2004. Det var en intervensjon som inkluderte 266 landsbyer nordvest i Kambodsja. I løpet av en 5 års periode inkluderte våre lokale samarbeidspartnere over 10 000 fødekvinner og deres nyfødte. I samme perioden dro jeg til Kambodsja 3-4 ganger per år for å undervise 1-2 uker per gang. Jeg snakker ikke khmer og var derfor helt avhengig av den fabelaktige kollegaen min Chandy Houy som tolk og veiviser. Mesteparten av undervisninga foregikk ute i landsbyene der de lokale fødselshjelperne har sitt virke. Ved enkle grep gikk dødeligheten blant både mødre og nyfødte med over 80 %! Opplæring av lekfolk og hjelpekoner hadde altså en fantastisk effekt. Man må sitte fast i gjørma, og oppleve fattigdommen Det var helt nødvendig å oppleve fattigdommen, de flomstore elvene og de minelagte jordene for å forstå hva vi egentlig burde fokusere på. Hvis man som hvit vestlig lege kommer for å fortelle mennesker hvordan de skal leve, ja, da har du misforstått. Det er all informasjonen man får rundt måltidene og når bilen står fast i gjørma fordi regntida har ødelagt veien, som gjør at du i alle fall får litt innsikt hvordan fattigdommens tyranni fremdeles ligger som ei svøpe over store deler verdens befolkning. Doktorgrad på gang nå som jeg blir pensjonist Jeg har fremdeles mindre prosjekter i Kambodsja. Forhåpentligvis klarer jeg å ro i land en Ph.d nå når jeg pensjonerer meg. Siste artikkel er i alle fall sendt inn. Pasientskader rammer også helsepersonellet Du har fortalt om en situasjon hvor alt gikk galt, og dine erfaringer med å stå i den situasjonen. Dette har du skrevet om i Overlegen, og holdt en rekke foredrag om dette. Har det blitt bedre? Er sykehusene parat til å ivareta både pasient/pårørende og de involverte ansatte nå, eller kommer situasjonen fortsatt som en overraskelse? «Mi oppfatning og erfaring fra å snakke med kolleger er at dette varierer veldig fra sted til sted. Jeg tror de fleste sykehus har akseptable rutiner for å ivareta pasienter og pårørende, men at det mange ganger glipper når det gjelder ivaretakelse av de ansatte. Det tragiske er at vi ofte er våre egne verste fiender fordi vi sjølsagt aldri ønsker å skade en pasient. Det rokker ved det mest fundamentale ved å være lege, og vi påfører mange ganger oss sjøl den største skaden på grunn av skyld og skam. Derfor er det livsviktig å ha en god leder som kan hjelpe i den mentale ryddeprosessen. UKOM, Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenesten Som medlem av Overlegeforeningens styre var du en pådriver for å få en «ikke sanksjonerende havarikommisjon for helsevesenet» som til sist resulterte i UKOM. Hva var bakgrunnen for dette arbeidet? Bakgrunnen for dette engasjementet var at jeg opplevde helsetilsynets tilnærming til saker der pasienter ble alvorlig skadet eller døde, som fullstendig ødeleggende for involvert personell. Målet var først og fremst Området nordvest i Kambodsja var i 2006 fremdeles nærmest infisert av landminer fra tiår med krig og konflikt. OVERLEGEN 4-2022 71
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy