Margit Steinholt er en klar og tydelig røst fra Nord. Hun har nylig mottatt Norsk gynekologisk forenings hederspris. Hun har vært tillitsvalgt, konserntillitsvalgt og hun kan kalles en av fødselshjelperne for UKOM. Hun brenner for at vi må lære av feil som skjer i helsevesenet, og at også helsepersonell må ivaretas når feil skjer. Bakgrunnen til Margit: Født og oppvokst i Sandnessjøen. Var på utveksling i USA i 1975/ 76, og det var en øyeåpner for hvor stor og mangfoldig verden var. Studerte medisin i Oslo. Ferdig i 1985. Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer i 1996, og jobbet ved sykehusene i Sandnessjøen, Bodø og UNN, Tromsø. Kommunelege ett år, men fant fort ut at hun måtte tilbake til gynekologien. Konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Nord fra 2008-2010. Leder for Tromsø Mine- skadesenter (TMC). «Det var fantastisk å ha en jobb der jeg fikk bruke erfaringer fra klinikken med undervisning og strategisk arbeid både her heime, men ikke minst i samarbeidslandene våre Kambodsja og Vietnam. Ingenting er så lærerikt som å arbeide med kolleger under andre himmelstrøk. Stor evne til improvisasjon er en fordel. I tillegg er det greit å ikke ha for høge skuldre – det aller meste ordner seg»! «Da TMC måtte legges ned fordi Utenriksdepartementet la om støtteordningene, gikk jeg tilbake til ei overlegestilling i Sandnessjøen, dog uten vakter. Har undervist noe på universitetet i Tromsø samt sykepleieutdanninga på Nesna.» Margit fortsetter:» Nå pensjonerer jeg meg før foretaksmodellen tar knekken på meg.» Du har vært gynekolog på et lite sykehus i alle år. Hvordan har hverdag og vaktbelastning gått opp i forhold til familieliv? «Jeg har fire barn født mellom 1986 og 1994, så det var travelt til tider. Jeg tror likevel at det er lettere å få totaliteten til å gå opp på et mindre sted fordi avstandene mellom jobb, skole, barnehage og heim er kortere reint geografisk. I en lang periode delte jeg vaktberedskapen på føden med tre «gammelkirurger» som var stødighetene sjøl. De var like drevne med vakuum og keisersnitt som appendicitt og hoftebrudd. Det var en voldsom styrke å ha dem i ryggen. I tillegg er det viktig å ivareta venner og familie. Da stiller de opp for deg når det trengs.» Du har arbeidet i Afrika også? «Våren 2006 tok jeg fire måneder over- legepermisjon på et barnehjem i Matatiele, en bitteliten by i Kwa Zulu Natal, Sør-Afrika. De to yngste på 11 og 13 år var med. Det ble en opplevelse for livet. Sør-Afrika er et fantastisk land med store problemer, men også enorme ressurser og muligheter. Befolkninga i Matatiele var stort sett alle trespråklige, og sjøl de minste ungene på barnehjemmet snakket både xhosa, engelsk og afrikaans. Imponerende! Det gjorde inntrykk å se hvor stor omsorg de lokalt ansatte viste ungene. Her har vi i nord mye å lære.» Fødselshjelper i Kambodsja Ditt internasjonale engasjement har ført deg til Kambodsja for å drive opplæring av fødselshjelpere på landsbygda, for på den måten å minske mødredødeligheten. Hvorfor Kambodsja? I 2004 var jeg så heldig at Hans Husum og Mads Gilbert i Tromsø mineskadesenter trengte en gynekolog i opplæringsprogrammet «Delivery life support». Det var en utvidelse av arbeidet de to hadde gjort i mange krigsherja land som Irak, Myanmar og Kambodsja. Konseptet «Village university» gikk ut på at lekfolk og non-doctors skulle læres opp i til dels avansert akuttbehandling av skudd- og/ eller krigsskader. Både Hans og Mads hadde lang erfaring fra krigsområder, og begge visste at svært mange skadde døde på vei til sykehus pga blodtap og sjokk. Hans viste i sin Ph.d avhandling at opplæring av lokale helsearbeidere og førstehjelpere fikk ned dødeligheten fra 40 % til under 10 %. Boka «Save lives, save limbs» er et fabelaktig læreverk der du finner alt du trenger i en akuttsituasjon. Boka er gjennomillustrert av Hans Husum og oversatt til 11 språk. 10 000 fødekvinner og deres nyfødte Jordmor og professor Ellen Blix og jeg startet «Delivery life support» høsten Margit Steinholt Overlegen fortsetter serien om overleger som har gjort seg bemerket ved å gjøre en stor innsats på også andre områder enn sitt daglige virke som overlege. Intervjuet av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen ›› OVERLEGEN 4-2022 70
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy