OVERLEGEN 4-2022 62 ›› Hvilke utfordringer har legene selv merket i hverdag og yrkesliv før de tar kontakt? Det er variert. Noen har opplevd mye stress og tidspress på arbeidsplassen sin. Andre har hatt familiære utfordringer. Det finnes også kolleger som har eksistensielle utfordringer: kjedsomhet, meningsløshet og ensomhet. Vi har også hatt kolleger med psykiske plager og etablerte psykiatriske lidelser som de ikke hadde fått hjelp for. Vi ser også at kollegene kvier seg til å ta kontakt for å få hjelp og råd for disse stressende forhold. Vi har lagt merke til en «hyper-autonomi» hos disse kollegene. Kanskje dette har noe med personligheten til legen å gjøre, men også er en form for «yrkesskade», at vi blir utdannet til å ta store avgjørelser eller håndtere store kriser helt alene, spør Shahram Shaygani. Det kan også hende at de opplever at det å søke hjelp er skambelagt eller stigmatiserende og derfor har en høy terskel for å ta kontakt, som gjør at de kommer sent til oppfølging eller behandling. Hvordan skal kollegaer som er bekymret gå frem på en klok og konstruktiv måte slik at legen tar kontakt for å få hjelp? Kolleger som tar kontakt med leger som har et rusproblem, skal snakke med varsomhet og omsorg, men direkte. Ikke moraliser, det hjelper lite. De kan gi håp og informere denne kollegaen om tilbudet og oppfordre vedkommende til å ta kontakt med oss. Som regel får vi til en samtale i løpet av 3-4 dager, forteller Anders Gaasland. Mange risikerer at situasjonen går så langt at arbeidsgiver må reagere på legens bruk av rusmidler, enten det er alkohol, stoff, eller medisiner. Rusavhengighet er en alvorlig og progressiv sykdom. Når den utvikler seg, får dette alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser for den enkelte. Legen står i en meget spesiell situasjon fordi han/hun potensielt kan bli skadelig for sine pasienter. Dette er jo stikk mot- satt av det vårt yrke skal representere. Vi skal hjelpe pasientene våre, ikke skade dem. I tillegg, kan et skadelig bruk av rusmidler føre til alvorlige konsekvenser for legens rykte og omdømme. Før eller senere, kan legen også komme i en situasjon der hans autorisasjon blir trukket tilbake. Dette er en av hovedgrunnene til at vi mener vårt tilbud er viktig for å forebygge Hjelp til leger med alkohol- og rusproblemer Det er ofte knyttet skam til det å bruke for mye alkohol eller feil bruk av medikamenter eller andre rusmidler. Dette rammer kanskje leger ekstra hardt, dels fordi man skal være perfekt i den profesjonelle doktorrollen, men også fordi man kan miste autorisasjonen, jobben og fremtidige inntektsmuligheter. SOP og Legeforeningen har hatt et 3-årig forsøksprosjekt hvor vi har inngått et samarbeid med Trasoppklinikken i Oslo. Leger kan ta kontakt direkte, og vil raskt få avtalt tid til samtale. Det blir ikke ført journal, og det hele er anonymt. Overlegen har intervjuet Shahram Shaygani og Anders Gaasland. Prosjektet er nå blitt evaluert, og erfaringene er så gode at det er blitt et permanent tilbud til Legeforeningens medlemmer. Av Arne Laudal Refsum, Redaksjonskomiteen og styremedlem SOP Shahram Shaygani OG Anders Gaasland
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy