10 OVERLEGEN 4-2022 Vi kan ikke dimensjonere en tjeneste som skal håndtere at 20 prosent av unge skal trenge spesialisthjelp. Vi må rette oppmerksomheten mot de psykisk helsefremmende arenaene som skole og fritid. Vi skal også legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse som vil adressere dette, sier Kjerkol og utdyper: – Så kommer en stortingsmelding - nasjonal helse- og samhandlingsplan – som skal se på forbedringer i koordineringen av helsetjenestene. Commonwealth Funds Mirror Mirror-undersøkelse rangerte vår helsetjeneste som den beste i verden – på en parameter lå vi likevel på åttende plass: pasientforløp. Siden vår tjeneste er organisert i to nivåer, er det trolig mye å vinne på en bedre koordinering for store pasientgrupper som bruker tjenesten mest. Det vil si skrøpelige eldre, alvorlig psykisk sykdom og rus, alvorlig syke barn, og kreftsyke. Forbedringer som optimaliserer ressursbruken her, vil gjøre tjenesten bedre for dem og dermed også alle pasienter. Den tredje overordnede stortingsmeldinga er helseberedskapsmeldinga – den ser på hele helseberedskapen. Det gir mening etter pandemien? – Ja – vi har etter pandemien fått klare anbefalinger om å knytte oss nærmere opp til EUs helseunion. Det har skjedd mye innen helsesamarbeidet i EU i løpet av pandemien som få hadde sett for seg – før pandemien. Muligheten for å respondere adekvat og effektivt på fremtidige grenseoverskridende helsekriser, ligger der. Samme hva slags krise det er snakk om, er helseberedskapen sentral og vi har behov for å tegne ut dette overfor Stortinget, sier hun. Det er også satt ned et ekspertutvalg for tematisk helsevern – hva er deres mandat? – Hvis vi tar utgangspunkt i somatisk side - så er den 100 prosent tematisk ordnet; ortopedi, pediatri, og medisin. Psykisk helsetjeneste kan ikke organiseres på samme måte, men kanskje i noen grad? Det største fokuset har lenge vært på DPS-satsingen. Der har det vært prioritert å bygge et breddetilbud. Vi har nå stoppet nedskaleringen av døgnplasser og går for å øremerke 150 millioner kroner for å øke døgnkapasitet. Men – vil det monne? Nedbyggingen av døgnplasser har pågått siden 1970-80- tallet og det er vel en etablert enighet at de alvorlige eksemplene vi kjenner fra mediebildet bare illustrer en betydelig kapasitetsbrist i denne delen av tjenesten? – Jo, og vi har derfor øremerket for opp- bygging. Det er regionale forskjeller også – flere steder rapporteres om tilstrekkelig kapasitet. Det er også en økt tro på at støtte i en overgang til å mestre hverdagen gjennom eksempelvis FACT og ACT -team kan være viktigere en å opprettholde sengeplasser. Men – vi er enige i at pendelen har gått for langt i nedlegging av døgnplasser, vi er tydelige på det i Hurdalsplattformen også – hit, men ikke lenger! Vi må bygge opp. Om 150 millioner er nok kan diskuteres, men det er i hvert fall en retning vi vil stå for, påpeker helseministeren. Pasientens helsetjeneste var Bent Høies visjon – denne regjeringen snakker om Vår felles helsetjeneste. Hva består forskjellen i? – Det var mye god kommunikasjon i den forrige visjonen. Men når vi snakker om Vår felles helsetjeneste er det fordi det er fagfolkenes arbeidssted, og vi ønsker å få med deres perspektiv i visjonen. De trenger å oppleve mestring i hverdagen for at vi skal beholde dem inne i denne store komplekse tjenesten, mener hun. Vi berørte på bakgrunn av tall fra NAV i en nylig utgave av Overlegen at det også foreligger en spesialistmangel. Vi oppfatter at Helsedirektoratet ikke har oversikt. Legeforeningen sitter ikke med ansvaret lenger og har ikke oversikt. Har dere oversikt? – Helsepersonellkommisjonen er satt ned for å få denne oversikten og er styrket med et sekretariat som skal ha tilgang til relevant statistikk på feltet. Norge skal ha de spesialistene pasientene trenger. Men vi må ha en balanse mellom generalister og det spisse, sier Kjerkol. Vi kommer selvsagt ikke utenom den manglende intensivkapasiteten. Pandemien har vist oss hvor sårbare vi er. – Ja – og derfor passer vi på at kuttene ikke rammer satsingen på intensivsyke- pleierutdanningen. 230 millioner er satt av til det og det er ikke rom for kutt der. Men, vi må også se på nye løsninger med alternative former for oppgavefordeling. Noen sykehus arbeider med prøveordninger der personell med annen bakgrunn besetter «den andre stolen» ved en intensivseng. Sykehuset i Østfold har et samarbeid med blant annet Fagskolen i Viken. Helsepersonellkommisjonen er også bredt sammensatt for å kunne svare på spørsmål om å ta inn nye grupper i sykehusavdelingene. Dette er jo ikke et uproblematisk tema, sier helseministeren. Når budsjettene har rødere tall enn på lenge, og oppgavene er store – er det ikke så lett å forstå hvorfor dere nå velger også å redusere ISF? – Den vil være 40 prosent for 2023- budsjettet. Det er for å fortsette den linjen vi har varslet, og som noen av regionene faktisk har etterspurt, et større innslag av basisfinansiering for større forutsigbarhet. Vi har ikke til hensikt å avvikle ISF-ordningen. En reduksjon i ISF-andelen innebærer ikke et kutt i bevilgningene til sykehusene. Det innebærer en flytting av midler fra innsatsstyrt finansiering til basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, understreker Kjerkol. Varselet om avviklingen av «Fritt behandlingsvalg» har også skapt mye reaksjoner – disse pasientene vil måtte sikres behandling i en tjeneste som nå står under stort press? – Det er fordi vi mener ordningen har fungert dårlig. Den er upraktisk og ulogisk. Sykehusene må betale for pasienter de ikke behandler og ikke har det faglige ansvaret for. Det er en for lettvint etableringspraksis – da er AKTUELT
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy