Overlegen nr. 4 - 2021

JUS FOR LEGER : Juridisk bistand til ledere Legeforeningen er en forening for alle leger, helt fra medisinstudiet til topplederjobben. Vi vet at tryggheten for å kunne få juridisk råd og bistand i krevende saker er viktig for medlemmene. Vår erfaring er at en del ledere stiller spørsmål ved hva slags type bistand de kan forvente som medlemmer av foreningen. Av Lars Duvaland, Avdelingsdirektør, Jus og Arbeidsliv, Dnlf ›› OVERLEGEN 4-2021 64 F or Legeforeningen er det et viktig mål at leger tar lederposisjoner. I prinsipprogrammet som er vedtatt av landsstyret for perioden 2019- 2023 står følgende: God ledelse er en forutsetning for gode helsetjenester Helsetjenesten skal ledes så godt som mulig. God ledelse er nødvendig for å levere tjenester av høy kvalitet. Den pasientnære ledelse må styrkes i både primær- og spesialisthelsetjenesten, og ledere må gis tilstrekkelig fullmakter. Medisinskfaglig kompetanse gir gode forutsetninger for å lede i helsetjenesten. Legeforeningen har som mål at flere leger går inn i ledelse, og at ledere får mulighet til å utvikle egen lederkompe- tanse. Helseledere må ha tilstrekkelig administrativ støtte, og tid og rom for å utøve ledelse. Når ledelse er så viktig for foreningen, må også medlemstilbudet støtte opp under dette. Legeforeningen legger derfor til rette for at ledere skal opp­ leve mulighet for å få råd og bistand når utfordringer melder seg. Legeforeningen er mer enn en fag­ forening. Vi er en komplett profesjons- forening. Vi favner alle sider av lege­ yrket, både fag, lønns- og arbeidsvilkår, leger som er ansatt, ledere og nærings- drivende. Vår ambisjon er å skape mer- verdi for medlemmene i alle disse dimensjonene. Som fagforening ligger det likevel enkelte begrensninger i utøvelsen av vår rolle. Der det oppstår uenighet eller tvist mellom ansatt og leder, er Legeforen­ ingens rolle å ta ansattperspektivet. Alle ledere i sykehus er også ansatte. Selv toppleder har et ansettelsesfor- hold – ansatt av styret. Oppstår det ut- fordringer i forholdet til overordnede kan man få råd og bistand i Legefore- ningen på lik linje med alle andre medlemmer. I mange tilfeller vil leder oppleve det krevende å ta en konflikt ut i «åpent lende» ved å la seg bistå av advokat. Da kan det være nyttig å ha muligheten for en advokat i foreningen man løpende kan rådføre seg med, som kan lese gjennom brev og korrespon- danse i fortrolighet. Dette har vi god erfaring med, og systemer for å hånd- tere. Legeforeningens rådgivere har taushetsplikt og man kan være trygg på konfidensialiteten, noe som er viktig når man er i eksponerte lederstillinger. Ledere opplever fra tid til annen å bli utsatt for urettmessige anklager eller varsling. Slike saker er krevende å stå i. Legeforeningens jurister foretar alltid en selvstendig vurdering av saken når den innkommer. Vi forsøker i størst mulig grad å koble på tillitsvalgte, som vi ofte opplever bidrar til nyansering av sakens fakta. I flere saker gis det avslag på bistand fordi det ikke anses å være tilstrekkelig grunnlag for videre oppfølgning. Likevel vil det kunne oppstå saker der Legeforeningen bistår ansatte eller tillitsvalgte mot en leder, og der dette oppleves urimelig. Av og til blir vi kontaktet legeledere som er forferdet over hva Legeforeningen har uttalt om deres ledergjerning. Det er viktig å huske på at Legeforeningens advokater i slike tilfeller er partsrepre- sentant. Vår rolle er å fremme syns- punkter og faktabeskrivelser på vegne av den ansatte eller tillitsvalgte om hvordan han eller hun opplever saken. Samtidig er det viktig for lederens trygghet og rettssikkerhet at også hun har en mulighet for å søke råd i slike saker. I mange tilfeller vil denne støt- ten gis gjennom arbeidsgiver. Syke- husene har selv et ansvar for å gi leder- støtte til medarbeidere som har påtatt seg dette ansvaret. I noen saker vil det likevel skje at lederen ikke opplever å få dette. Kanskje vedkommende kjenner sin posisjon truet og ikke ønsker eller våger å søke hjelp via arbeidsgiver. Dersom Legeforeningen allerede bistår på arbeidstakersiden vil foreningens jurister være forhindret fra å involvere seg på lederens side. Dette vil være interessekonflikt i strid med advokat­ etiske forpliktelser. I slike tilfeller er det en mulighet å søke rettshjelp fra Legeforeningens rettshjelpsordning. Rettshjelpsordningen er Legeforen­ ingens system for finansiering av ekstern advokatbistand. Ordningen er ment som en «sikkerhetsventil», ettersom hovedformen for bistand er Legeforeningens egne jurister. Dette