Tønne i opptakten til foretaksreformen. Han strålte av entusiasme og tro på at dette ville bli bra. Jeg er usikker på om han hadde vært like entusiastisk i dag. Ellers husker jeg med klump i magen da vi under en konflikt på Ullevål på slutten av 1990-tallet stengte akuttmottaket. Vi hadde brukt opp kvoten med lovlig overtid. Ba direktøren gå av Når du er tillitsvalgt i flere tiår sier det seg selv at man kanskje havner i situasjoner man skulle håndtert annerledes. Det gjelder også for Arne Refsum. – Det er først og fremst én hendelse jeg angrer på i løpet av alle disse årene. Det var da jeg på direktesending på Dagsrevyen ba direktøren på Ullevål sykehus om å gå av, og sa at vi ikke hadde tillit til ham mer. Da hadde jeg hverken informert han, presidenten eller generalsekretæren i Legeforeningen i forkant. Uklok vurdering kan man si, smiler han. Årene med Overlegen I de siste årene har Arne Refsum først og fremst viet sitt store engasjement til Overlegen. Han startet som redaktør og gikk så over til fast medlem av redaksjonskomiteen. – Da jeg ble Of-leder i 2007 måtte jeg fungere som redaktør fra første dag. Jeg hadde aldri laget noe blad eller skoleavis for den saks skyld, og var plutselig ansvarlig for fire utgivelser fra september til nyttår. Det ble en lærerik start for å si et mildt, konstaterer han. Mange høydepunkt Blant hundrevis av artikler kan Refsum trekke frem mange høydepunkter. For eksempel da Overlegen jobbet med ECON-rapporten og fikk vist at det egentlig ikke var noe særlig vekst i sykehusbudsjettene. – I tillegg til å intervjue alle helseministrene, så husker jeg godt artikkelen om da nonnene toget ut av sykehusene. Artikkelen viste på en god måte det etablerte sykehusvesenets historie. Jeg vil også trekke frem det store jubileumsnummeret i forbindelse med Ofs 50 års jubileum, der vi skrev foreningens historie og trakk mange linjer som lett blir glemt blant alle de nye glasspalassene som bygges i dag, utdyper Refsum før han fortsetter: – Samtidig burde vi vært mye mer kritisk til luftslottene rundt Oslo universitetssykehus og gått grundigere til verks om hvordan legerollen blir frarøvet all autonomi i eiernes streben etter å drifte mest mulig økonomisk. Dette har brakt oss over i et nærmest industrialisert helsevesen, som hverken vi eller pasientene trives i. Det mest sentrale for mange av våre medlemmer er møte mellom lege og pasient. En av Overlegens viktigste oppgaver må derfor være å synliggjøre hvordan endrede rammebetingelser påvirker dette møtet. Selv om vi har prøvd så burde vi ha vært enda flinkere på dette området. Jeg skulle gjerne også ha intervjuet en lege som hadde vært aktiv i krigen i Syria eller Afghanistan. Det ville satt våre relativt små problemer i et annet perspektiv. Store endringer Som i samfunnet ellers har mye skjedd med Overlegen siden Arne Refsum tok over i 2007. Heldigvis vil kanskje noen si. – Jeg synes vi er blitt mye mer profesjonelle siden den gang, og er fornøyd med at vi klarer å dekke en rekke temaer bredt. Opp gjennom årene har vi fått et stort kontaktnett og det gir oss muligheten til at kunnskapsrike mennesker gjerne vil skrive for oss, sier han og legger til: – Overlegen er nok langt på vei foreningens ansikt utad, og når i tillegg til medlemmene også ledere ved sykehus og helsepolitikere. Vi har også god kontakt med alle avdelingene i Legeforeningens sekretariat. De bidrar mye. Ingen syvende far i huset Selv om både Overlegeforeningen og Overlegen betyr mye for Refsum er han tydelig på at han ikke ønsker å bli noen syvende far i huset. Nok er nok. – Nå har jeg vært delaktig i utgivelsen av 16 årganger av Overlegen, stort sett sammen med redaktør Arild Egge, den uunnværlige Edith Stenberg, samt den utrolig tålmodige Hanne Ulfsryggen på trykkeriet. Da tenker jeg at det holder. Bladet har fått en form og struktur og jeg er glad for at vi har en digital utgave som gjør artiklene lettere å spre i ulike kanaler, sier Refsum før han utdyper: – Både bladet og Of skal slippe en aldrende overlege som legger føringer for veien videre, men et tips er å se til svenske Sjukhusläkaren og den danske Overlegeforeningens årlige medlemsundersøkelse. Her er mye å la seg inspirere av. Jeg håper også at Ofs styre i større grad bruker bladet aktivt til å kommunisere med medlemmene om hva de jobber med, og hva som er styrets standpunkt i aktuelle helsepolitiske og fagforeningspolitiske saker. Ny hverdag For Overlegens «Grand old man» venter nye dager uten deadliner og trykkefrister, og tid til å starte med andre aktiviteter. Men hva det blir gjenstår å se. – Kanskje blir jeg lokalpolitiker med folkehelse som spesialfelt? Uansett så kommer jeg til å savne både de lettere nervøse dagene før trykketid, men spesielt det å lete seg frem til gode bidragsytere. De aller fleste jeg har vært i kontakt med har vært positive. Det tar jeg som en honnør til både bladet og det arbeid vi har gjort, avslutter Arne Laudal Refsum. Intervjuet av Tor Martin Nilsen, kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen ›› OVERLEGEN 4-2022 65
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy