OVERLEGEN 4-2023 12 ›› En stor utgiftspost har vært utstrakt bruk av vikarbyråer for å kompensere for mangel på fast ansatte helsepersonell. Til tross for at Helse Nord bare tilbyr tjenester til ni prosent av Norges befolkning, sto det regionale helseforetaket i 2022 for 40 prosent av all innleie fra vikarbyrå i spesialisthelsetjenesten nasjonalt. Jeg velger å tro at den nord-norske befolkningen er enig med Helse Nords beskrivelse på sin egen hjemmeside om at dette «både er dyrt og sårbart.» «Problemformuleringsprivilegiet» Omstillingsarbeidet ble raskt igangsatt, og allerede den 23. februar 2023 vedtok styret i Helse Nord premissene (eller problemforståelsen) for omstillingen. Bare en uke før dette vedtaket ble fattet, publiserte adm. direktør i Helse Nord, Marit Lind, de nye forslagene i en kronikk på Norsk-norsk debatt med tittelen «Helse Nord må endre fordi vi mangler fagfolk.» Verken helseminister Kjerkol eller styreleder i Helse Nord Renate Larsen ønsket å møte i politisk kvarter den 22. februar 2023 i forkant av styremøtet for å debattere de publiserte forslagene med blant annet ordføreren i Narvik, Rune Edvardsen (Ap). Sammen med en rekke andre ordførere i Nordland og Sør-Troms ønsket han å sende premissene for omstillingen ut på høring før de ble vedtatt. Hvorfor er dette et så viktig aspekt av omstillingen? Når Helse Nord vedtok premissene før disse var gjenstand for en offentlig og lokal forankret debatt, sikret de seg det såkalte «problemformuleringsprivilegiet». Dette privilegiet handler om at de som har makt til å fortelle andre hva som er problemet i en gitt situasjon, også får makten til å forklare hva som er løsningen på problemet (1). På «foretaksspråk» var Linds viktigste forslag å utforske muligheten for «å endre fra små og sårbare til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer». På dagligtale: å legge ned visse deler a v tilbudet ved lokalsykehus, om ikke hele sykehus. Problemforståelsen må også ses i sammenheng med Helsepersonellkommisjonens utredning «Tid for handling» som ble publisert den 2. februar 2023, altså kort tid i forkant av Marit Linds tidligere nevnte kronikk og forslag. I korte trekk beskriver denne rapporten at selv om det samlede behovet for helsetjenester i befolkning kommer til å øke i framtiden, kan vi ikke øke andelen sysselsatte i den offentlige helsetjenesten tilsvarende, begrunnet i påstanden om at andre næringer vil motsette seg dette. Det konkluderes derfor med at man i stedet vil ha behov for en ny funksjons- og oppgavedeling i helsetjenesten. Denne utredningen har i etterkant møtt massiv kritikk, blant annet for misvisende bruk av statistikk. Før den endelige behandlingen av både Helsepersonellkommisjonens og Sykehusutvalgets utredninger munner ut i en Nasjonal helse- og samhandlings- plan i 2024, har altså helseminister Kjerkol valgt ut Helse Nord som et «testforetak» for denne problemforståelsen. Gammel argumentasjon i nye klær I et lekket internt dokument (2) og i et møtereferat fra 26. oktober 2023 (3) fra Helse Nords arbeidsgruppe som ser på akutte- og planlagte funksjoner ved sykehusene, viser en oversikt at det skal vurderes to alternative scenarioer ut- over det eksisterende null-alternativet. I varierende grad beskriver disse alternativene en nedleggelse av fødestuer og hele eller deler av akuttfunksjonen ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ved minst ett ikke-navngitt Helgelandssykehus. I møtereferatet beskrives det videre at flertallet i gruppen ønsker seg det mest sentraliserende alternativet, riktignok med noen få justeringer. Kampen om lokalsykehusene er ikke ny. Det har over lengre tid vært ønskelig fra det sentrale helsebyråkratiet å sentralisere akuttfunksjoner ved norske lokalsykehus. I tidligere helseminister Høies Nasjonale helse- og sykehusplan 2016–2019 var det originalt lagt frem som en retningslinje at et sykehus burde ha et opptaksområde på minimum 60 000 innbyggere for å beholde Hva skjer med sykehusene i Nord-Norge? På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet fikk styret i Helse Nord den 9. november 2022 i oppgave å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen i den nordligste helseregionen, samt å få kontroll over økonomien i det regionale helseforetaket. Dette var begrunnet ut fra flere år med negative økonomiske resultater ved flere helseforetak i Helse Nord. Av Iver Lars Håvard Koppen, medisinstudent ved Universitetet i Oslo og harstadværing
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy