OVERLEGEN 4-2022 27 TEMA: ETTERUTDANNING bærer en plikt til å holde seg faglig oppdatert på de områder man utøver sin virksomhet». Videre: «I forarbeidene til Helsepersonelloven Ot.prp. nr.13 (1998-1999) Om lov om helsepersonell mv står det dette om kap VIII: Plikten til forsvarlighet knytter seg altså til kvalifikasjoner, herunder å holde seg faglig oppdatert, krav om å kjenne og å innrette yrkesutøvelsen etter faglige begrensninger ….». Status generelt I tabellen på side 33 ser man at det ved mange sykehus bare er litt over 60% som får tatt ut overlegepermisjonen, (dersom man ser bort fra Helse Nord hvor det er 100 %, som jo må tas med en klype salt). Ved en tilsvarende undersøkelse her i bladet i 2015 var det 62 % som fikk tatt ut permisjonen. Den gang var det bare 54 % som fikk tatt ut 10 dager til kurs. Ved årets undersøkelse er det bare 19 % som har fått 10 dager eller mer. Så til tross for lovpålagte plikter og tariff-festede rettigheter så lar ikke etterutdanningen seg gjennomføre som forutsatt. Status Helse Nord spesielt: Etter 2 år med pandemi, hvor kurs og kongresser, samt reisevirksomhet generelt var tilnærmet null, så har for eksempel Helse Nord innført stans i kurs og kongressreiser. Leder av Norsk ortopedisk forening, Trude Basso, skriver på sin Facebookside i forbindelse med det ortopediske høstmøtet: «Helse Nord har blodrøde tall og reisenekt. En håndfull kollegaer fra våre nordligste sykehus var til stede på høstmøtet, men det hadde ikke bare vært lett å dra. En håndfull er heller ikke bra nok. Dette er også regionen med størst rekrutteringsutfordringer.» Hva sier Helse Nord? OVERLEGEN stilte Helse Nord følgende spørsmål etter at det var innført stopp i kurs/kongresser og reisestopp: Hvordan forsvarer Helse Nord et slikt tiltak? Er Helse Nord enige i at dette er et brudd på inngått tariffavtale? Er Helse Nord enige i at det å holde seg faglig oppdatert er en lovpålagt plikt? Helse Nord ved HR direktør Anita Mentzoni-Einarsen svarer: Overenskomstens del A2 §4.2.2 gir overleger og legespesialister rett til permisjon til kurs, kongresser og møter. Legene må imidlertid søke og hver enkelt søknad skal vurderes av nærmeste leder. Den økonomiske situasjonen i Helse Nord er prekær. Styrene i helseforetakene har sett det somnødvendigmed ulike tiltak for å redusere kostnadene. Reiser, møter, kurs og konferanser skal begrenses til det som er strengt nødvendig. Kravene til faglig forsvarlighet og helsepersonellets kvalifikasjoner ligger fast. Helseforetakene skal fortsatt bruke ressursene som trengs for å sikre nødvendig vedlikehold av kompetanse både blant leger og annet helsepersonell. Helse Nord har full tillit til helseforetakenes vurderinger i denne konkrete saken. Vi kan ikke se at det er brudd på overenskomsten med legeforeningen. Overenskomstens rammer står heller ikke alene. Gode prosesser med konkret dialog på de enkelte avdelinger og helseforetak skal sikre en hensiktsmessig utvikling. Helsepersonellovens § 4 første og annet avsnitt har følgende ordlyd: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forvent s ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situa j nen for øvrig. Helsepersonel skal innrette seg etter sine faglige k alifikasjon , g skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der d tte er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skj ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Dette er den mest sentrale bestemmelsen i helsere ten, ikke bare for de vurderinger som gjøre av Statens helsetilsyn i tilsynssak , men også som grunnlag for h ls p rsonellets faglige vurderinger i daglig praksis. Kravet er rettet mot hver enkelt helsearbeider, også d som arb i r i helsetjenesten uten å h autorisasjon som helsepersonell. Men det er nok særlig personell med autorisa j n som bør merke seg denne be temmelsen. Siden optikere er autorisert helsepersonell, vil bestemm ls n ha stor betydning for denne yrkesgru pens ytelse av helsehjelp. Hva er helsehjelp? I og med at optikere ofte utøver sin virksomhet i grenseflaten mellom helsehjelp og handel kan det være av interesse å se nærmere på hva som skal betegnes som helsehjelp. Dette framkommer av § 3 tredje ledd i hels Altså kan det legges til grunn at enhver direkte kontakt mellom en optiker og en pasient/kunde der det oppstår en dialog om for eksempel virkning av ulike former for synshjelpemidler, i det enkelte tilfellet må betraktes som helsehjelp. Et eksempel på dette kan være kunden som kommer og ber om å få hjelp til å finne en høvelig lesebrille. I denne situasjonen vil derfor optikeren være bundet av kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven. Det vil være den konkrete kontaktens art som vil måtte legges til grunn for en vurdering av om det i det aktuelle tilfellet er ytt helsehjelp. Det kan tenkes situasjoner der optikeren har solgt en vare til en kunde uten at dette kan karakteriseres som helsehjelp, men da må det legges til grunn at kontakten fra kundens side ikke har hatt helsehjelp som mål, jf. det som er sitert fra § 3 ovenfor. Et ek em el på dette kan være kunden som eksplisitt og utvetydig ber om å få kjøpe en billig lesebrille med dobbeltsidig korreksjon + 1,5 dioptrier. I og med at kunden, sannsynligvis med rette, vil oppleve at den lovbeskyttede tittele optiker innebærer en kvalitetssikring av tjenesten, bør dette etter vår vurdering tilsi at optikere er varsomme med å bevege seg utenfor det som tilligger optikerens naturlige virksomhetsområde også når det gjelder allmenn handelsvirksomhet. Kort sagt – når tittelen optiker benyttes, skal kunden være trygg for Hva ligger i begrepet forsvarlig virksomhet? Slik lovens ordlyd er, kan bestemmelsen synes ganske selvsagt og nesten unødvendig. Dette er feil. Bestemmelsen er å betrakte som et krav til h lsepersonellets faglige virksomhet. Innen for juridisk teori er denne type bes emmelser ofte benevnt rettslige standarder. Dette er bindende rettsregler som endrer seg med tide og finner sitt innhold i den «virkelige» verden utenfor rettslokalet og forvaltningen. For å fylle regelen med konkret innhold, må den fortolkes i lys av det som er ansett som god praksis på det aktuell virksomhetsområdet. Det er ikke bare innenfor hels retten at man kan finne slike formuleringer. Begreper som «god revisjonsskikk», «alminnelig god vare» og lignende er uttrykk for det samme prinsippet, nemlig at loven krever at man skal handle i henhold til det som er gangbare faglige vurderinger innenfor det aktuelle fagfeltet. Når det gjelder begrepet faglig forsvarlighet i henhold til helsepersonelloven, gir selve lovteksten noen anvisninger på hvilke forhold som skal tas i betraktning. Parallelt med kravet til faglig forsvarlighet nevnes omsorgsfull hjelp. I dette må det legges at helsepersonellet i sin virksomhet skal ha pasientens beste som styrende verdi. Spesielt i situasjoner der den som yter helsehjelpen er direkte økonomisk avhengig av å selge hjelpemidler til pasienten, kan dette tenkes å være en God praksis og faglig forsvarlighet – to sider av samme sak Av Geir Sverre Braut, ass. direktør og Gorm Are Grammeltvedt, fagsjef, Statens helsetilsyn ›› Faksimile
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy