OVERLEGEN 4-2023 16 ARBEIDSMILJØ Selvmord er et folkehelseproblem. Årsaksforholdene er sammensatte, og fortsatt ufullstendig forstått. Selvmord etterlater familie og nærstående i sorg og fortvilelse, avmakt og til og med sinne. Ikke minst etterlater det mange ubesvarte spørsmål. Selvmordet til den unge legen Maiken Schultz i juni, satt i sammenheng med en uholdbar arbeids- situasjon, har berørt alle oss som jobber i helsetjenesten og ført til en nødvendig debatt om legers arbeidsvilkår. Bekymringsfull utvikling Leger har vært kjennetegnet ved en høy jobbtilfredshet. Forskning fra legeforskningsinstituttet (LEFO) har vist at legers jobbtilfredshet har hatt en negativ utvikling i løpet av de siste ti årene (1). Dette tyder på at noe er i endring. En debatt av dette omfanget er likevel ny i Norge. Internasjonalt pågikk det allerede flere år før koronapandemien en diskusjon om endringer i legers arbeidsvilkår som vekket bekymring for både legers helse, pasientsikkerhet og at flere forlater yrket (2). Utbrenthet Sammenhengen som flere har undersøkt og forsøkt å forstå, er forholdet mellom legers arbeidsbelastning og fenomenet utbrenthet. Verdens helseorganisasjon, WHO, har definert utbrenthet som et syndrom som skyldes kronisk jobbrelatert stress som ikke har latt seg mestre (3). Tilstanden kjennetegnes ved en opplevelse av ut- mattelse, depersonaliseringsfenomen/ likegyldighet og redusert prestasjonsevne (4). En større systematisk oversiktsartikkel fant variasjon i forekomst mellom 0-85 prosent (5), noe som gir grunn til å være kritisk til diagnosens validitet og fortolke resultater i forhold til forekomst med forsiktighet. På tross av denne innvendingen, mener jeg at omfanget av studier som påviser utbrenthet blant leger på tvers av alder, kjønn, spesialitet og i de flest vestlige land, er av betydning. Mulige årsaksforhold Leger har tradisjonelt hatt en høy arbeidskapasitet, jobbet mye og vært villige til å strekke seg svært langt for å gi best mulig behandling til pasientene de har ansvar for, og likevel skåret høyt på jobbtilfredshet. Det er liten grunn til å tro at det er noen vesentlig endring i legers arbeidskapasitet i løpet av de siste årene. Derimot har det i økende grad vært spekulert i om endringene vi nå ser i legers jobbtilfredshet, forekomst av utbrenthet og søknad vekk fra yrket har sammenheng med de større helsereformene, innføring av elektronisk pasientjournal og en profesjonsrolle i endring (1, 6). Legers autonomi i spill? Leger er i stor grad indre motivert, og legerollen har vært kjennetegnet ved #Legermåleve: En nødvendig debatt om legers arbeidsvilkår Vi ser en endring i legers jobbtilfredshet, økende grad av utbrenthet og søknad vekk fra yrket. Det må vi gjøre noe med. ›› Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger Av Helle K. Schøyen, administrerende direktør ved Stavanger universitetssjukehus (SUS)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy