OVERLEGEN 4-2022 81 Tidligere helseminister Bent Høie har skrevet en bok om håndteringen av pandemien sett fra eget ståsted som helseminister. Leger på sykehus som venter på ros og hederlig omtale, må fortsatt vente. Det er «spillet» rundt de politiske avgjørelsene som har hovedvekt. Det er mange detaljer om opp- og nedturene i smitteintensiteten under pandemiens forløp, som egentlig ikke lar seg vurdere uten å holde opp mot bøkene til Camilla Stoltenberg og Espen Rostrup Nakstad, men boken, som er skrevet sammen med Høies taleskriver fra departementet, Jorunn Litland, inneholder også åpenhjertige innrømmelser om at beredskapen når det gjelder smittevernutstyr, eller intensivkapasitet er for dårlig. Ved starten av pandemien rettet media stort fokus på den forskjellige håndteringen i Sverige og Norge. I Sverige var det byråkratene, personifisert ved statsepidemiolog Anders Tegnell som var frontfigur, mens det i Norge ble Erna Solberg og ikke minst Høie selv som frontet håndteringen. Bent Høie beskriver en gjennomgang i departementet rett etter tiltredelsen hvor han og resten av politisk ledelse var blitt informert om at planverket la opp til at ved krisesituasjoner skulle Helsedirektoratet ha myndighet til å koordinere helsetjenestens innsats. Slik ble det jo ikke. På samme måte som ministeren og departementet tar den koordinerende styringen blir det på nasjonalt nivå, hvor statsminister Erna Solberg etablerer en politisk kriseledelse som tar den funksjon og plass som et kriseråd på embetsnivå skulle hatt. Bent Høie forsvarer denne avgjørelsen, og mener at et slikt kriseråd ville fungert som en kriseregjering med for mye makt. Spillet rundt det å sikre Norge tilgang til vaksiner vies også oppmerksomhet. Ifølge Høie var avgjørelsen om at Norge ble inkludert i EUs innkjøp og distribusjon avhengig av gode personlige relasjoner og at EU landene hadde et ønske om å hjelpe oss som sto utenfor fellesskapet. Boken skjemmes av enkelte personlige karakteristikker som at daværende departementsråd Bjørn-Inge Larsen alltid er sommerbrun, eller at Erna Solberg holder altfor lange og detaljerte innlegg i møter. Arbeid rundt andre helsepolitiske saker som rusreformen burde enten vært droppet, eller fått en mer utfyllende omtale. Boken er nok for detaljert om pandemiens svingninger, men vil sammen med andre bøker og rapporter sikkert utgjøre en helhet. Det viktigste for «Overlegen»s lesere er jo om myndighetene har lært noe, slik at vi er bedre rustet ved neste katastrofe, som helt sikkert ikke kommer til å være lik som denne. BENT HØIE: GYLDENDAL URO I KORONAENS TID Anmeldt av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy