OVERLEGEN 4-2022 56 TEMA: REKRUTTERING Da utredningen av ny spesialistutdanning startet rundt 2012 var det mange prosesser som gikk parallelt. Fra fagmiljøene sin side var det ønske om å kunne utdanne spesialister raskere uten behov for å gå via hovedspesialitet. Gastrokirurgien skulle være generell med kompetanseområder mot kolorektal, HPB (lever,galle,pankreas) og ØVD (Øsofagus, ventrikkel, duodenum). Signalene fra myndighetene var at ny helse og sykehusplan ville innebære en betydelig reduksjon i antall sykehus som skulle ha akuttkirurgi. Færre, og større, sykehus ville tilsi flere spesialiteter representert og vaktgående i tillegg til gastrokirurgene. Raskt ble det klart at ny helse og sykehusplan ikke medførte noen reduksjon i antall sykehus med akuttkirurgi. Kompetanseområder innen gastrokirurgi ville medføre uklare utdanningsløp uten noen formell forankring hos myndighetene. Gastrokirurgi som spesialitet er særnorsk og utenlandske generellkirurger vil ikke kunne konvertere til noen norsk spesialitet. Premissene for den nye spesialiststrukturen var feil. Man hadde tegnet et kart til et terreng som var endret. Raskere spesialistutdanning, men… Umiddelbart etter at ny helse og sykehusplan kom påpekte Norsk Kirurgisk Forening at vi ikke ville ha tilstrekkelig med vaktkompetente kirurger til å bemanne alle sykehusene i fremtiden. Å utdanne like mange gastrokirurger som det var blitt utdannet generellkirurger var ikke da, og er ikke fortsatt, gjennomførbart. Gastrokirurgien er allerede en stor spesialitet med stort fokus mot malign GI-kirurgi. Å ha lange og tunge utdanningsløp for gastrokirurger som kunne forvente å jobbe ved mindre avdelinger uten, eller med svært begrenset, kreftkirurgi ville åpenbart føre til en rekrutteringssvikt. Et samlet kirurgisk miljø kjempet for å beholde generellkirurgi som spesialitet med god hjelp av opposisjonspartiene på Stortinget. Parallelt utdanningsløp. Klipp og lim læringsmål Juni 2018 besluttet Helsedirektoratet å videreføre Generellkirurgi med begrunnelse om at det var viktig å sikre flere utdanningsløp til generellkirurgisk vaktkompetanse for å dekke sykehusenes behov for fremtiden. Og at slike utdanningsløp bør kunne gås parallelt med annen kirurgisk spesialitet. Fristen for å starte ny spesialistutdanning var satt til 1. mars 2019 og denne skulle ikke flyttes. Den korte tiden medførte at det ikke var anledning til å lage egne læringsmål for generellkirurgi. De generellkirurgiske læringsmålene måtte tas fra andre spesialiteter og kunne ikke endres siden de allerede var forskriftsfestet. Resultatet av dette ble en hel del klipp og lim og læringsmål som ikke optimalt definerte den generellkirurgiske kompetansen. Men det var langt bedre å ha en spesialitet vi kunne endre på enn å ha ikke ha den i det hele tatt. ›› Generellkirurgi - Fortidens spesialister, morgendagens løsning Avviklet, gjenoppstått, motarbeidet Da Helsedirektoratet kom med rapporten «Fremtidens legespesialister» i 2014 var generellkirurgi foreslått avviklet som spesialitet. Etter hvert ble det klart for fagmiljøene at premissene som lå til grunn for denne rapporten var feil og Generellkirurgi ble besluttet videreført som spesialitet i 2018. Norsk Kirurgisk Forening og Legeforeningen har vært tydelige på behovet for, og viktigheten av, generellkirurgen i fremtiden. Allikevel føles det som generellkirurgien stadig motarbeides. Hvorfor det? Av John Christian F. Glent, leder, Norsk Kirurgisk Forening
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy