Kjære kolleger Tilfeldighetene ville det slik at det ble redaktøren som intervjuet Helseministeren denne gangen. Ett av spørsmålene det ikke ble tid til var – «Hvor blir det av Tillitsreformen?» Støre har ved flere anledninger gitt oss etterlengtede forhåpninger om at endring kunne være på vei – etter eksalterende byråkratisering av offentlig sektor. NPM har medført kontrollregimer som lever sitt eget liv, etablerer en indre logikk som gjør det vanskelig å stille spørsmål til formålet med det hele og om ressursene er rett anvendt når administrasjonen blir like stor, eller større enn arbeidsstokken. Fordi man lett kan synes samtiden har mange mørke skyer på sin himmel, er motlitteratur anskaffet i form av «Folk flest er gode» av Rutger Bregman. Budskapet i boken er grunnleggende positivt og det underbygges med studier som undergraver mange populære forestillinger om at vi som art er dømt til undergang. Interessant lesning som gir et lite pusterom når Zappfes ord om at «en jord uten mennesker ville ikke vært en ulykke», fremstår som en gyldig betraktning. I ett av kapitlene kommer han inn på indre og ytre motivasjon – tradisjonell arbeidspsykologisk tankegang er at mennesket må/kan motiveres – og det bygger moderne ledelse på. Ledelse er dessuten foredlet til noe som er meget komplekst og for de som hengir seg til det. På den måten oppstår parallelle virkeligheter der virksomhet og ledelse lever ved siden av hverandre. Jos de Blok avbrøt økonomistudier og ble sykepleier, jobbet i sykehus og senere i hjemmesykepleien. Han opplevde overgangen fra profesjonsstyrt organisering til merkantil styring: De oppgaver som sykepleierne tidligere gjorde etter behov, skulle nå kategoriseres – de måtte først konstruere «normal Nursing», «Nursing +», og «Nursing special» og pris-sette disse «pakkene» utifra tidsbruk, budsjettere og bemanne etter dette. Så i etterkant rapportere. Ledelsen ekspanderte naturligvis og det kom inn tidspress - og mistrivsel. Ligner dette på noe vi kjenner? De Blok sluttet – men startet sin egen organiserte hjemmesykepleie – uten annen ledelse enn ham selv og hans kone. Driftsenheten er team på 12 sykepleiere som dekker sitt område og løser alle oppgaver selv. Det startet i 2006 i ett lokalt område og teller nå mange hundre team over hele Nederland, 14000 ansatte. Modellen har spredt seg til andre land – men har vanskeligheter med å bli tatt alvorlig i det gode selskap, nettopp antagelig fordi det er til de grader «motstrøms»: Ingen ledelse utover en coach for hvert 15. team – absolutt ikke politisk korrekt i vår tid med svært kompleks ledelsesfilosofi. Ikke desto mindre ble denne «kjetter» tildelt Albert-prisen av The Royal Academy of Arts i London i 2014; andre mottakere av denne er Francis Crick og oppfinner av www Tim Berners-Lee, Stephen Hawking... Sykehus er veldig mye mer komplekse organisasjoner og parallellen er da i noen grad FAVI en industribedrift som innførte samme radikale omlegging – arbeidet ble organisert av profesjonsutøverne selv og ledelsen avsatt/ikke erstattet ettersom de gikk av med pensjon. Ingen kontroll, annet enn de produksjonsmål man var enige om; denne bedriften leverte girkasser til bilprodusenter. Lederen for bedriften – «behandler man de ansatte som ansvarlige og pålitelige, så er de også det». Det som er verdt å merke seg er at hjemmesykepleie tjenesten leverte stabilt bedre tjenester for litt under middels pris, lønningene var bedre og teamene var stabile slik at klientene traff et fåtall pleiere. Hva pasientene trengte hadde jo pleierne aldri vært i tvil om, og det ble justert etter behov - ikke hvilken «pakke» de var oppsatt med. Bildelfabrikken leverte også bedre på alle parametere, som effektivitet, mye større markedsandel og utviklet en bedre økonomi, bedre lønninger. Jeg tror ikke at svaret er så enkelt. Men, det er en interessant tanke bare å være kjent med at til og med «ingen ledelse» kan fungere. I våre dager har vi lært at ledelse av store organisasjoner med nødvendighet må være stadig mer kompleks. Det er et faktum at avstanden definitivt øker mellom toppledelse og «the value zone», at de to i noen grad kan synes å leve i parallelle virkeligheter. Da kan det være et poeng å trøste seg med at Tesen har noen steder i verden allerede en Antitese – som har vist seg å fungere! Tillit - til at sykepleiere og fagarbeidere var de som best kunne både løse driften og tenke strategisk for sitt felt. Ja, man kan nesten ikke tro det, men uten å ha en HR-avdeling, har bedriften blitt kåret 5 år på rad til «Beste arbeidsgiver» og har ingen problemer med rekruttering. Sjekk ut Buurtzorg og TED-talk! Jeg har som redaktør siden 2009 hatt den utsøkte glede og ære – å være i redaksjon med Arne Refsum og Edith Stenberg! Begge slutter nå – og deres innsats for OVERLEGEN kan ikke overvurderes, hver på sin måte! Før de takker for seg har de rukket å digitalisere tidligere utgaver av bladet – dette er et bibliotek av fagforeningsstoff med svar på svært mange juss og arbeidslivsspørsmål for Leger. Bare det er en fabelaktig innsats! Sjekk så alle Arnes bidrag over årene – og tenk over at alle disse manus, utgaver har passert gjennom Ediths PC som kontaktledd mot trykkeriet i hektiske korrekturrunder på jakt etter feil - hele tiden med et kreativt blikk for illustrasjoner både for forsider og artikler. Arne har også vært opptatt av det visuelle ved bladet. Det skal IKKE bli lett! • OVERLEGEN 4-2022 3
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy