Overlegen nr. 4 - 2022

OVERLEGEN 4-2022 36 på å skape en trygg ramme så alle kan våge seg utpå, og inviterer til at den enkelte kan få øve på og drøfte samtaler og situasjoner som oppleves særlig krevende. F eks hvordan gi tilbakemelding til en LIS som ikke fungerer så bra. Eller hvordan være en god veileder for en LIS som selv mener hun er suveren og ikke trenger noen veiledning i det hele tatt! Å være klinisk veileder Mange kursdeltakere gir tilbakemelding om at de i starten opplever at det er vanskelig å finne tema å snakke om med LIS-legene de veileder. Da ber vi dem tenke etter: hva lurte du på selv da du var fersk LIS? Hva grudde du deg til? Hva var det vanskeligste ved å være fersk lege eller ved å være en litt usikker LIS? Hvis du som ferdig overlege greier å huske det, har du fine tema å drøfte med den LIS du veileder – for det er ganske sikkert de samme tingene som bekymrer og opptar den unge legen du har foran deg. Som veileder skal man ha en overordnet rådgiver-rolle for LIS sin progresjon gjennom spesialiseringsløpet. – Rollen vår er å hjelpe den enkelte LIS til å bli en så god legespesialist innen faget som han eller hun har forutsetninger for å bli. Da trengs nøkterne, strukturerte råd om utdanningsløp og faglige problemstillinger. Men mange av oss som har vært kliniske veiledere i noen år opplever nok også at vi trengs som rådgiver og støttespiller når lege-livet er tøft eller når livet generelt røyner på. De fleste av oss opplever å komme til kort eller gjøre feil ila LIS-tiden, da er klinisk veileder en god støtte og rådgiver, mener Guro Løvik Goll Samtidig er klinisk veileder en nøkkelperson i å vurdere den faglige progresjonen til den enkelte LIS. - Vi er på et vis både trener underveis og dommer til slutt, sier Guro Løvik Goll - Ny spesialistutdanning innebærer veldig mye avkrysning for utførte læringsaktiviteter og avkrysning for oppnådde læringsmål. Klinisk veileder og avdelingens evalueringskollegium er viktige både for å ivareta den enkelte LIS, legge til rette for god faglig progresjon og også bedømme hvor langt LIS er kommet i faglige kunnskap, ferdigheter og modning. Spesialistutdanning må ikke reduseres til mekanisk utfylling av skjema, vi må ivareta reell opplæring og modning, sier Guro Løvik Goll Supervisør i travel klinisk hverdag -Dag 2 av vårt kurs dreier seg mest om det å være en god supervisør. Hvordan gi konstruktiv tilbakemelding i kliniske situasjoner, på en måte som fremmer læring når tiden er knapp? Sier Anne Gulsvik. Kursene tar utgangspunkt i reelle situasjoner i den kliniske hverdagen til den enkelte kursdeltaker. Ved bedre skolering av supervisørene, kan deres erfaringer i møter med ulike LIS anvendes på en strukturert måte i regelmessige evalueringskollegium. Dette vil bidra til at veilederne vet hvilke tema som særlig trenger fokus i videre veiledningsarbeid med sine respektive LIS. Kursevaluering Kursene på Diakonhjemmet er til nå arrangert tre ganger og har fått svært god evaluering fra deltakerne. Spesielt er det mange som bemerker hvor fint det er å få ha et slikt kurs på tvers av ulike fag. - Mange synes det er lærerikt å diskutere LIS-utdanning med kolleger fra helt andre fag enn sitt eget, forteller Anne Gulsvik. Mange av de utfordringErfaringer med 4 gode vaner kurset 10 års jubileum i år! ● 220 leger har gjennomgått kurset, hvorav noen fra andre sykehus før de har implementert kurset på eget sykehus ● Evaluering viser at alle vil anbefale kurset til kollega ● Legens egenvurdering av kommunikasjonsferdigheter viser signifikant bedring ● Verdifullt med deltagere fra flere spesialiteter TEMA: ETTERUTDANNING «Mange setter pris på å få konkrete verktøy de kan ta med seg hjem til egen vdeli g og ta i bruk som kliniske veiledere og i supervisjonsroller» «Mange synes det er lærerikt å diskutere LIS-utdanning med kolleger fra helt andre fag enn sitt eget» 4 GODE VANER Kurs for leger i klinisk kommunikasjon Obligatorisk kurs for leger ved Diakonhjemmet sykehus Les mer: PowerPoint-presentasjon (diakonhjemmetsykehus.no) https://tidsskriftet. no/2014/10/kommentar-og-debatt/kommunikasjon-som-verktoy-i-kliniskhverdag

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy