Overlegen nr. 4 - 2022

OVERLEGEN 4-2022 92 I flere europeiske land er geriatri ikke underlagt indremedisin, og fungerer som et eget selvstendig fagfelt delvis utenfor sykehusmedisinen. Som en av få ikke-organrettet spesialiteter har faget jobbet med å få ordentlig fotfeste. Vi har bygget stein på stein, og resultatet er at faget aldri har stått sterkere enn nå med 6 professorater, over 150 spesialister og 70 LIS i utdanning; vi opplever god rekruttering, økende annerkjennelse og etterspørsel etter vår kompetanse. Geriatrien sin styrke ligger i den holistiske og tverrfaglige tilnærmingen til pasienten. Tett samarbeid med sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og logoped er essensielt for å kunne kartlegge pasientens utfordringer og behov, for deretter å behandle og igangsette rehabilitering. Pasientgruppen er primært eldre og sårbare/skrøpelige pasienter, ofte med sammensatte problemer. Dette fordrer bred indremedisinsk kunnskap, kombinert med kunnskap om aldring, aldersrelaterte endringer og sykdom. I tillegg kreves særskilt kunnskap om legemiddelbruk hos disse pasientene inkludert fokus på å begrense polyfarmasi. Kognitiv svikt og hjerneslag er store folkesykdommer, som geriatrien har hatt et ansvarsområde for i Norge. Per i dag lever over 100 000 mennesker i Norge med demens, og trolig vil antallet dobles i løpet av de neste tjue årene som et resultat av en aldrende befolkning. Kunnskap om risikofaktorer for kognitiv svikt og demens, og nye høyavanserte diagnostiske verktøy har gjort at man kan stille diagnosen tidligere, og at man kan initiere intensivert kontroll og oppfølging av risikofaktorer. Siste årene har det også kommet lovende legemiddelresultater på Alzheimer sykdom. Det er derfor håp om at man om noen år kan tilby sykdomsmodifiserende behandling til denne pasientgruppen. Hjerneslag har pallplass over verdens ledende dødsårsaker, og i Norge har vi omlag 12 000 hjerneslag årlig. Også her opplever vi en rivende utvikling og stor forskningsaktivitet, som gjør at hjerneslagmedisin i dag er blålysmedisin, hvor geriatere går trombolysevakt og står i front i akuttmottak. Ved flere sykehus i Norge er slagenheten drevet av geriatere. Vi kan i dag tilby blodproppløsende behandling og trombefisking, som har medført at flesteparten av de som rammes av iskemisk hjerneslag i dag kommer fra slitt slag med et godt funksjonsnivå. Utredning av årsak og sekundærforebyggende behandling krever også inngående kunnskap om hjerte- karsykdom og ultralyd. Bred geriatrisk vurdering (comprehensive geriatric assessment (CGA) brukes til å kartlegge skrøpelighet (frailty) og motstandsdyktighet (resilience). Grad av skrøpelighet har vist seg å være en svært robust og god prediktor for negativt utkomme. I tillegg er det viktig å ha dette med i betraktning for å unngå at de friskeste eldste underbehandles og at de skrøpeligste eldste overbehandles. Geriatrisk vurdering, inkludert skrøpelighetsvurdering, etterspørres i økende grad av andre fagfelt. Et eksempel er ortogeriatri, hvor man i en studie fra St. Olavs hospital/NTNU i 2015 (Saltvedt et.al) viste at kombinasjonen av ortopedisk og geriatrisk behandling ga bedre funksjon og var mer kostnadseffektivt, sammenlignet med standardbehandling ved hoftebrudd. Vi ser også økt etterspørsel forut for kirurgi, med preoperative vurderinger inkl TAVI, og geriatrisk vurdering i forkant av oppstart av onkologisk behandling (onkogeriatri). Ved oppstart av avansert og krevende behandling til eldre og komplekse Legeforeningens fagakse Av Paal Naalsund (leder), Håkon Ihle-Hansen (nestleder) og Kristin Mork Hamre (sekretær), Norsk forening for geriatri ›› Geriatri: Et fag med fremtid Geriatri er et ungt fag, først etablert i 1950-årene, og ble i Norge først innlemmet som grenspesialitet i indremedisin i 1974. Samme år ble Geriatrisk forening grunnlagt.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy