OVERLEGEN 4-2022 18 TEMA: ETTERUTDANNING Å fremme kvalitet i den medisinske fagutvikling og fremme medisinsk vitenskap ligger i Legeforeningens formål. Legeforeningen jobber kontinuerlig med å påvirke rammevilkår og fremme kvalitet i grunnutdanning, spesialistutdanning, etterutdanning og forskning. I denne sentralstyreperioden har sentralstyret «læring og kompetanse gjennom hele legelivet» som en særskilt satsing. Det innebærer at området prioriteres i det daglige arbeidet i foreningen. Satsingsområdet er inndelt i tre hovedområder: spesialistutdanning, etterutdanning og forskning. Alle områdene er relevante for overleger, men i denne artikkelen omtales særlig arbeidet med etterutdanning. Lov og avtaleregulering av rett til etterutdanning Spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 definerer utdanning av helsepersonell som en av fire hovedoppgaver for sykehusene. I dette inngår også etterutdanning. I tillegg har sykehusene en plikt til å yte forsvarlige helsetjenester, noe som innebærer at de ansatte må ha tilstrekkelig kompetanse. Kompetanseutvikling er omtalt flere steder i tariffavtaleverket. Hovedavtalen mellom Spekter og Akademikerne gjelder for helseforetak- ene, Lovisenberg Diakonale sykehus og Martina Hansens hospital. Her er kompetanseutvikling regulert i § 44. Blant annet sier bestemmelsen at: Det er virksomhetens ansvar å kartlegge og analysere kompetansebehov med bakgrunn i virksomhetens forretningsidé, mål og strategi. Gjennomføringen av dette arbeidet bør skje i samarbeid mellom partene. Kartleggingen oppdateres jevnlig. På bakgrunn av kartleggingen planlegges og gjennomføres det kompetansehevende tiltak. Virksomheten og den enkelte har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseut- viklingen. Kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med virksomhetens behov er arbeidsgivers ansvar. Bortsett fra at bestemmelsen slår fast at kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med virksomhetens behov er arbeidsgivers ansvar, gir bestemmelsen få konkrete rettigheter for den enkelte ansatte. Også i hovedavtalen med Virke (som organiserer flere private, ideelle sykehus) Del B er temaet viet stor plass, men med få konkrete rettigheter ut over det som følger av arbeidsmiljøloven. Det er etter hovedavtalen virksomhetens ansvar å vurdere kompetansebehovet. Legeforeningen har derfor i flere tariffoppgjør gjennom historien fremmet og fått gjennomslag for krav for å styrke legenes konkrete rettigheter til etter- og videreutdanning. I sykehus er rettigheter til faglig utvikling regulert i overenskomsten med Spekter del A2 kapittel 4, og i sentral særavtale med Virke kapittel 4. I § 4.1 fremgår det at virksomhetene skal legge til rette for at den enkelte lege skal kunne gjennomføre en kontinuerlig kompetanseutvikling, blant annet gjennom deltakelse i for eksempel fagutvikling, undervisning, veiledning og forskning. Faglig fordypning For leger i spesialisering skal virksomhetene tilrettelegge for at den enkelte lege skal gis tid til faglig fordypning. I særavtalen i Virke fremgår i tillegg at for overleger og legespesialister kan virksomheten tilrettelegge for at den enkelte lege gis tid til faglig fordypning. Dette er ikke tilsvarende angitt i Spekter-avtalen, men det er regulert mulighet for tid til faglig fordypning for legespesialister / overleger i lokal tariffavtale (B-deler) ved enkelte helseforetak. Utdanningspermisjon Av § 4.2.1 fremgår at legespesialister og overleger har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum 4 måneder pr 5 års periode. Dette er en rettighet som har eksistert for overleger i norske sykehus i årtier. Bakgrunnen for bestemmelsen om utdanningspermisjon er å muliggjøre Av Hanne Gillebo-Blom, forhandlingssjef, Den norske legeforening ›› «Læring og kompetanse gjennom hele legelivet» Legeforeningens sentralstyre har definert «læring og kompetanse gjennom hele legelivet» som et av sine satsingsområder. I satsingen inngår arbeid med etterutdanning. Hva innebærer et satsingsområde – og hvordan jobber Legeforeningen med dette feltet?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy