OVERLEGEN 4-2022 60 ›› Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) behandler flere tusen erstatningssaker hvert år. Enkelte av disse havner i rettsapparatet. Tallene ble presentert i to artikler i 3. utgave av Overlegen. Ifølge SSB var over 2 millioner nordmenn innlagt eller til poliklinisk behandling ved sykehus i løpet av 2021. I tillegg er det millioner som vurderes i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tatt i betraktning de store antall vurderinger og behandlinger som gjøres i det norske Helsevesenet gjennom ett år, er det svært få saker som klages inn for NPE, og kun en liten promille havner i rettssystemet. Vurderingstemaet i sakene for NPE, er for det alt vesentligste om en pasient er påført en skade som følge av «svikt i helsetjenesten». Dvs at behandlingen ikke har vært i samsvar med retningslinjer for alminnelig god medisinsk praksis. Det er ikke spørsmål om noen kan klandres eller har handlet uaktsomt. Behandlende helsepersonell er ikke involvert i sakene, og behøver for eksempel ikke å møte i retten. Saksbehandlere og advokater som arbeider med sakene, har ikke kunnskap og oversikt over det medisinske og trenger fagkyndig hjelp til å få utredet sakene, få klarhet i hva som er alminnelige medisinske retningslinjer osv. I personskadesaker og personforsikringssaker, vil det også ofte være behov for medisinske sakkyndige for å få oversikt over skader, kunnskap om hvordan skadene vil utvikle seg mm. Ikke sjeldent ser vi at det er uenighet mellom den skadelidte og skadevolder (forsikringsselskapene) om skadens omfang og hvilke plager som kan relateres til en ulykke. Her kan medisinske sakkyndige bidra til å «rydde» opp i faktum. I domstolen kan det oppnevnes medisinske sakkyndige dersom det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En medisinsk sakkyndiges oppgave er altså å gi saksbehandler, advokat og dommer en riktig forståelse av faktum. Dette er helt nødvendig for at vi, som ikke selv har medisinsk utdannelse og kompetanse, skal kunne vurdere sakene og for at man skal kunne komme til et riktig resultat. En god sakkyndig erklæring sikrer riktige resultater i erstatningssakene. Det fører til at de som blir utsatt for feil, systemsvikt og uriktig behandling faktisk får erstatning, mens de som har fått alminnelig god behandling ikke får erstatning for sykdom og plager som er en konsekvens av en grunnlidelse. I tillegg til å sikre riktige resultater, vil gode sakkyndige vurderinger føre til raskere behandling og avslutning av sakene, og færre saker som havner i domstolen. Får skadelidte gjennomarbeidede erklæringer, hvor det er lagt til grunn et riktig faktum og forståelige forklaringer på plagene de har etter behandling, og vil det være enklere å slå seg til ro med at situasjonen ble som den ble. En god sakkyndig erklæring, kreve at man kan sitt fag! Først når du har kunnskap om hva som er behandlingsrutinene, og hva som er riktig medisinsk praksis, kan man vurdere om behandlingen av den aktuelle pasienten er korrekt utført. I den sakkyndiges erklæring er det viktig at det presiseres hva som er normen, slik at eventuelle avvik fra Kommentar: Medisinsk sakkyndig oppdrag i forvaltningen og rettssaker – ubehagelig, eller nyttig og givende? Som advokat innenfor personskader og pasientskader gjennom mange år, har jeg gjort meg noen betraktninger om legenes rolle og betydning som sakkyndig i sakene, og ønsker å komme med noen refleksjoner. I Overlegen 3. utgave 2022, ble det satt fokus på leger og rettssaker i flere artikler. Helseklage har vist til viktigheten av sakkyndige i sakene, men at det tidvis kan være krevende å rekruttere sakkyndige. Arne Laudal Refsum har i kommentaren «Leger og rettsaker» stilt spørsmål ved hvem som vil ta slike oppdrag dersom det «bare medfører ubehag». Hans dommervenn har opplyst at man må forvente å «bli kjørt knallhardt i retten». Er det slik leger snakker om, og ser på slike sakkyndige oppdrag? Av Therese Lohne Boehlke, advokat – partner, Advokatfirmaet Ness Lundin DA
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy