OVERLEGEN 4-2023 33 Strukturar Ansvaret for utdanning av legar ligg forankra i helseføretaka. Det er eit leiar-ansvar å sørge for at rammene og strukturen for undervisning, vegleiing og oppfølging av kandidatar ivaretas. Kor gode er avdelingar til å prioritere fordjupingstid når drift og fulle postar skal skjøttes? Er vegleiarar gode førebilete med avsett tid til vegleiing uavhengig av eigen arbeidsmengde? Kandidatar kan søke råd hos fagforeininga ved spørsmål. Det kan til dømes vere til støtte å ha med tillitsvalgt på møter der eignetheit er tema. Ved alle godkjende utdanningsinstitusjonar, skal det vere utdanningsutvalg beståande av over- og underordna leger. Vonaleg er dette eit godt samarbeidsforum kor den vanskelege vegleiinga er eit naturleg tema. Felles ansvar Til sjuande og sist er det vegleiar sitt ansvar å godkjenne eller underkjenne den kliniske tenesta til kandidaten. Men begge partar må tole å ta opp ubehagelege tema, og vere open for refleksjon kring eige bidrag til situasjonen. Pasientar, kollegaer og ikkje minst kandidatar sjølv er tent med at kandidatar får ærlege tilbakemeldingar, sjølv om det betyr ei vegleiing bort frå spesialiteten. Dette er eit ubehageleg og tøft tema å snakke om. Men det er naudsynt å snakke om det. Vi har eit felles ansvar for å snakke om det. Kanskje er det altfor lite fokus på korleis ein skal takle slike situasjonar, eller stå i slike kjensler? So når er du ueigna i faget? Eit stort spørsmål som vi må våge å tematisere meir om. • « Haukugla» Blir #legermåleve misbrukt? Skjebnen til Maiken Schultz, småbarnsmoren og LIS-legen som tok selv- mord har rystet både leger og ledere, inklusive helsepolitikere. De uholdbare arbeidsbetingelsene, med stort arbeidspress, kombinert med store forventninger til hva man skal prestere og samtidig frykt for å gjøre feil, er det viktig å få frem i lyset. Ingen skal kritisere Maiken for hennes handlemåte, eller samboeren, Stig sitt valg om full åpenhet. Men, og det er alltid ett men. Med dette utgangspunktet blir diskusjon vanskelig, fordi den nettopp kan oppfattes som kritikk av Maiken eller Stig. Vi vil allikevel prøve å løfte diskusjonen over på et mer overordnet nivå. Helseminister Kjerkhol skriver: Fagfolkene er gullet i helsetjenesten vår. Samtidig bruker hun helsepersonellkommisjonens rapport til å si at vi må gjøre mer med færre folk. Hun sier også at nye sykehus i Oslo skal føre til at man frigjør fagfolk til resten av landet, dog uten at det blir mindre å gjøre i Oslo, stedet i landet med raskest økende befolkning. Arbeidsgivere rundt om i landet sier nå opp tjenesteplaner, med begrunn- else i #legermåleve, Men de løser ikke problemet med manglende sammen- heng mellom (lege)ressurser og oppgaver, de lager bare øktene kortere, så egentlig gjør de vondt verre. Kravet om strammere håndtering av avvikene fra arbeidsmiljølovens verne- bestemmelser, også fra egne rekker kan være riktig ett sted, men føre til for eksempel helgevakt hver andre helg på mindre sykehus med liten arbeidsbelastning pr vakt, noe som på sikt vil svekke rekrutteringsevnen og muligheten. Vestre Viken lager kurs for yngre leger i å ta vare på seg selv i legerollen, og «Å hjelpe leger til bedre helse og arbeidshverdag» som direktøren der sier til Dagens Medisin. Hjelper det når de ikke får gjennomføre de obligatoriske kursene av økonomiske grunner? Kravene til høyt tempo i utredning, behandling og utskriving, økt dokumentasjon, redusert eller manglende merkantil støtte, en selvfølgelig rett til å avspasere eller få betalt for overtid, men aller viktigst en mulighet til å gjøre en god jobb innenfor arbeidstid, til å konferere med andre, til å lese seg opp og til videre- og etterutdanne seg burde være et minimum. Og til slutt: Hva gjør universitetene? Nye leger kommer ut livredde for å gjøre feil. Er medisinerstudentene utsatt for skremselspropaganda gjennom studiet? Jobben til ein vegleiar, er å lede veg, styrke faget og sikre at kandidaten gjer ein forsvarleg jobb i møte med pasientar eller andre medisinske prosedyrar.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy