OVERLEGEN 4-2023 34 ›› For noen år siden skrev jeg noen råd til ferske kolleger på yngreleger.no, som ble lest av mange. Jeg har forsøkt å tilpasse rådene til mine overlegekolleger, og håper det kan være en vennligsinnet påminnelse om refleksjon over rollen som overlege. Råd til en erfaren lege Det er mange år siden du første gang tok på deg legefrakk og lurte på hvor stetoskopet best hører hjemme. Tidene har forandret seg, du har forandret deg, og det er ikke alltid slik at sykehuskaffen varmer i høstmørket. Stetoskopet henger på en knagg, du er tross alt overlege. Det er tett på det fineste man kan være. Av Oda Solheim Hammerstad, styremedlem i Overlegeforeningen Foto: Overlegeforeningen/ Thomas B. Eckhoff 1: Du er en faglig leder, så vel som et faglig og menneskelig forbilde for dine yngre kollegaer. Man skal ikke kimse av den påvirkningskraft som ligger i en god mentor. Vi kan alle referere hva professor sånn-og-slik sa i forelesning på studiet, og vi husker godt at vi strevde med å skjønne hva i huleste som feilte pasienten på undersøkelsesrom nr 3. Ikke minst husker vi den veilederen vi savner, og den kollegaen vi gjerne skulle ha kasta ut av vinduet. Det er lett å se verden fra sitt eget ståsted. Du er travel, dette burde være en grei sak, du har gitt beskjed, hvorfor spør vedkommende igjen? Her kommer mitt råd. Du kan ta det som en tillitserklæring, kollegaen din stoler på din kunnskap og din vurdering, og du svarer vennlig: «Ja, nå skal du høre…». Gi gode beskjeder, i en høflig tone. Forklar din vurdering, del tankegangen, spør om det var forståelig. Dårlig tid? Gjør det allikevel, om det så er dagen etterpå. Det er samlet sett effektivt, dekker veiledningsbehovet og gjør at du er ett skritt nærmere en veileder neste generasjon husker som et forbilde, både som menneske og som lege. 3: Du er overlege fordi du kan noe, fordi du har opparbeidet deg kunnskap, kompetanse og erfaring. Det kan forvaltes på en god måte, og aller viktigst i møte med kolleger og pasienter. Er det slik at en overlege skal kunne alt? Selvsagt ikke! Hvertfall ikke på stående fot. Vi må holde oss oppdatert, slå opp i litteratur og retningslinjer, og diskutere med kolleger. Ingenting er farligere i pasientbehandling enn en verdensmester uten evne til kritisk selvrefleksjon. Det gjør deg faktisk bedre, i følge litteraturen. Det ligger styrke i å se seg selv i kortene. Du trenger trygghet og stødighet til å være den beste versjonen av deg, som lege og som kollega. 4: Du er verken best eller verst i verden, det er helt ok å være helt vanlig. Jeg vil faktisk slå et slag for helt vanlig. Det er de uvanlige legene som havner på forsiden av avisa. De færreste av oss trives der i noen særlig grad. 5: Du er ikke hevet over vanlig oppførsel på arbeidsplassen. Heldigvis så er de fleste av oss faktisk helt vanlig utstyrt med sosiale antenner og empati. Så ikke vær den personen folk gruer seg for å snakke med. Det gjør deg ikke kul, bare teit. 2: Hils på alle, alltid. Samma søren hvem de er og hvem du er. Jamfør punkt 1, vær et forbilde.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy