OVERLEGEN 4-2022 53 TEMA: REKRUTTERING læringsmål og kurs som gir kompetanse utover en avansert generell del i LIS 2. Hva kan man så bruke en indremedisiner til? Vel, hva kan vi ikke bruke en indremedisiner til er svaret. Generalistene vil kunne ha en relevant rolle ved intensivavdelinger, sengeposter, poliklinikker, tilsynsfunksjoner og som ledd i et tverrfaglig arbeid sammen med primærhelsetjenesten. Og selvsagt ved vaktarbeid som skal dekke pasienter med sykdommer som sorterer under alle de nå 10 hovedspesialitetene. Hvor mange parallelle vaktlag kan man tillate seg i norske sykehus? Indremedisinere bør også være med og sikre kompetanse på tilstander som ikke alltid passer inn under noen av de andre hovedspesialitetene (eksempelvis tilstander knyttet til ernæring, forgiftninger mm.). Dessuten bistå i vurdering av sammensatte pasienter med problemstillinger som strekker seg over flere fagområder, og ha hovedansvar for opplæring av LIS 2 for å sikre en generell kompetanse til de som skal videre i de andre hovedspesialitetene. Hvordan blir så en sykehushverdag uten indremedisinere? Det holder å se til Danmark, som avskaffet spesialiteten indremedisin for ca 20 år siden. Der ser man jevnlig situasjoner hvor multimorbide pasienter krever tilsyn av opp mot 6 ulike spesialister før diagnose er stilt og adekvat behandling igangsatt. Det er usikkert om noen tar ansvar for en helhetlig vurdering. En slik fragmentering fremstår verken spesielt pasientsikker eller økonomisk bærekraftig. Som skissert i rapporten fra 2009 er det fremdeles liten interesse i sykehusene for å ha nødvendig kompetanse til å håndtere kompliserte, ofte sammensatte problemstillinger. Det er få (om noen) andre spesialiteter enn indremedisin som kan fylle denne rollen. Rapporten vektla også at spesialister i indremedisinen bidrar til fokus på tidlig adekvat behandling på lavest mulig omsorgsnivå. Samtidig vil de kunne gjenkjenne når pasientene har behov for spesialkompetanse. Vi går inn i en tid i helsevesenet med økende mangel på hoder og hender. Krav til effektiv forvaltning av både menneskelige og økonomiske ressurser vil gjøre breddekompetanse enda mer relevant. Rekruttering er vanskelig i en spesialitet hvor det verken finnes overlegestillinger eller utdanningsløp. Heldigvis er interessen for å utdanne seg i en spesialitet hvor man klarer å beholde bredden fortsatt stor blant yngre kollegaer. Vi er derfor optimistiske med tanke på rekruttering. Imidlertid må grunnleggende premisser som treffende læringsmål, gode mentorer og faglige forbilder samt tilgjengelige stillinger være på plass. Hvis forutsetningene er til stede har vi tro på at indremedisin kan oppleve en renessanse og på ny få en sentral rolle på små og store avdelinger ved sykehusene i vårt langstrakte land. KORTNYTT: URO I DEN SVENSKE LEGEFORENINGEN Madeleine Liljegren, tidligere leder av svenske YLF, SYLF, og fortsatt medlem av sentralstyret i Läkarforbundet, trekker seg fra styreplassen. Hun synes styret ikke fungerer som et godt arbeidsteam, og hun fremhever spesielt saken omkring skjerpede krav på privatpasienters prioriterte tilgang til offentlig behandling. Høringen kom ikke til gjennomgang i styret, enda vi ville vært den viktigste premissleverandøren før valget. I artikkelen er det lenker til flere artikler om privatpasientenes tilgang til prioriterte plasser i den offentlige helsetjenesten. https://lakartidningen.se/aktuellt/nyheter/2022/10/ madeleine-liljegren-kritiserar-styrelsens-arbete-lamnar-i-fortid/ Referanser 1. Spesialistutdanningen av leger (legeforeningen.no) 2. Legestatistikk (legeforeningen.no)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy