OVERLEGEN 4-2023 13 akuttfunksjoner i kirurgi, for å sikre volum og kompetanse. Få akuttsykehus i Helse Nord har i dag et slikt pasientgrunnlag, men grunnet vurderinger basert på avstander og klima, har følgelig slike nedleggelser vært unngått inntil nå. Med sin langstrakte geografi og et sparsomt og spredt bosetningsmønster har derfor Helse Nord av historiske årsaker åtte av de 13 minste akuttsykehusene i Norge (4). Dette medfører at Helse Nord binder opp en større andel av fagfolkene sine i vaktberedskap, noe som selvsagt blir kostbart når man har måttet benytte seg av vikarbyråer for å få bemanningen til å gå opp. Løsningen blir likevel den samme lavthengende frukten som de fleste omstillingsprosesser i nyere tid benytter seg av: sentralisering. Bakgrunnen for denne strategien fremstår på mange måter som en form for fallitterklæring hvor man forsøker å samle de allerede tilgjengelige fagfolkene på større og færre enheter. En slik løsning forutsetter at helsepersonell i regionen er villige til å bosette seg på nye steder. I tillegg forutsetter det at det finnes nødvendige og tilgjengelige fysiske ressurser som kan tas i bruk ved de større sykehusene, som blant annet pasientrom og operasjonsstuer. Men hva kan for eksempel forhindre en jord- mor ved en mulig nedlagt fødestue i Lofoten i heller å søke jobb i kommunen, i stedet for å flytte hjemmefra til et nytt sted? En «broxiansk» helsepolitikk For å parafrasere den nord-norske sosiologen Ottar Brox bør heller enhver omstillingsprosess i regionens største arbeidsgiver og virksomhet ta utgangpunkt i hva fagfolkene våre faktisk kan oppleve som en kvalitativ forbedring i deres arbeidshverdag – i hvert fall når problemstillingen er mangel på fagfolk. Som helseminister Kjerkol stadig gjentar, starter og slutter vår felles helsetjeneste med fagfolkene våre. Dersom man velger et annet utgangspunkt, står man i fare for å ende opp med en virkelighetsfjern helsepolitikk hvor man bare tar retoriske, men ikke reelle hensyn til de lokale forholdene og egenarten som er nødvendig for å forstå utøvelsen av helsetjenester i Nord-Norge. Dette vil selvsagt ikke motvirke en manglende rekruttering og samtidig lekkasje av fagfolk. Avslutningsvis må man også slutte med å fremstille store politiske spørsmål som apolitiske, tekniske spørsmål, hvor fokuset i for stor grad dreier seg om å oppnå et positivt økonomisk resultat. Disse må nettopp presenteres som politiske spørsmål for at man skal forstå at det faktisk finnes alternativer, slik at man dermed kan få en reell diskusjon om hva som bør skje med sykehusene i Nord-Norge. • Referanser 1. Clemet, K. Problemformuleringsprivilegiet. Civita, ideer. https://civita.no/ blogg/problemformuleringsprivilegiet/. Hentet 09.11.23 2. Andersen, B., et al. Hemmelig dokument: Ser på muligheten for å fjerne flere akuttsykehus i Nord. https:// www.nrk.no/nordland/internt-dokument-i-helse-nord_-ser-pa-muligheten-for-a-fjerne-flere-akuttsykehus-1.16564809. Hentet 09.11.23 3. Helse Nord. Under «Møteinnkallinger og referater». 20231026 Godkjent referat arbeidsgruppe 1 akutte og planlage (elektive) funksjoner https:// www.helse-nord.no/endring-og-omstilling-i-helse-nord/arbeidsgruppene-i-utredningen-av-funksjons--ogoppgavedeling/ arbeidsgruppe-1-akutte-og-elektive-funksjoner/. Hentet 09.11.23 4. Helse Nord. Styresak 11-2023 Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord. https://www.helse-nord.no/arrangementer/styremote-i-helse-nord-rhf-23-februar-2023. Hentet 09.11.23 Dronefoto: Nordlandssykehuset©
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy