfra har jeg vært opptatt av at det er jeg som skal informere legegruppen, og at vi må få tid til å gjøre endringer på en god måte, slik at alle forstår at der er riktig og viktig. Jeg har ikke tro på de som er ledere kan lede hva som helst. Det er alltid nyttig å være en leder som kjenner grunnstrukturen i organisasjonen din. Jeg var 50 år da jeg ble leder på dette nivået, og hadde vært gjennom mange situasjoner, og jeg tror det er en vel så god lederskole som noen. Hva finner du mest utfordrende med å være leder? – Det jeg synes er mest utfordrende er de påbudene som kommer ovenfra som allerede er ferdig bestemt uten at jeg synes det forklares på en god måte. Jeg synes også at det er problematisk at prosjekter ledes av prosjektledere uten medisinsk bakgrunn. De er flinke, og har ideene og modellene, men det er vanskelig for dem å forstå våre innspill og få til en god praktisk løsning fordi de ikke kjenner vårt håndverk. Det frustrerer meg å bruke mye tid på å forklare underveis i møter i disse prosessene. Jeg er nok en praktiker, og liker å få til praktiske løsninger. Og noe av det jeg er mest fornøyd med selv er når jeg har fått til gode praktiske løsninger som har gitt bedre flyt for pasientene, med lite ressurser, sier Bjørnestad. Hvordan gjør de ansatte din arbeidsdag bedre? – Når folk viser kreativitet og initiativ og kommer til meg med gode ideer blir jeg veldig glad. Og det har vi masse av her. Det at de ansatte oppsøker meg når de har det vanskelig setter jeg også stor pris på. Vi er en stor arbeidsplass, og har hatt mulighet til å tilrettelegge for mange som har hatt en vanskelig periode i livet. Da er det veldig kjekt å se at disse klarer å komme tilbake til å fungere helt strålende fordi vil kunne hjelpe dem gjennom en krevende tid. Og så er det fint at vi har en kultur der vi er åpen om feil. Vi snakker om det og gjør tiltak, men vi viser også omsorg for hverandre. Det gjør meg veldig glad. Og når ting som jeg har håpet at vi skulle få til skjer uten at jeg er til stede, DA blir jeg glad, utbryter hun. Hvordan vil du beskrive betydningen av et godt arbeidsmiljø på et sykehus? – Et godt arbeidsmiljø betinger at folk føler seg trygge og at det er god trivsel, og det tror jeg vi har her. Jeg tror vi lever opp til dette at man kan spørre om alt, og at en alltid skal få hjelp, og skjer det noe så er vi der med en gang. Og så har vi veldig god internundervis- ning hver morgen, som jeg gleder meg til hver dag. Det er veldig høyt nivå, og det gjør at alle kommer på morgen- møtet, fordi de vet at det starter med 15 minutter knallgod undervisning. Jeg begynte med å premiere de beste undervisningene til jul og sommer, og nå er det blitt så vanskelig å plukke de beste, fordi alle er så gode, at jeg må ha hjelp i avgjørelsen, forteller Bjørnestad. Hvordan prøver du å se legene i hverdagen? – Jeg er opptatt av at når nye kommer til avdelingen, så blir de presentert på morgenmøtet, og når de slutter takker vi dem av. Dette gjør vi for alle, også studenter som er ved avdelingen. Jeg synes det er dumt når folk kommer og går uten at det blir bemerket. Derfor er jeg veldig fokusert på at folk skal føle at vi vet at de kommer og skal være her, at vi ser dem og at de føler seg velkommen hos oss, sier hun. Når er du fornøyd/ misfornøyd med deg selv som leder? – Jeg er veldig emosjonell, og noen ganger er jeg litt for spontan, og kan si ting uten å tenke meg om. Men jeg tror jeg har evnen både til å innrømme at dette ble feil og dumt, og til å be om unnskyldning etterpå. Av og til blir jeg litt for engasjert, og jeg misliker å ikke takle en situasjon på en så profesjonell måte som jeg ønsker. Særlig hvis det har gått utover en person uten at jeg mente det sånn. Det går inn på meg, og det tenker jeg på lenge etterpå. – Dette med at jeg har klart å gi rom for ansatte som har hatt det vanskelig, slik at de har kunnet fortsette i jobb, og komme tilbake og fungere godt i avde- lingen, selv om det kan ta lang tid, det er noe av det jeg er aller mest fornøyd med å få til. Og det er ikke alltid så lett. Da tenker jeg at jeg kanskje har utgjort en forskjell. Ellers er jeg stort sett vel- dig fornøyd med jobben og avdelingen min! De sykepleierne jeg har ansatt i min enhet er også helt suverene. Og så har jeg en helt fantastisk sekretær. Jeg er heldig og har veldig gode folk rundt meg, avslutter årets lederprisvinner, Elin Bjørnestad. •