9 OVERLEGEN 4-2022 1 million alderspensjonister, de går ut av arbeidslivet og blir i behov av tjenester. Dette er en stor utfordring alene. Samtidig rammes helsetjenesten av den samme økonomiske forverringen som samfunnet ellers – det krever tøffe prioriteringer, sier hun og fortsetter: – Statsministeren sa ved budsjettfremleggelsen: «Du får 95 kr på hundrelappen – men må levere til 105 kr». Inntil situasjonen i Ukraina - og energi- situasjonen avklares, vil ikke prisveksten være under kontroll, og det slår inn i statsbudsjettet. Det er viktig for meg å ikke fremstille årets budsjett som bedre enn det er – men under normale omstendigheter ville det vært et godt sykehusbudsjett. Når situasjonen er som den er, må man prioritere noe – på bekostning av annet – dessverre. Det har vært reaksjoner i media på budsjettet – om nødvendige kutt i tjenester, for eksempel psykiatritilbud og akuttmedisinsk tilbud. Vi har køer forsterket av pandemi og en grunnleggende kapasitetssvikt – det må være en utfordring å få budskapet igjennom? – Ja, det er naturlig at det kommer reaksjoner og jeg har kommentert en del av disse. Sykehusene skal få et oppdrag av meg i januar – som de skal kunne klare å levere godt på – men da må vi være i felles økonomisk virkelighet, sier Kjerkol. Fra opposisjon til posisjon; dine ambisjoner om endringer innen helsetjenesten gjennom politisk arbeid må ha blitt hindret av alle uforutsette hendelser denne regjeringen også har måttet takle – frustrerende? – Ja – men vi har kommet i gang med mye. Vi nedsatte tidlig Helsepersonellkommisjonen, og det hadde jeg bestemt meg for på forhånd. Fagfolkene er den viktigste ressursen, og vi må vite mest mulig om behovene som demografiske endringer fører med seg for at vi skal utnytte alle helsepersonellgruppene best mulig. Den skal levere sine anbefalinger i februar 2023 – og jeg gleder meg til å lese rapporten. Sykehusutvalget som vi også nedsatte, skal levere en måned senere – de skal se på styringa av spesialisthelsetjenesten. Så jeg mener at vi har vist profil ved å styrke grunnfinansieringen til sykehusene gjennom tilleggsbrevene. Det har vært hovedsakelig på grunn av at sykehusene har måttet håndtere en ny covid-bølge, økede ventelister, i tillegg til økt sykefravær og derfor mer og dyrere innleie - alt etter at samfunnet ellers har lagt pandemien bak seg, sier hun og fortsetter: – Det er klart at 2022 ble et tøffere år for sykehusene, enn for samfunnet ellers. En sterk offentlig, solidarisk helsetjeneste kan man bare oppnå gjennom kontroll på økonomien. Jeg skal ta kampen i regjeringskollegiet for at vi finansierer helsetjenesten på det nivået jeg mener er riktig – men det vil alltid være avhengig av økonomien ellers. Spesialisthelsetjenesten ser også fram til disse to rapportene, naturligvis - ikke minst omman kommer med anbefalinger til justeringer i foretakenes finansierings- ordning i de neste tre årene! – Vi må som samfunn satse mye mer på å forebygge sykdom og psykisk uhelse. For å kartlegge helseutfordringene vi står med, satte vi ned et arbeid med folkehelsemeldingen – en stortingsmelding som kommer før påske i neste år. Meldingen omhandler også psykisk helse, noe som er viktig fordi vi har opplevd en historisk høy pågang særlig fra unge til psykiske helsetjenester. Arild Egge, redaktør, Ingvild Kjerkol, helseminister og Edith Stenberg, redaksjonskomitéen. Foto: Privat AKTUELT
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy