OVERLEGEN 4-2022 61 denne kan vurderes. Av den grunn er det beklagelig at det kan være vanskelig å finne sakkyndige som vil påta seg å gjøre vurderinger, og særlig innenfor noen medisinske områder. Dette innebærer at vi ser at noen leger påtar seg å være spesialister på svært mange medisinske felt. Det blir da vanskeligere å ha tiltro til at de faktisk kan vurdere de medisinske forholdene i sakene, og risikoen for at det blir uriktige resultat i enkeltsaker øker. Jeg har også tidligere hørt at legene er engstelige for å møte i retten som sakkyndig. Når en sak har havnet i retten vil det ofte være parter som har ulik oppfatning om sakens faktum, og som advokat er det min jobb å få frem faktum som er til min klients fordel. Det kan også være at medisinske sakkyndige har ulike oppfatning om medisinske spørsmål, og det hender ikke rent sjeldent at det blir faglige diskusjoner mellom de sakkyndige. Dersom du er trygg i faget og har gode medisinske kunnskaper om feltet som bidrar til å opplyse saken, er det neppe noe å være engstelig for. Mange vil til og med se på det som givende og interessant. I tillegg til at man som sakkyndig kan bidra til å finne løsninger og effektivisere behandlingen av enkeltsaker, vil arbeid som sakkyndig gi grobunn for refleksjoner over eget arbeid og eget fag. Som sakkyndig får du reflektert over viktigheten av god journalføring, du får innblikk i enkeltpasienters opplevelse av helsevesenet, og du får anledning til å vurdere rutiner og retningslinjer. Du kan til og med ta deg betalt for å lese oppdaterte medisinsk artikler som er relevante på feltet. Jeg er helt overbevist om at man blir bedre lege av å påta seg oppdrag som sakkyndig! En medisinsk sakkyndig må være i stand til å vurdere, forklare og kanskje forsvare faglige synspunkter. For en engasjert og faglig interessert lege håper jeg man ser at dette er givende og ikke ubehagelig. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i dommervennen til Refsums utsagn om at «du må «forvente å bli kjørt knallhardt i retten». Det er både advokatene og dommernes oppgave og tilrettelegge for en god gjennomføring i retten, og det går pent og sømmelig for seg. De sakkyndiges behandles respektfullt, de lyttes til og de bidrar med helt nødvendige medisinske avklaringer. Jeg er enig med Refsum om at man ikke ønsker seg «amerikanske tilstander der rettssakene florerer og erstatningssummene er hinsides enhver fornuft». I Norge er vi langt unna «Amerikanske tilstander». Domstolene er en viktig rettssikkerhetsgaranti som benyttes i de sakene hvor det er nødvendig. Erstatningene skal dekke skadelidtes økonomiske tap, og vil derfor ikke bli høyere enn det som erstatningssystemet i Norge legger opp til, som er fornuftige erstatninger for de som har rett til erstatning. Norges fremste lederutdanning for helsesektoren: Erfaringsbasert mastergrad i helseadministrasjon Søknadsfrist: 1. mars 2023 Spennende fagmiljø Ved avdelingen vil du møte de fremste forskerne innen helseledelse, helseadministrasjon og helseøkonomi i Norge. Våre forskere arbeider med aktuelle helsepolitiske spørsmål i nært samarbeid med helseforvaltningen og helsesektoren for øvrig. Opptak Det kreves utdanning på minimum bachelornivå, samt minst 3 års fulltidserfaring fra helsesektoren. I søknaden legger du ved et motivasjonsbrev, som begrunner hvorfor du søker studiet og som beskriver dine erfaringer med, og interesse for, ledelse. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Postboks 1089 Blindern, 0317 Oslo Det erfaringsbaserte masterprogrammet i helseadministrasjon (MHA) har 30 studieplasser. Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter som er nødvendige for ledelse i helsesektoren. Det blir lagt vekt på egenutvikling som leder, ledelse av utviklings- og omstillingsprosesser, analyse og forståelse av endringer i befolkningens bruk av helsetjenester, helseøkonomi, helserett og vurdering av kvalitet og effektivitet i helsesektoren. Inspirerende studentmiljø Studieperioden gir deg en unik mulighet til å møte andre fremtidige ledere i helsetjenesten gjennom gruppeprosesser, samarbeid og ekskursjoner. Du blir del av et nettverk som møtes etter studiet, bl.a. gjennom årlige samlinger. Studiets oppbygging Mastergraden teller 90 studiepoeng. For informasjon om studiets oppbygging, innhold og omfang, samt opptak, gå til: http://www.uio.no/studier/program/ helseadministrasjon-master/oppbygging/ Studiet er gratis med unntak av UiOs semesteravgift på ca. kr 860,
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy