Overlegen nr. 4 - 2021

OVERLEGEN 4-2021 58 f ) behandlingen er nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart, med mindre den regist­ rertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger, særlig dersom den registrerte er et barn. Nr. 1 bokstav f ) får ikke anvendelse på behandling som utføres av offentlige myndigheter som ledd i utførelsen av deres oppgaver» Personopplysningsloven § 2a annet ledd gjør et unntak for personlige og familiemessige aktiviteter, og bestem- melsen lyder: «Loven og personvernforordningen gjelder ikke a) ved behandling av personopplys­ ninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter b) for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstol- loven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.). I enkelte saker – for eksempel ved konflikter på arbeidsplassen - kan det etter omstendighetene argumenteres med at det er behov for å ta opptak av samtaler med arbeidsgiver av hensyn til å få dokumentert kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Etter en konkret vurdering av det enkelte lydbåndopptak, kan det derfor tenkes at vurderingen er at opptak utført av arbeidstaker faller utenfor regelverket fordi det vurderes som «personlige og familiemessige aktiviteter» i personopplysingsloven § 2a sin forstand. I så fall er det ikke krav om samtykke eller informasjon. Datatilsynet har flere eksempler på sin nettside. Tilsvarende kan etter omstendig­ hetene tenkes å gjelde opptak gjort av pasienter eller pårørende i konsulta- sjon med for eksempel lege – forutsatt at vedkommende pasient eller pårør­ ende selv er tilstede i samtalen. Dette må altså vurderes konkret. Kan pasienter eller pårørende legge ut hele eller deler av opptaket på sosiale medier? Dersom den som har gjort opptaket ønsker å publisere det, vil forholdet ikke lenger være rent personlig eller privat. Det må da foretas en vurdering av hvorvidt personvernreglene setter skranker for bruken, herunder en vur- dering av hensynet til personvern mot hensynet til ytringsfrihet. Som regel vil det ikke være tillatt å publisere uten samtykke fra de involverte. Med ovennevnte som utgangspunkt, er det ikke usannsynlig at det vil opp- stå situasjoner hvor det ikke er forbudt å gjøre hemmelige opptak, men hvor det vil være forbudt å publisere opp­ taket på sosiale medier eller andre steder uten samtykke fra alle det er gjort opptak av. For mer informasjon om opptak og deling av opptak viser jeg til datatil­ synets nettsider: https://tinyurl.com/ ehkk5k64 Ytringsfriheten sett opp mot retten til privatliv og vern mot rettsstridig ærekrenkelse Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og ytringsfriheten er regulert i så vel Grunnloven § 100 som i Den europeiske menneskerettig- hetskonvensjonen (EMK) artikkel 10. I Overlegen 3/2021 er det inntatt en artikkel med tittelen «Tillitsvalgtes ytringsfrihet», hvor det i artikkelen også sies noe generelt om ytringsfri­ heten. Jeg anbefaler alle med interesse for temaet om å lese artikkelen. Ytringsfrihet nyter stort vern, som seg hør og bør i et demokratisk og fritt samfunn. Men ytringsfriheten er like- vel ikke uten grenser, og de grensene jeg særlig vil peke på, er retten til pri- vatliv og beskyttelse mot rettsstridig ærekrenkelse. Retten til privatliv følger av Grunn- loven § 102 og EMK artikkel 8. I tillegg har lovgiver gitt erstatningsrettslig vern for krenking av privatlivets fred og for rettstridige ærekrenkelser. Dette følger av skadeserstatningsloven § 3-6 (erstatning for krenking av privatlivets fred) og § 3-6 a (erstatning for ære- krenkelse). Det er særlig disse to bestemmelsene i skadeserstatnings­ loven jeg vil omtale litt nærmere i det følgende. Vern mot krenkelse av privatlivets fred Alle borgerne har et generelt vern mot å få eksponert sitt liv og sine forhold offentlig – det såkalte privatlivets fred. Dette er slått fast av Høyesterett i flere dommer, blant annet i en dom fra 2009 hvor Høyesterett slo fast at borgerens rett til privatliv bare viker for ytrings- friheten dersom omtalte blant annet er offentlig kjent. Som eksempler på personer som er offentlig kjent, nevnes politikere, kjendiser eller andre som har oppsøkt medias søkelys. De som ikke faller inn under disse kategoriene, må normalt ikke akseptere begrensninger i privatlivets fred. Dette gjelder også leger og annet helsepersonell. Det betyr at leger normalt ikke må akseptere at personsensitive forhold omtales offentlig, det være seg på sosiale medier eller andre steder. Ytringsfri­ heten og retten til å verne privatlivet vil i noen tilfeller stå i motstrid mot hverandre, og på visse vilkår er det ytringsfriheten som må vike. Det følger av skadeserstatningsloven § 3-6 at den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i frem- tidig erverv som retten under hensyn til den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Den som uakt- somhet har krenket privatlivets fred kan også pålegges å betale oppreisning for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Hvorvidt ytringsfriheten må vike for privatlivets fred, beror på konkret tolkning i det enkelte tilfellet. Når det gjelder pasienters eller pårørendes omtale av leger på sosiale medier, må omtalen ta hensyn til retten til privat­ livets fred. I vurderingen av om omta- len er lovlig er det sentralt å ta stilling til om det foreligger en rimelig balanse mellom retten til privatliv og (i dette tilfellet) ytringsfriheten. Et aktuelt eksempel på interesseav- veining mellom hensynet til privat­ livets fred og ytringsfriheten, er Lege- listen.no. Legelisten.no er et nettsted der enkeltpersoner anonymt kan legge LEGER OG SOSIALE MEDIER