Overlegen nr. 4 - 2023

Tema: Helse Nord/Arbeidsmiljø 4 DESEMBER 2023 ÅRGANG 23

12 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no/of Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Ståle Clementsen, Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Forsidebilde: Ovan molnen er himlen alltid blå Foto: Tor Martin Nilsen Opplag: 12.600 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 15.02.2024 38 18 Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 8 10 12 14 16 18 22 24 26 28 29 32 33 34 36 38 40 44 48 50 8 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Redaktør – Kjære kolleger Stammespråk som kamuflerer Den medisinske nøytraliteten må respekteres Sp sier nei, men Ap bestemmer Feil diagnose og feil medisin i Helse Nord Hva skjer med sykehusene i Nord-Norge? Tariffkonferanse på Soria Moria #Legermåleve: En nødvendig debatt om legers arbeidsvilkår Godt arbeidsmiljø Et bedre arbeidsmiljø: Et gode for pasientene, økonomien og legen Endringsledelse og implementeringskunnskap Sådan bliver du den leder, du selv gerne ville have haft Nytt fra Lederutvalget Vi må dra lasset sammen Den vanskelege vegleiinga Haukugla Råd til en erfaren lege Prioritering i helsetjenesten: Overlegenes bidrag er avgjørende Samtykkekompetansevurderinger i psykisk helsevern Bruk av rusmidler og tap av autorisasjon Julesider Comeback for generalisten - løsningen på fremtidens bemannings- og ressurskrise? Hva skal vi drive med?

Kjære kolleger Det mangler ikke på alvorlige tema i vår sektor og det faller vanligvis lett å finne en inngang til teksten. Denne gang er det verre – konflikten i Midtøsten kan og må ikke stå uten kommentar! Eller – hva kan man egentlig si om den pågående humanitære katastrofen som utspiller seg – en konflikt som HOVEDSAKELIG har sivile ofre? Mer enn 5000 drepte er barn – bare i Gaza. Sykehus er blitt MÅL! De som ikke drepes – dør av mangel på vann, mat og medisiner. Hinsides anstendighet! Et nytt sivilisatorisk bunnpunkt – vi trodde vi hadde nådd det i det stille med den pågående konflikten i Jemen, og ved invasjonen i Ukraina for snart 2 år siden – der er 500 000 drept eller skadd til nå; 1700 av disse er barn. Vi har institusjoner og traktater utviklet for å håndtere slike sivilisatoriske kriser som dette – bygd på tidligere apokalyptiske erfaringer – men vi makter åpenbart ikke å gripe inn, stoppe det. Det står om ord i en resolusjon. «Regler for krig» - brytes glatt! Forholdsmessighet – er visst et begrep som er veldig vanskelig? Leger uten grenser ved Generalsekretær Lindis Hurum i Debatten 9/11: «Jeg står og hører på denne debatten, og jeg kjenner på et ubehag: Hvilket privilegium har ikke vi, i dette studio til å ha avstand til menneskelig lidelse, å kommentere det som nå skjer i Gaza som om det var et videospill, vi snakker om militær strategi... Det som nå utspiller seg, er større enn denne aktuelle konfliktens årsaker! Det er brudd på internasjonal humanitærrett og Folkeretten. Det må stoppes nå! - Hvis vi aksepterer det som nå pågår, hva blir det neste da? Det som skjer er et angrep på oss som mennesker – og når vår felles menneskelighet faller, så faller vi alle!» Akkurat nå – så faller vi. 2023 har også vært det dødeligste året for hjelpearbeidere – minst 95, de fleste fra FN er drept i tjeneste den siste måneden. Finns det håp – hvor er vi på vei? I begge konfliktområder er ikke lenger sykehus «sikre soner», sivile – kvinner og barn – beskyttet som de skal være etter reglene. Skjønt, dypest sett er vel ikke dette heller nytt – det er bare så utrolig at man ikke kan i vår tid heller, notere seg for en viss moralsk framgang. Mitt anliggende er ikke «hvem som har skylda» - men det humanitære nederlaget! Hvorfor vi, når man ser det totalt menneskelige uverdige som foregår, ikke som sivilsamfunn gjennom våre internasjonale fora er i stand til å stoppe det. Man føler seg individuelt maktesløs – og tåler så altfor godt, den urett som ikke rammer en selv – for å si det med Øverland. (Jeg hadde mer på hjertet – om Helse Nord og Helseministerens oppdrag til Extreme Makeover. Om Helse Midts krise etter lanseringen av Helseplattformen. Om Helse Vests vanskeligheter med sitt nye SUS. Om Helse Sør-Østs stadig forverrede økonomi og panikkartede sparetiltak som savner bakkekontakt – men det får bli med denne parentesen; det foregående står best – alene! Dessuten kommenteres dette meget bedre av andre, enn Redaktøren.) Redaksjonen har ønsket å introdusere «et blikk utenfra» på temaer som er aktuelle for oss – og det er derfor vi har invitert og med glede kan presentere Aslak Bondes kommentar til Helse Nord! God lesning! • OVERLEGEN 4-2023 3

OVERLEGEN 4-2023 4 Av Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen ›› SPALTEN TIL OF-LEDER Aktørene i sykehusene må lære seg å bruke ord som folk flest kan forstå. Alle som har vært gjennom et langt medisinstudie har måttet lære seg et nytt språk. Stammespråket innen medisin er litt latinsk, litt gresk, litt arabisk og en god dose engelsk. Men det er et stammespråk som klinikere behersker - og kommuniserer godt med. Da jeg begynte som tillitsvalgt for yngre ortopediske leger for 15 år siden, skjønte jeg raskt at jeg måtte lære meg enda et nytt språk. Det helsebyråkratiske språket. Det er en krevende øvelse for en kliniker. Ikke minst fordi dette særegne språket innbyr til latterliggjøring og forakt. Leser man høyt et avsnitt fra mandatet for konseptfaserapport i lunsjen sammen med andre klinikere, vil vi le av det. Lenge og godt. (Og ja, konseptfaserapport er et reelt ord.) Svadageneratorene mange har testet ut blir flittig brukt, og det skjer uten blygsel. Frustrasjonen og utålmodigheten er stor for oss som går inn i denne verden. For at motparten skal høre på oss, er det dessverre slik i denne parallelle verden at vi må kunne språket. Så jeg har lært å bruke det. Og ber om unnskyldning de gangene jeg høres ut som versjon 2.0 av svadageneratoren selv. Det er en yrkesskade for tillitsvalgte. Det jeg også har lært er at mange av disse uttrykkene og ordene brukes bevisst i sammenhenger der klinikere skal mene noe og være med og si hva som er viktig for oss. (Samarbeidsmøter, medvirkningsinvolvering og dialogarenaer) Det er makt i å definere hvilket språk som skal brukes. Og makt i å styre diskusjonene inn på detaljer. Hørt om svømmehallkonsept? Eller drop-in skap? Nei? Hva med dynamiske skap, da? Alle er eksempler fra virkeligheten, i tre nye sykehusbygg som planlegges. Oversettelsen er som følger: «Vi har ikke nok garderobeskap til alle ansatte da vi må spare penger, så dere må dele skap eller skifte på do.» Diskusjonen om antall garderober og størrelse på sykehuset er bestemt gjennom stamme- språk i «utviklingsplanen» og «mandat til prosjektinnramming». Bærekraft er et annet populært ord. Det brukes flittig i ulike sammenhenger. Helseminister Ingvild Kjerkol bruker bærekraft for å understreke viktigheten og riktigheten av avgjørelsene sine i Helse Nord. Dagens situasjon er ikke bærekraftig, derfor må vi gjøre noe. Det høres jo fornuftig ut. Men hva betyr det? Bærekraftig for hva, eller hvem? Hvilken type bærekraft snakker hun om? Det mest nærliggende er at hun omtaler økonomisk bærekraft. Økonomisk bærekraft gir flere muligheter; utgiftene er for store, eller inntektene for små. Eller en blanding. Det som skjer i Helse Nord tyder på at hun mener utgiftene er for store, uten å vurdere alternativene. Det helseministeren burde ha sagt var dette: Siden lønninger utgjør den største kostnaden bør det tilrettelegges for at ansatte bruker arbeidstiden sin på de riktige tingene og at unødvendige tidstyver fjernes. Store nok sykehus, gode IKT systemer og nok støttepersonell er på lang sikt god økonomi. Men da må nok også investeringene økes. Det vil kunne gi en sosialt bærekraftig helsetjeneste. Gi en forsvarlig arbeidsbelastning og trygg arbeidssituasjon som får ansatte til å bli værende. Og som rekrutterer nye. Med nok garderobeskap. En bærekraftig helsetjeneste som gir muligheter for kompetanseheving og tid nok til tildelte oppgaver. Og tid nok til restitusjon. Da får vi ansatte som vil levere den behandlingen som trengs for en bærekraftig helsetjeneste, til beste for pasientene – og de ansatte. • Stammespråk som kamuflerer

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon for VENCLYXTO® (venetoklaks) Indikasjon: Venetoklaks i kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) er indisert til behandling av voksne pasienter med nylig diagnostisert akutt myelogen leukemi (AML) som er uegnet for intensiv kjemoterapi. Dosering: Dosen økes gradvis over 3 dager til en daglig dose på 400 mg (dag 1: 100 mg, dag 2: 200 mg, dag 3: 400 mg). Deretter 400 mg daglig i påfølgende sykluser à 28 dager. For mer informasjon om dosering og kombinasjon med HMA, se pkt. 4.2 i preparatomtalen. Kontraindikasjoner: Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt. Interaksjoner: Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3Ahemmere øker eksponeringen av venetoklaks. Dosejustering er nødvendig, se preparatomtalen. Tumorlysesyndrom: Det er risiko for tumorlysesyndrom ved oppstart og under dosetitreringsfasen. For informasjon om profylakse og monitorering, se preparatomtalen. Nøytropeni: Hos pasienter med AML er grad 3 eller 4 nøytropeni vanlig før oppstart av behandling.Antall nøytrofiler kan forverres vedbruk av venetoklaks i kombinasjonmedet hypometylerende legemiddel og nøytropeni kan oppstå på nytt i påfølgende behandlingssykluser. Fullstendig blodtelling bør utføres gjennom hele behandlingsperioden. Infeksjoner: Alvorlige infeksjoner, inkl. sepsis med dødelig utfall, er rapportert. Nøye overvåking kreves. Vanligste bivirkninger (≥ 20 %): Trombocytopeni, nøytropeni, febril nøytropeni, kvalme, diaré, oppkast, anemi, fatigue, pneumoni, hypokalemi og nedsatt appetitt (venetoklaks i kombinasjon med azacitidin). Pris og refusjon: Venetoklaks forskrives på H-resept. Venetoklaks er besluttet innført i kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert akutt myelogen leukemi (AML) somer uegnet for intensiv kjemoterapi. Pakninger og listepriser: 10mg: 14 stk. kr 7612,50; 50mg: 7 stk. kr 6347,10; 100mg: 7 stk. kr 6347,10; 14 stk. kr 12657,90; 112 stk. kr 78747,40. Reseptgruppe C. For utfyllende informasjon se Felleskatalogen / preparatomtalen. Referanse: 1. https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2025092023_Protokoll.pdf 2. VENCLYXTO SPC datert 11.08.2023, avsnitt 4.1, 4.3, 4.4 og 4.5. NO-VNCAML-230010 v 1.0 OKT 2023 AbbVie, Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, Norway, www.abbvie.no AML AKUTT MYELOGEN LEUKEMI INDIKASJON2 VENCLYXTO i kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) er indisert til behandling av voksne pasienter med nylig diagnostisert akutt myelogen leukemi (AML) som er uegnet for intensiv kjemoterapi. SIKKERHET2 • Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A-hemmere øker eksponeringen av VENCLYXTO. • Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt er kontraindisert. • Det er risiko for tumorlysesyndrom ved oppstart og under dosetitreringsfasen. • Hos pasienter med AML er grad 3 eller 4 nøytropeni vanlig før oppstart av behandling og kan forverres ved bruk av VENCLYXTO i kombinasjon med HMA og nøytropeni kan oppstå på nytt i påfølgende behandlingssykluser. • Alvorlige infeksjoner, inkl. sepsis med dødelig utfall, er rapportert. BESLUTTET INNFØRT AV BESLUTNINGS- FORUM1 VENCLYXTO (venetoklaks) VED AML SKANN OG LES MER PÅ FELLESKATALOGEN

OVERLEGEN 4-2023 6 – Vi er sterkt bekymret for meldingene om kamphandlinger nær en rekke sykehus nord i Gaza. Det er helt uholdbart at sykehus er uten strøm, vann og medisinske forsyninger. Dette er en katastrofe for pasienter, helsepersonell og pårørende, sier president Anne-­ Karin Rime. Sykehus og helseinstitusjoner må vernes slik at alle får nødvendig helsehjelp. For Legeforeningen er prinsippet om medisinsk nøytralitet urokkelig. Felles utspill i oktober Legeforeningen, Psykologforeningen og Sykepleierforbundet gikk tidligere i høst sammen om å fordømme lidelsene Hamas’ terrorangrep på Israel og påfølgende israelsk gjengjeldelse påfører sivilbefolkningen. Vi ber om at det internasjonale prinsippet om medisinsk nøytralitet og menneskerettigheter respekteres fra begge parter: Helseinstitusjoner må ikke bombes, og helsepersonell må få gjøre jobben sin på en trygg måte uten å utsettes for fare. Dessverre har dette ikke blitt overholdt. WHOs overvåkning over angrep på helsepersonell viser at både helsepersonell, ambulanser, pasienter og sykehus har blitt utsatt for angrep. Situasjonen har blitt drastisk verre for den palestinske befolkningen på grunn av blokaden av Gazastripen. Ingenting kommer inn, heller ikke mat, vann og elektrisitet. Ingen slipper ut. Vi står nå ovenfor en humanitær katastrofe på Gaza, der flere millioner mennesker står i fare for å dø av skader, dehydrering og sult – uten noe trygt sted å flykte til. En stor, ung befolkning påføres nye traumer. Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner melder at situasjonen snart vil være uhåndterlig. Det finnes snart ikke forsyninger nok til å klare å gi livsnødvendig helsehjelp til sivilbefolkningen. For verdenssamfunnet og for Norge, må hensynet til sivilbefolkningen veie tyngst i vår kommunikasjon med partene. Vi ber den norske regjering om å støtte FN sitt krav om rask og uhindret humanitær tilgang til Gaza, samt at viktige forsyninger som medisinsk materiell, mat, vann og brensel må slippe inn, avsluttet de tre som til sammen fagorganiserer 176 000 helsepersonell i Norge. • Den medisinske nøytraliteten må respekteres Legeforeningen fordømmer på det sterkeste ethvert angrep på uskyldige sivile, helsepersonell og sykehus. NO-VNCLY-230012 V2. aug/2023. THAU Kun for helsepersonell Overlegen_210x74,5_07_2023.indd 1 04.07.2023 17:38 President Anne-Karin Rime. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff ›› Av Tor Martin Nilsen, kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen Illustrasjonsfoto: Adriana/stock.adobe.com

KISQALI® er indisert for behandling av kvinner med HR+, HER2- lokalavansert eller metastatisk brystkreft sammen med aromatasehemmer eller fulvestrant, som innledende endokrinbasert behandling, eller hos kvinner som tidligere har fått endokrin behandling.4 Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineres med en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist.4 Pakninger og priser: 21 stk. (blister) 17 685,50. 42 stk. (blister) 35 336,10. 63 stk. (blister) 52 986,60. Refusjon: H-resept: L01E F02_1 Ribosiklib Ta gjerne kontakt med oss i Novartis om du ønsker mer informasjon omKisqali, eller besøk www.felleskatalogen.no er den eneste CDK4/6-hemmer som har vist signifikant overlevelsesgevinst i 3 av 3 fase III-studier1,2,3 Kisqali har vist >12måneder forlenget overlevelse sammenlignet letrozol alene3*,** HR = 0,76 (95 %KI: 0,63–0,93); p = 0,008. Antall hendelser Kisqali: 181, placebo:219 *OS var sekundært endepunkt **MONALEESA-2 er en fase III-studie på postmenopausale kvinner med HR+/HER2- brystkreft. Studien sammenlignet Kisqali kombinert med letrozol mot letrozol alene. Studiens primære endepunkt, median progresjonsfri overlevelse (PFS) var 25,3 måneder ved Kisqali, mot 16,0 måneder ved letrozol alene. 63,9måneder Ribosiklib + letrozol (n = 334) Median OS (95 %KI: 52,4–71,0) 51,4måneder Placebo + letrozol (n = 334) Median OS (95 %KI: 47,2–59,7) Utvalgt sikkerhetsinformasjon Kisqali er kontraindisert ved overfølsomhet for innholdsstoffene, peanøtter eller soya.4 Kisqali bør unngås ved eksisterende eller signifikant risiko for utvikling av QTC-forlengelse.4 Kisqali metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4 og dosereduksjoner kan være aktuelt.4 Behandlingen med Kisqali krever monitorering under de første behandlingssyklusene.4 Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig.4 Kan tas med eller uten mat.4 NO2311081524 www.novartis.no 1. Im S-A Lu, Bardia A, et al, Overall survival with ribociclib plus endocrine therapy in breast cancer. N Engl J Med 2019; 381: 307-16. 2. Slamon DJ, Neven P, Chia S et al. Overall survival with ribociclib plus fulvestrant in advanced breast cancer. N Engl J Med 2019; DOI: 10.1056/NEJMoa1911149. 3. N Engl J Med 2022;386:942-50. DOI: 10.1056/NEJMoa2114663. 4. Kisqali SPC Anbefalt dose er 600 mg daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av 7 dager uten behandling. Ved behov for dosereduksjon, se anbefalte retningslinjer for dosereduksjon som er listet opp i SPC tabell 1.4 De vanligste bivirkningene av grad 3/4 var nøytropeni, leukopeni, unormale leverfunksjons-tester, lymfopeni, infeksjoner, ryggsmerter, anemi, fatigue, hypofosfatemi og oppkast.4

OVERLEGEN 4-2023 8 En mer enn ett år lang prosess for å jobbe frem et forslag til ny sykehusstruktur i nord ble tilsynelatende torpedert av Senterpartiet i midten av november. Partiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, lot det ikke gå mer enn noen timer etter at faggruppene i Helse Nord hadde lagt frem sine forslag til funksjons- og oppgavedeling, før hun fortalte til NRK og TV2 at Sp i regjering og i Stortinget aldri vil stemme for sykehusnedleggelser. Partiet står fast ved sitt valgkampløfte om at den fullverdige akuttberedskapen skal sikres på alle sykehus i nord. Arnstad viste blant annet til Hurdalsplattformens punkt om at det desentraliserte sykehustilbudet i Norge skal «utvikles og styrkes», og at den lokale akuttberedskapen skal styrkes. Når ett av to regjeringspartier er så tydelig, og når det også er en klar formulering i regjeringens styringsgrunnlag som sperrer for en del av de forslag- ene som er lagt frem av faggruppene, virker det aller mest fornuftig av Helse Nord å stoppe den pågående prosessen om ny struktur. Foreløpig plan er at det skal være en bred høring blant både kommuner og fagfolk om forslagene som nå er lagt frem. Deretter skal administrasjonen i Helse Nord lage et forslag, som styret så skal behandle og sende videre til helseminister Ingvild Kjerkol til våren. Kostnadene for en slik prosess er ganske store i antall timeverk og kroner, men de kan vise seg å bli ekstremt store, dersom målestokken er tillit og samarbeidsvilje. Få ting er mer ødeleggende for sammenhengskraft og en felles vi-følelse enn sykehusstrid. Hvorfor skal Helse Nord kjøre på med splittende prosesser, dersom det er overveiende sannsynlig at de uansett ikke fører til noe? I det minste kunne Helse Nord ha tatt en pause, og spurt sin oppdragsgiver og eier om å bekrefte oppdraget som ble gitt for elleve måneder siden. Helseminister Ingvild Kjerkol bør forsikre om at hun har ryggdekning i regjeringen for å be Helse Nord om å «se på funksjons- og oppgavedeling for å sikre en bærekraftig drift og sterkere fagmiljøer». Hun må også avklare i hvor stor grad Hurdalsplattformen og Senterpartiet begrenser mulighetene for nytenkning om sykehusstruktur. Et slikt krav om presisering fra helse- ministeren vil neppe komme. Styret i Helse Nord forstår seg på politikk, og har for lengst skjønt at regjeringens sykehuspolitikk er et resultat av intrikate kompromisser mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Begge partier har godtatt at prosessen om omstrukturering er satt i gang, men de har skjøvet kampen om sluttresultat foran seg. Det er slik man holder på i politikken når man må bygge bro mellom tilsynelatende uforenlige standpunkter. Det var også slik man holdt på i Stoltenberg-regjeringens åtte år. Da var uenighetene mellom Ap og Sp om sykehusstruktur så store at de ble oppfattet som truende for hele regjeringsprosjektet. Forklaringen på at daværende Sp-leder Liv Signe Navarsetes skjelte ut en sykehusdemonstrant på Nordfjordeid i 2011 var at hun følte det så ufattelig urettferdig å bli beskyldt for ikke å stå på barrikadene for tre fødeavdelinger i Helse Vest. Den stakkars demonstranten visste jo ikke at dragkampene om sykehusstruktur var tøffere enn noen andre innad i regjeringen. Den interne uenigheten om EU og EØS var like stor, men der kunne de vanskeligste stridsspørsmål utsettes i år etter år. I sykehuspolitikken godtok ikke Ap en tilsvarende trenering. Derfor ble konfliktnivået så høyt. Stadig mer tyder på at situasjonen i dagens regjering er ganske lik. Uenighetene mellom Ap og Sp har vært kjent fra første dag, men Ap-ledelsen og det Ap-styrte helsedepartementet nekter å skyve alle vanskelige avgjørelser foran seg. Ingvild Kjerkol mener det er avgjørende viktig å gripe fatt i personell- og økonomiutfordringer nå. Hun vil ikke gjøre det samme som hun mer ASLAK BONDE I OVERLEGEN ›› Sp sier nei, men Ap bestemmer Sykehuspolitikk skaper mer strid innad i regjeringen enn det EU-saken gjør. Selv om Sp sier klart og tydelig nei til sykehusnedleggelser, kan Ap presse det igjennom. Av Aslak Bonde, kommentator og frittstående politisk analytiker

OVERLEGEN 4-2023 9 eller mindre direkte beskylder sin forgjenger for å gjøre: Utsette alle vanskelige beslutninger. Det pikante er at Kjerkol har ryggdekning fra det Sp-ledede finansdepartementet, og at statsråd og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ikke har noe annet valg enn å slutte seg til logikken om at helseforetakene må respektere budsjettrammene. Slik saken presenteres av regjeringens byråkrater, så er alterna- tivet til ny sykehusstruktur i Nord-­ Norge at man øker bevilgningene med milliardbeløp. Det er vanskelig å få t il uten at man også gir de andre helseforetakene mye mer penger. Regjeringen som kollektiv virker ikke innstilt på å bruke en stor del av sine satsingsmidler på sykehus. Ønsket om å satse ekstra på forsvar, politi og fattigdomsbekjempelse ser ut til å ha høyere prioritet. Mot et slikt bakteppe virker det akkurat nå som om Sps veto mot struktur-endringer i nord ikke vil fungere som et reelt veto. Det er mulig at partiet vil kunne få til noe som ser ut som om de redder sykehuset i Lofoten og akuttberedskapen i Narvik, men som i realiteten ikke gjør det. Kanskje vil partiet etter hvert også slutte opp om Kjerkols retorikk. Helseministeren har jo sagt at hun ikke har planer om å «tømme et eneste sykehus i nord». Argumentet mot denne forutsigelsen er at Senterpartiet i valgkampen i år brant seg så kraftig på å gå bort fra egen politikk. I striden om elektrifisering av et nytt gassanlegg på Melkøya i Hammerfest, valgte Trygve Slagsvold Vedum å være mer lojal mot Ap enn mot eget parti. Samtidig forsøkte han å dekke over faneflukten ved å overta Ap-ledelsens argumenter. Det gikk særdeles dårlig. Noe alle i Sp husker. Det kan rett og slett bli et durabelig sykehusslag innad i regjeringen en gang utpå vårparten. • ASLAK BONDE I OVERLEGEN Regjeringen som kollektiv virker ikke innstilt på å bruke en stor del av sine satsingsmidler på sykehus. Ønsket om å satse ekstra på forsvar, politi og fattigdomsbekjempelse ser ut til å ha høyere prioritet. Foto: tony740607/stock.adobe.com

OVERLEGEN 4-2023 10 ›› I sykehustalen 2023 beskrev Kjerkol at Helse Nord står i en særlig krevende økonomisk situasjon der de over lang tid har hatt en drift som ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene. Helse Nord peker også på langvarige økonomiske problemer og beskriver at underliggende demografi-endringer og økt grad av medisinsk spesialisering fremtvinger behov for strukturelle tiltak. Men påstandene passer dårlig med historien. Både 2018 og 2019 rapporterte Helse Nord om solide overskudd og et høyt investeringsnivå. Over en ti-års periode har regionen investert for om lag 15 milliarder i nye bygg. I årsregnskapet for 2019 skriver helseregionen at Helse Nord har hatt positivt driftsresultat siden 2009. Dette gir grunnlaget for framtidige investeringer. I tillegg til store byggeprosjekter som pågår og planlegges, investeres det betydelig i medisinsk utstyr og IKT. Lite tydet i 2019 på at regionen sto oppe i langvarige økonomiske problemer. Det er altså ikke riktig at Helse Nord over lang tid har hatt en drift som ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene. De økonomiske problemene i Helse Nord er av ny dato. Problemene har oppstått relativt akutt og i kjølvannet av pandemien. Verken endret befolkningssammensetning eller økt medisinsk spesialisering kan være årsaken; befolkningssammensetningen og medisinen har endret seg lite de siste 5 årene. Andre forhold har vært avgjørende for problemene regionen står oppe i: • Endringer i inntektsmodellen; Den nye nasjonale inntektsmodellen ble innført i 2020. Endringene medførte at Helse Nord fikk lavere inntekter. • Økte kostnader til innleie. Kostnader til innleie er tre-doblet på få år. I 2015 rapporterte regionen 137 millioner, i 2018 230 millioner og i 2022 hele 530 millioner. • Høyt investeringsnivå og låneopptak. Helseregionen har investert mye de siste ti årene. Når nye bygg tas i bruk slår renter og avdrag inn. I kjølvannet følger krav til kutt i bevilgning til drift. Kostnader knyttet til høyt investeringsnivå og låneopptak er konsekvens av valg regionen selv har foretatt. Som i andre regioner må dette – i dagens økonomimodell – etterfølges av kutt i driftsbudsjettene. Mye tyder på at regionen har investert over evne. De andre forholdene er imidlertid hovedsakelig utenfor regionens kontroll. Regionen kunne ikke kjenne til at inntektene ville reduseres som følge av revisjon av inntektsmodellen. Regionen har også begrensede muligheter til å påvirke arbeidsmarkedet for helsepersonell og eksplosjonen i innleiekostnader. Rekrutteringssvikten har rammet Helse Nord mye hardere enn i øvrige regioner. I kjølvannet følger ineffektiv drift, høyere kostnader til fristbrudd og økt innleie. Den nasjonale inntektsmodellen gir ingen korreksjon for vekst i nivået på innleie. Modellen bygger på data innhentet i 2017, før innleiekostnadene gikk til værs. Rekrutteringssvikten er altså den viktigste enkelt-årsaken til problemene i Helse Nord. Mangel på arbeidskraft skyldes flere forhold • Frislipp av legestillinger i Sør-Norge. Fram til 2013 var det begrensninger på hvor mange stillinger som kunne opprettes, nettopp for å sikre rekruttering i nord. Nye stillinger sørpå har svekket tilfanget av leger i nord • Arbeidsledigheten har vært vedvarende lav etter 2016. Konkurransen om arbeidskraften har blitt tilspisset • Fremvekst av private helsetjenestetilbud har åpnet et nytt arbeidsmarked.. Samtidig har offentlige helsetjenesters generelle omdømme falt blant helseutdannede • Svekket kronekurs og bedret arbeidsmarked på kontinentet har medført sviktende rekruttering av leger fra utlandet. Bemanningsutfordringene og de økonomiske problemene i Helse Nord henger tett sammen. Hoveddelen av utfordringsbildet har tilkommet de siste årene. Når bemanningskostnadene øker kraftig, vil ikke lengre regionen Feil diagnose og feil medisin i Helse Nord Helse Nord har igangsatt et arbeid som kan munne ut i forslag om en omfattende restrukturering av sykehustilbudet i nord. Oppdraget ble gitt av helseminister Ingvild Kjerkol og leveransen skal skje allerede før årsskiftet. Av Christian Grimsgaard, styremedlem i Overlegeforeningen

OVERLEGEN 4-2023 11 være i stand til å levere likeverdige helsetjenester. At økte kostnader til innleie ikke korrigeres i den nasjonale inntektsfordelingen, illustrerer at denne modellen ikke er egnet til å håndtere større og brå endringer i arbeidsmarkedet som Helse Nord nå står midt oppe i. Den offentlige helsetjenesten er samfunnskritisk virksomhet som må prioriteres i nasjonal sammenheng. Når helsetjenesten i dag ikke lengre fremstår som konkurransedyktig i et mere krevende arbeidsmarked, må det iverksettes egnede tiltak. Lønns- og arbeidsbetingelser i helsetjenesten må tilpasses det arbeidsmarkedet tjenestene opererer i. Det er ikke nasjonal mangel på helsepersonell i Norge – tvert imot har vi en høy andel utdannede sykepleiere og leger sammenlignet med øvrige land. Problemstillingen er i hovedsak at en økende andel av disse ikke søker seg til den offentlige delen av tjenesten, og at det opprettes mange stillinger for leger sørpå. Problemene i vår nordligste landsdel er sammensatte og kan ikke enkelt løses. Nå ser regionen ut til å ende på en tilrådning om omkalfatring med nedleggelse av sykehustilbud. Det vil bare gjøre vondt verre for helsestellet i nord. Å fortsatt skulle levere likeverdige helsetjenester – til en liten andel av befolkningen spredt utover et stort landareal – kan ikke løses ved storstilt sentralisering. Nord trenger hjelp fra oven. I første omgang bør regionen kompenseres for økningen i kostnadsnivå som følger av rekrutteringssvikten. Dernest bør vi utrede – på nasjonalt nivå –hvilke tiltak som kan være egnet til å sikre dekning av leger og annet helsepersonell i hele landet. Samtidig bør vi komme i gang, både i nord o g i sør, med det grunnleggende spørsmålet som nok er vanskelig og betent i helseforetak og departement; hvorfor ønsker så mange helseutdannede seg vekk fra offentlige helsetjenester? For paradokset er jo at private helseinstitusjoner blomstrer som aldri før – også i nord. • wtATTR-CM estimATTR bruker en algoritme skapt med kunstig intelligens-/maskinlæring for å estimere sannsynligheten for wtATTRCM hos hypotetiske hjertesviktpasienter. Få en mistankeindeks og en estimert sannsynlighet for wtATTR-CM hos hypotetiske pasienter basert på dine valg. Med tre enkle trinn: P f i zer AS - Pos tboks 3 , 1324 Lysaker - www. p f i zer. no ▼Vyndaqel® (tafamidis) 61 mg er indisert til behandling av villtype eller arvelig transtyretin amyloid kardiomyopati (ATTR-CM). Anbefalt dosering er 1 kapsel 1 gang daglig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kan gi interaksjoner ved klinisk relevante konsentrasjoner med BCRP-substrater (f.eks. metotreksat, rosuvastatin, imatinib). Utvalgte bivirkninger: Økte verdier i leverfunksjonsprøver og reduksjon i tyroksin kan forekomme. Pris: Det er fremforhandlet en konfidensiell, kostnadseffektiv pris til norske helseforetak og enkelte private sykehus som er betydelig lavere enn maksimal utsalgspris i apotek kr 195058,40. Pakning: Myke kapsler, 30 stk. Reseptgruppe: C. Refusjon: H-resept. ICD10: E85 Før forskrivning, konsulter preparatomtalen på www.legemiddelsok.no Februar 2023 PP-VYN-NOR-0297 www.estimattr.no Besøk www.estimattr.no Problemene i vår nordligste landsdel er sammensatte og kan ikke enkelt løses. Nå ser regionen ut til å ende på en tilrådning om omkalfatring med nedleggelse av sykehustilbud.

OVERLEGEN 4-2023 12 ›› En stor utgiftspost har vært utstrakt bruk av vikarbyråer for å kompensere for mangel på fast ansatte helsepersonell. Til tross for at Helse Nord bare tilbyr tjenester til ni prosent av Norges befolkning, sto det regionale helseforetaket i 2022 for 40 prosent av all innleie fra vikarbyrå i spesialisthelsetjenesten nasjonalt. Jeg velger å tro at den nord-norske befolkningen er enig med Helse Nords beskrivelse på sin egen hjemmeside om at dette «både er dyrt og sårbart.» «Problemformuleringsprivilegiet» Omstillingsarbeidet ble raskt igangsatt, og allerede den 23. februar 2023 vedtok styret i Helse Nord premissene (eller problemforståelsen) for omstillingen. Bare en uke før dette vedtaket ble fattet, publiserte adm. direktør i Helse Nord, Marit Lind, de nye forslagene i en kronikk på Norsk-norsk debatt med tittelen «Helse Nord må endre fordi vi mangler fagfolk.» Verken helseminister Kjerkol eller styreleder i Helse Nord Renate Larsen ønsket å møte i politisk kvarter den 22. februar 2023 i forkant av styremøtet for å debattere de publiserte forslagene med blant annet ordføreren i Narvik, Rune Edvardsen (Ap). Sammen med en rekke andre ordførere i Nordland og Sør-Troms ønsket han å sende premissene for omstillingen ut på høring før de ble vedtatt. Hvorfor er dette et så viktig aspekt av omstillingen? Når Helse Nord vedtok premissene før disse var gjenstand for en offentlig og lokal forankret debatt, sikret de seg det såkalte «problemformuleringsprivilegiet». Dette privilegiet handler om at de som har makt til å fortelle andre hva som er problemet i en gitt situasjon, også får makten til å forklare hva som er løsningen på problemet (1). På «foretaksspråk» var Linds viktigste forslag å utforske muligheten for «å endre fra små og sårbare til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer». På dagligtale: å legge ned visse deler a v tilbudet ved lokalsykehus, om ikke hele sykehus. Problemforståelsen må også ses i sammenheng med Helsepersonellkommisjonens utredning «Tid for handling» som ble publisert den 2. februar 2023, altså kort tid i forkant av Marit Linds tidligere nevnte kronikk og forslag. I korte trekk beskriver denne rapporten at selv om det samlede behovet for helsetjenester i befolkning kommer til å øke i framtiden, kan vi ikke øke andelen sysselsatte i den offentlige helsetjenesten tilsvarende, begrunnet i påstanden om at andre næringer vil motsette seg dette. Det konkluderes derfor med at man i stedet vil ha behov for en ny funksjons- og oppgavedeling i helsetjenesten. Denne utredningen har i etterkant møtt massiv kritikk, blant annet for misvisende bruk av statistikk. Før den endelige behandlingen av både Helsepersonellkommisjonens og Sykehusutvalgets utredninger munner ut i en Nasjonal helse- og samhandlings- plan i 2024, har altså helseminister Kjerkol valgt ut Helse Nord som et «testforetak» for denne problemforståelsen. Gammel argumentasjon i nye klær I et lekket internt dokument (2) og i et møtereferat fra 26. oktober 2023 (3) fra Helse Nords arbeidsgruppe som ser på akutte- og planlagte funksjoner ved sykehusene, viser en oversikt at det skal vurderes to alternative scenarioer ut- over det eksisterende null-alternativet. I varierende grad beskriver disse alternativene en nedleggelse av fødestuer og hele eller deler av akuttfunksjonen ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ved minst ett ikke-navngitt Helgelandssykehus. I møtereferatet beskrives det videre at flertallet i gruppen ønsker seg det mest sentraliserende alternativet, riktignok med noen få justeringer. Kampen om lokalsykehusene er ikke ny. Det har over lengre tid vært ønskelig fra det sentrale helsebyråkratiet å sentralisere akuttfunksjoner ved norske lokalsykehus. I tidligere helseminister Høies Nasjonale helse- og sykehusplan 2016–2019 var det originalt lagt frem som en retningslinje at et sykehus burde ha et opptaksområde på minimum 60 000 innbyggere for å beholde Hva skjer med sykehusene i Nord-Norge? På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet fikk styret i Helse Nord den 9. november 2022 i oppgave å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen i den nordligste helseregionen, samt å få kontroll over økonomien i det regionale helseforetaket. Dette var begrunnet ut fra flere år med negative økonomiske resultater ved flere helseforetak i Helse Nord. Av Iver Lars Håvard Koppen, medisinstudent ved Universitetet i Oslo og harstadværing

OVERLEGEN 4-2023 13 akuttfunksjoner i kirurgi, for å sikre volum og kompetanse. Få akuttsykehus i Helse Nord har i dag et slikt pasientgrunnlag, men grunnet vurderinger basert på avstander og klima, har følgelig slike nedleggelser vært unngått inntil nå. Med sin langstrakte geografi og et sparsomt og spredt bosetningsmønster har derfor Helse Nord av historiske årsaker åtte av de 13 minste akuttsykehusene i Norge (4). Dette medfører at Helse Nord binder opp en større andel av fagfolkene sine i vaktberedskap, noe som selvsagt blir kostbart når man har måttet benytte seg av vikarbyråer for å få bemanningen til å gå opp. Løsningen blir likevel den samme lavthengende frukten som de fleste omstillingsprosesser i nyere tid benytter seg av: sentralisering. Bakgrunnen for denne strategien fremstår på mange måter som en form for fallitterklæring hvor man forsøker å samle de allerede tilgjengelige fagfolkene på større og færre enheter. En slik løsning forutsetter at helsepersonell i regionen er villige til å bosette seg på nye steder. I tillegg forutsetter det at det finnes nødvendige og tilgjengelige fysiske ressurser som kan tas i bruk ved de større sykehusene, som blant annet pasientrom og operasjonsstuer. Men hva kan for eksempel forhindre en jord- mor ved en mulig nedlagt fødestue i Lofoten i heller å søke jobb i kommunen, i stedet for å flytte hjemmefra til et nytt sted? En «broxiansk» helsepolitikk For å parafrasere den nord-norske sosiologen Ottar Brox bør heller enhver omstillingsprosess i regionens største arbeidsgiver og virksomhet ta utgangpunkt i hva fagfolkene våre faktisk kan oppleve som en kvalitativ forbedring i deres arbeidshverdag – i hvert fall når problemstillingen er mangel på fagfolk. Som helseminister Kjerkol stadig gjentar, starter og slutter vår felles helsetjeneste med fagfolkene våre. Dersom man velger et annet utgangspunkt, står man i fare for å ende opp med en virkelighetsfjern helsepolitikk hvor man bare tar retoriske, men ikke reelle hensyn til de lokale forholdene og egenarten som er nødvendig for å forstå utøvelsen av helsetjenester i Nord-Norge. Dette vil selvsagt ikke motvirke en manglende rekruttering og samtidig lekkasje av fagfolk. Avslutningsvis må man også slutte med å fremstille store politiske spørsmål som apolitiske, tekniske spørsmål, hvor fokuset i for stor grad dreier seg om å oppnå et positivt økonomisk resultat. Disse må nettopp presenteres som politiske spørsmål for at man skal forstå at det faktisk finnes alternativer, slik at man dermed kan få en reell diskusjon om hva som bør skje med sykehusene i Nord-Norge. • Referanser 1. Clemet, K. Problemformuleringsprivilegiet. Civita, ideer. https://civita.no/ blogg/problemformuleringsprivilegiet/. Hentet 09.11.23 2. Andersen, B., et al. Hemmelig dokument: Ser på muligheten for å fjerne flere akuttsykehus i Nord. https:// www.nrk.no/nordland/internt-dokument-i-helse-nord_-ser-pa-muligheten-for-a-fjerne-flere-akuttsykehus-1.16564809. Hentet 09.11.23 3. Helse Nord. Under «Møteinnkallinger og referater». 20231026 Godkjent referat arbeidsgruppe 1 akutte og planlage (elektive) funksjoner https:// www.helse-nord.no/endring-og-omstilling-i-helse-nord/arbeidsgruppene-i-utredningen-av-funksjons--ogoppgavedeling/ arbeidsgruppe-1-akutte-og-elektive-funksjoner/. Hentet 09.11.23 4. Helse Nord. Styresak 11-2023 Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord. https://www.helse-nord.no/arrangementer/styremote-i-helse-nord-rhf-23-februar-2023. Hentet 09.11.23 Dronefoto: Nordlandssykehuset©

OVERLEGEN 4-2023 14 ›› Det var to innholdsrike dager på Soria Moria. Tariffkonferansen startet med at Of-leder Ståle Clementsen evaluerte mellomoppgjøret for 2023, og det var som vanlig stort engasjement og mange spørsmål fra de tillitsvalgte. I tillegg var det selvsagt hilsen fra president Anne-Karin Rime og tradisjonen tro: presentasjoner fra Hanne Gillebo-Blom, Kristin Krogvold og Jørgen Hellwege i Avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen. De eksterne bidragene blir nok også godt husket av mange. Helle Schøyen, administrerende direktør ved Stavanger universitetssjukehus, snakket om leger og arbeidsbelastning, og Erling Holmøy fra Statistisk sentralbyrå delte sine tanker om rapporten fra Helsepersonell- kommisjonen. Leger må leve Flere leger og tillitsvalgte ved Stavanger universitetssjukehus har den siste tiden slått alarm om stort arbeidspress og krevende arbeidsforhold. SUS-­ direktør Helle Schøyen var tidlig på banen og har vært tydelig på at hun tar legers arbeidsvilkår på alvor. – Debatten i kjølvannet av leger må leve-initiativet er helt nødvendig. Den fortjener bred involvering og inkludering for å sikre at ulike meninger og aspekter kommer med, ikke minst fordi det er vanskelig å sette inn målrettede tiltak uten at vi skjønner årsaksforholdene bedre, sa Schøyen til Of-forsamlingen før hun fortsatte: – Leger har tradisjonelt hatt en høy arbeidskapasitet, jobbet mye og vært villige til å strekke seg svært langt for å gi best mulig behandling til pasientene de har ansvar for, og likevel scoret høyt på jobbtilfredshet. Det er liten grunn til å tro at det er noen vesentlig endring i legers arbeidskapasitet i løpet av de siste årene. Of-leder Ståle Clementsen tok i forrige utgave av Overlegen opp utfordringene knyttet til at hverdagen i sykehusene har endret seg. Han var tydelig på at vi må bli mye flinkere til å både se og ta vare på hverandre. Rett og slett fordi mange helseansatte får ikke hverdagen til å gå opp. Kravene og arbeidsbelastningen er for mange blitt for store. Henvendelsene til Villa Sana har økt i mange år. Belastningen er gjerne størst for de som setter de høyeste kravene til egen gjerning. – Diskusjonen om hvorvidt endringene i styring av offentlig sektor, og særlig spesialisthelsetjenesten, har hatt utilsiktede negative konsekvenser er krevende. Men vi må ta den. Vi må etablere en livsfasepolitikk, som tar høyde for ulike behov som kjennetegner ulike faser i livet som arbeidstaker, understreket hun. Tid for motmelding Erling Holmøy har lenge vært en sentral SSB-forsker som blant annet står bak flere analyser av hvordan demografi og offentlig velferd vil påvirke offentlige finanser i årene som kommer. Han har levert underlag til flere store offentlige utredninger, også til Helsepersonellkommisjonen. Tariffkonferanse på Soria Moria 13. og 14. november samlet Overlegeforeningen nærmere 80 tillitsvalgte fra hele landet til tariffkurs på Soria Moria hotell og konferansesenter. Av Tor Martin Nilsen, kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen og medlem av redaksjonskomiteen

OVERLEGEN 4-2023 15 Og det er nettopp Holmøys innsigelser mot en rekke framstillinger og tilrådninger i Helsepersonellkommisjonens rapport som var bakgrunnen til tariffkonferanse-invitasjonen. Holmøys hovedpoeng er knyttet til kommisjonens hovedkonklusjon; at den «viktigste anbefaling innebærer at samlet helse- og omsorgspersonell ikke skal øke vesentlig utover dagens nivå». Rapportens konklusjon har blitt omtalt av flere som et forsøk på å etablere en handlingsregel for helsetjenesten. Vesentlig økte behov kan ikke møtes med vesentlig økning i arbeidskraft. I stedet må det bli flere pasienter per behandler. Til Ofs tillitsvalgte var han helt tydelig på at konklusjonen ikke er underbygget og heller ikke sannsynlig. Holmøy mener at som et av verdens rikeste land har Norge råd til å videreføre, trolig også bedre standarden på dagens offentlige helse og omsorg-­ tilbud. Selv om det krever sterk vekst i sysselsettingen. – Husk at utgangspunktet for denne veksten er en levestandard for gjennomsnittsinnbyggeren som verden aldri har sett maken til. Den reelle veksten per innbygger i nasjonalinntekt og totalt BNP påvirkes lite av at mye av den brukes på helse og omsorg. Denne veksten vil komme i privat sektor dersom det offentlige reduserer ambisjonene for sitt sørge-for ansvar. Det vil bety at utgiftene vil betales av egen lommebok, fortrinnsvis via forsikringspremier, i stedet for økte skatter. Det kan føre til lavere samfunnsøkonomisk effektivitet i helse og omsorg-produksjonen og mer dramatiske utslag av inntektsulikhet, oppsummerte Holmøy. • Alle foto: Tor Martin Nilsen Kristin Krogvold og Hanne Gillebo-Blom Erling Holmøy Ståle Clementsen Jørgen Hellwege Helle Schøyen

OVERLEGEN 4-2023 16 ARBEIDSMILJØ Selvmord er et folkehelseproblem. Årsaksforholdene er sammensatte, og fortsatt ufullstendig forstått. Selvmord etterlater familie og nærstående i sorg og fortvilelse, avmakt og til og med sinne. Ikke minst etterlater det mange ubesvarte spørsmål. Selvmordet til den unge legen Maiken Schultz i juni, satt i sammenheng med en uholdbar arbeids- situasjon, har berørt alle oss som jobber i helsetjenesten og ført til en nødvendig debatt om legers arbeidsvilkår. Bekymringsfull utvikling Leger har vært kjennetegnet ved en høy jobbtilfredshet. Forskning fra legeforskningsinstituttet (LEFO) har vist at legers jobbtilfredshet har hatt en negativ utvikling i løpet av de siste ti årene (1). Dette tyder på at noe er i endring. En debatt av dette omfanget er likevel ny i Norge. Internasjonalt pågikk det allerede flere år før koronapandemien en diskusjon om endringer i legers arbeidsvilkår som vekket bekymring for både legers helse, pasientsikkerhet og at flere forlater yrket (2). Utbrenthet Sammenhengen som flere har undersøkt og forsøkt å forstå, er forholdet mellom legers arbeidsbelastning og fenomenet utbrenthet. Verdens helseorganisasjon, WHO, har definert utbrenthet som et syndrom som skyldes kronisk jobbrelatert stress som ikke har latt seg mestre (3). Tilstanden kjennetegnes ved en opplevelse av ut- mattelse, depersonaliseringsfenomen/ likegyldighet og redusert prestasjonsevne (4). En større systematisk oversiktsartikkel fant variasjon i forekomst mellom 0-85 prosent (5), noe som gir grunn til å være kritisk til diagnosens validitet og fortolke resultater i forhold til forekomst med forsiktighet. På tross av denne innvendingen, mener jeg at omfanget av studier som påviser utbrenthet blant leger på tvers av alder, kjønn, spesialitet og i de flest vestlige land, er av betydning. Mulige årsaksforhold Leger har tradisjonelt hatt en høy arbeidskapasitet, jobbet mye og vært villige til å strekke seg svært langt for å gi best mulig behandling til pasientene de har ansvar for, og likevel skåret høyt på jobbtilfredshet. Det er liten grunn til å tro at det er noen vesentlig endring i legers arbeidskapasitet i løpet av de siste årene. Derimot har det i økende grad vært spekulert i om endringene vi nå ser i legers jobbtilfredshet, forekomst av utbrenthet og søknad vekk fra yrket har sammenheng med de større helsereformene, innføring av elektronisk pasientjournal og en profesjonsrolle i endring (1, 6). Legers autonomi i spill? Leger er i stor grad indre motivert, og legerollen har vært kjennetegnet ved #Legermåleve: En nødvendig debatt om legers arbeidsvilkår Vi ser en endring i legers jobbtilfredshet, økende grad av utbrenthet og søknad vekk fra yrket. Det må vi gjøre noe med. ›› Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger Av Helle K. Schøyen, administrerende direktør ved Stavanger universitetssjukehus (SUS)

OVERLEGEN 4-2023 17 ARBEIDSMILJØ høy grad av faglig autonomi og respekt i kraft av kunnskapen som leger forvalter. Kjekshus diskuterer i en artikkel hvordan en rekke styringsreformer i offentlig sektor i retning av mer styring og kontroll, peker på at særlig sektorer med sterke profesjonsnormer og autonomi, som i helsesektoren, kan være særlig sårbare for at tilliten mellom partene påvirkes negativt av økt styring og kontroll (7). Interessant er også studiet til Gagné og Deci som undersøkte betydningen av motivasjon på arbeidsplassen. De fant at eksterne motivatorer, som i helsesektoren eksempelvis kan dreie seg om prosessindikatorer som telling av aktivitet og ventetider og økonomi, ikke bidrar til å øke motivasjonen hos de som først og fremst er drevet av en indre motivasjon. Det kan snarere ha motsatt effekt (8). De hevder videre at det er tre viktige forutsetninger for å underbygge indre motivasjon og psykologisk velvære hos profesjoner som er sterkt indre motivert: autonomi, kompetanse og tilhørighet. Arenaer for formelle så vel som uformelle faglige diskusjoner og veiledning er derfor betydningsfullt (9), og er viktig å være oppmerksom på i planlegging av nye sykehusbygg. Brukervennlighet i digitale løsninger må bli bedre I møte med den demografiske utviklingen, flere eldre og færre unge i yrkesaktiv alder, vil helsetjenestene fremover bli satt under press. Ny teknologi og digitale løsninger er blant virkemidlene som skal bidra til å frigjøre tid for helsepersonell. Det er tankevekkende at helsepersonellkommisjonen konkluderer med at «hvis en ser på digitaliseringen av sektoren de siste femten årene har det også vært implementert digitale løsninger som faktisk har redusert effektiviteten og med uklare positive virkninger for kvalitet og omfang av tjenester» (10). En større tverrsnittsstudie som undersøkte amerikanske legers (på tvers av spesialitet) vurdering av brukervennlighet i deres elektroniske pasientjournalsystem, konkluderte med en ikke akseptabel brukervennlighet (6). De fant i tillegg en sterk doseresponssammenheng mellom opplevelse av brukervennlighet i det elektroniske journalsystemet og utbrenthet. Norske klinikere forholder seg til mange digitale løsninger, men elektronisk pasientjournal er blant de viktigste. Det er derfor tillitvekkende at DIPS Arena nylig har gjennomført en tilsvarende undersøkelse ved hjelp av samme skåringsinstrument som er brukt i studien fra USA i Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest. DIPS Arena kommer da ut med bedre brukervennlighet, selv om skåren fortsatt ligger noe under akseptabelt nivå (muntlig meddelelse). Hvilket handlingsrom har vi fremover? Debatten i kjølvannet av leger må leve- initiativet er helt nødvendig. Den fortjener bred involvering og inkludering for å sikre at ulike meninger og aspekter kommer med, ikke minst fordi det er vanskelig å sette inn målrettede tiltak uten at vi skjønner årsaksforholdene bedre. Diskusjonen om hvorvidt endringene i styring av offentlig sektor, og særlig spesialisthelsetjenesten, har hatt utilsiktede negative konsekvenser er krevende. Men vi må ta den. Ny teknologi og digitale løsninger må fremover komme med bedre bruker- vennlighet og faktisk bidra til å frigjøre tid for helsepersonell i en avtagende rekkefølge fra de med spesialistkompetanse. Når nye sykehusbygg planlegges, så bør en være oppmerksom på betydningen av arealer som legger til rette for faglige formelle så vel som uformelle møter for legegruppen. Lokalt må vi bruke handlingsrommet vi har, og bruke arenaene som finnes som for eksempel medarbeidersamtaler og veiledningsmøter for å etterspørre legers arbeidsforhold. Vi må etablere en livsfasepolitikk, som tar høyde for ulike behov som kjennetegner ulike faser i livet som arbeidstaker. Alle nyansatte må sikres en god innføring, oppstart og oppfølging, og ikke minst så må vi jobbe med å sikre bærekraftige vaktplaner. Vi har verdens beste offentlige helsetjeneste, det må vi ikke ta som en selvfølge. • Referanser: 1. Rosta Judith, Legers jobbtilfredshet i endring. Tidsskr Nor Legeforen 2019. 2. Hartzband P and Groopman J. Physician burnout, interrupted. N Engl J Med 2020; 382;26. 3. WHO ICD 11 for mortality and morbidity statistics. QD85 Burn-out. Geneve WHO; 2020 4. Maslach C, Jackson S, Leiter M. Maslach Burnout Inventory Manual 3rd Palo Alto, CA: Consulting Psychologist Press, 1996. 5. Rotenstein LS, Torre M, Ramos MA, Rosales RC, Guille C, Sen S, Mata DA. Prevalence of burnout among physicians a systematic review. JAMA. 2018; 320:1131–1150.4 6. Melnick ER, Dyrbye LN, Sinsky CA, Trockel M, West CP, Nedelec L. Tutty MA and Shanafelt TD. The association between perceived electronic health record usability and professional burnout among US physicians. Mayo Clin Proc. 2020;95(3) 2:476-487 7. Kjekshus LE. Ledelse og styring i helsesektoren – en balansekunst mellom tillit og kontroll. 8. Gagné M and Deci EL. Selv-determination theory and work motivation. J Organizational Beh 2005, 26(4):331-362 9. Shanafelt TD and Noseworthy JH. Executive leadership and physician well-being: Nine organizational strategies to promote engagement and reduce burnout. Mayo Clin Proc. 2017;92(1):129-146 10. NOU 2023:4 Tid for handling -Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste s 256

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy