Overlegen nr. 4 - 2021

OVERLEGEN 4-2021 59 igjen vurderinger av leger. Person­ vernlovgivningen krever at det må foretas en avveining mellom legenes privatliv på den ene siden, og forbruker- hensyn på den andre. Legeforeningen mener at legenes personvern må veie tyngst i denne vurderingen, og at nett- stedet derfor ikke er lovlig. Legeforen- ingen tok på den bakgrunn ut søksmål mot staten ved Personvernnemnda. Tingrett og lagmannsrett har sagt seg uenig med Legeforeningens forståelse, og anken fra Legeforeningen har sluppet gjennom nåløyet og skal opp til behandling i Høyesterett 23. og 24. november 2021. Spørsmål om behandlingsgrunnlag etter GDPR har ikke vært vurdert av norske domstoler før denne saken kom opp for tingretten og lagmannsretten, og det blir veldig spennende å se hvor- dan Høyesterett vurderer saken. Kort oppsummert vil jeg si at rettstil- standen per nå ikke er klokkeklar på hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt av publiseringer. Vern mot rettsstridig ærekrenkelse Skadeserstatningsloven § 3-6 a har følgende ordlyd: «Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forhold- ene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (opp- reisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hen- synet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i akt- som god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.» Det loven her gir anvisning på, er en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om en ærekrenkende ytring medfører erstatningsansvar. Det vil føre for langt å gå inn i alle juridiske spørsmål knyttet til retts­ stridig ærekrenkelse, det er i og for seg verd en egen artikkel. For spørsmålet om pasienter og på- rørendes omtale av for eksempel leger, nøyer jeg meg i denne omgang med å peke på at det som nevnt – gitt visse forutsetninger – kan utløse erstat- ningsansvar. Enhver – også pasienter og pårørende – har et selvstendig ansvar for å ikke publisere noe som er rettsstridig ære- krenkende. Innlegg på sosiale medier kan utløse erstatningsansvar. Jeg nevner også at vurderingen av en privatpersons ansvar for egne ytringer på for eksempel sosiale medier, blir noe annerledes enn for et mediehus. Både mediehus og andre privatpersoner har som utgangspunkt vid ytringsfri- het. De hensyn som spiller inn for ytringsfriheten er likevel noe ulike. Media har en særegen stilling i vel­ fungerende demokratier som en såkalt «public watchdog» overfor de andre statsmakter og samfunnet for øvrig. Privatpersoner har ikke nødvendigvis den samme rollen. På den annen side stilles det strengere krav til redaktørstyrte medier når det gjelder presseetikk, også i lys av spred- ningspotensialet av deres ytringer. Dette er blant annet uttrykt i en dom i Borgarting lagmannsrett i juni i år (LB-2020-150769). Den konkrete saken handlet om en voksen kvinne som sto frem i Dagbladet med anklager om at hun var blitt seksuelt misbrukt som barn av en mann. Anklagene ble for- midlet som ledd i en artikkel som satte søkelys på seksuelle overgrep mot barn. Mannen var anonymisert i artikkelen, men kvinnen sto frem under fullt navn. Mannen gikk til sak mot avisen, journalist og redaktør med krav om oppreising for ikke-økonomisk tap etter skadeserstatningsloven § 3-6 a, jf. EMK artikkel 8 (retten til privat- liv) og artikkel 10 (ytringsfrihet) for visse utsagn som avisen viderefor­ midlet. Mannen gikk også til sak mot avisens kilde – kvinnen som sto frem – med grunnlag i de samme utsagnene så langt de var hennes, samt for mel- dingsteksten i forbindelse med at opp- slagene ble delt på Facebook. Ingen av kravene førte frem, og anken over ting- rettens dom ble forkastet. Lagmanns- retten kom enstemmig til at selv om det forelå en ærekrenkelse etter skade- serstatningsloven § 3-6 a første ledd, var verken avisens eller kildens ytrin- ger rettstridige. Dette basert på en konkret vurdering. Det som likevel er interessant fra saken i lagmannsretten sett opp mot tema for artikkelen her, er lagmanns- rettens utsagn om at utsagn som kom- mer fra åpen kilde til en journalist skiller seg på et vesentlig punkt sam- menlignet med privatpersoner som fremmer egne utsagn i for eksempel sosiale medier; Hvis kilder som står frem risikerer å bli forfulgt for sine ytringer i senere søksmål, kan dette få en avkjølende effekt på deres vilje til å stå frem åpent, og dermed hemme pressens arbeid. De samme forhold får derimot ikke betydning for kildens uttalelser i ikke- redaktørstyrte medier, for eksempel på Facebook eller andre sosiale medier. De forhold som begrunner ansvars­ frihet for redaktørstyrte medier ved videreformidling av utsagn vil ikke nødvendigvis tilsi ansvarsfrihet ved deling av egne utsagn på ikke-redaktør- styrte medier som Facebook mv. Oppsummert er kortversjonen av denne artikkelen at selv om det under visse forutsetninger ikke er forbudt med skjulte opptak, kan det være i strid med GDPR eller retten til privat- liv og vern mot rettsstridig ærekrenk­ else, å videreformidle opptaket, det være seg på sosiale medier eller andre steder. • LEGER OG SOSIALE MEDIER